Voldtekt er vanligere enn vi liker å tro. Nye sjokktall viser at én av ti kvinner er blitt voldtatt. Kunnskap om voldtektsmannen er viktig for å forebygge et alvorlig samfunnsproblem.

Politiadvokat Marianne Høyer har ledet arbeidet med å kartlegge voldtektssituasjonen i Sør-Trøndelag. Kartleggerne har gått inn i 50 voldtektsdommer og sett på hva slags bakgrunn gjerningsmennene har. Foto: Therese Alice Sanne, Adresseavisen

Forrige uke fikk regjeringen overlevert en ny studie av vold og voldtekt i Norge. Den høye forekomsten av voldtekt er nesten ikke til å tro. 9,4 prosent av alle kvinner og 1,1 prosent av alle menn sier de er blitt voldtatt. Halvparten av ofrene er svært unge, under 18 år.

Tallene burde likevel ikke overraske. Tidligere har Adresseavisen skrevet om at hver tiende tenåringsjente er utsatt for voldtekt. Dette stammer fra en kartlegging forskere ved NTNU har gjort ved videregående skoler i Sør-Trøndelag. En rekke andre studier viser at dette er et stort og omfattende samfunnsproblem. Men om ikke tallene er nye, så er de like fullt sjokkerende. Voldtekt rammer langt flere enn vi liker å tro.

Like trist som at hver tiende kvinne er utsatt for voldtekt, er tanken på hvor mange menn som er voldtektsmenn. Vi trenger mer kunnskap om hvem voldtektsmannen er og hvorfor han voldtar. Rapporten fra Sør-Trøndelag politidistrikt kaster lys over et tema vi vet lite om. De fleste som begår voldtekt er kjenninger av politiet. De er tidligere straffedømt og har ofte egne erfaringer med vold eller overgrep. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette gjelder anmeldte voldtekter. De aller fleste voldtekter anmeldes ikke.

De fleste voldtekter begås ikke av kjenninger av politiet, men av kjenninger av offeret. De er gjerne venner, kjærester, ekskjærester, kolleger og bekjente. Det er disse voldtektene som oftest ikke blir anmeldt. Politiet ser også en betydelig økning i festrelaterte voldtekter. Ofrene er gjerne unge, og det er ofte rus involvert.

«Bare» ti prosent av voldtektene er overfallsvoldtekter. Det er disse som får vår oppmerksomhet. Unge jenter advares mot farlige menn, og salget av pepperspray øker. Men mot de aller fleste voldtektene er ikke pepperspray til særlig hjelp. Flere har etterlyst mer holdningsskapende arbeid i skolene og nasjonale kampanjer mot voldtekt. Vi snakker med døtrene våre om grensesetting og det å si tydelig nei. Hvor mange foreldre snakker med sønnene sine om det samme?

Voldtekt er fortsatt et skambelagt tema. Veldig få ofre søker medisinsk hjelp eller anmelder forholdet. Mange forteller det ikke til noen, men holder det skjult. Ofte klandrer de seg selv for det som skjedde. En gjennomgang av voldtektssaker i rettsapparatet viser at myter og oppfatninger om seksualmoral får betydning for utfallet. Grumsete holdninger hindrer jenter i å anmelde voldtekt og overgrep.

Det burde være en prioritert politisk oppgave å få bukt med en svært ond sirkel. Én av ti opplever voldtekt, men kun ett av ti offer anmelder saken. Det blir ikke bedre av at svært få anmeldte voldtekter ender med domfellelse. Voldtekt rammer mange, men sannsynligheten for å måtte stå strafferettslig til rette for voldtekt er liten. Dette krever handling også etter at sjokkbølgene har lagt seg og avisene slutter å skrive om det.

Snart kommer det et nytt 8. mars-tog nær deg. I år burde valget av parole være enkelt.