Surrende humler er lyden av barndommens somre. Det kan fort bli med minnene.

Summe-dugnad: Bestanden av humler og bier faller faretruende. Nå har kjøpesenteret Byhaven blitt fadder for to bikuber. Firmaet Bieffekten, som passer biene, holder til i Trondheim og ledes av Sigrid Bakken Døsvik. Foto: RICHARD SAGEN, Foto: ©RICHARD SAGEN, Adresseavisen, +47 95198665

Nedgangen i antall humler og bier er faretruende. Forskerne mener Europa mangler sju milliarder bier. Stadig flere arter forsvinner fordi de mangler mat og hjem. Nå oppfordrer myndighetene oss til å gjøre hagene våre mer humlevennlige. I Oslo arrangeres det humlevandringer. I Trondheim har et kjøpesenter blitt fadder for honningproduserende bier. Aldri før har så mange brydd seg om insektenes ve og vel.

To bikuber på Byhavens tak skal gi blomstring i byens blomsterkasser og parker. I god sakte-TV-tradisjon skal vi kunne følge med på livet i bikuben – minutt for minutt, summ for summ. «Rooftop beekeeping» er en internasjonal trend for mer levende bymiljø og truede biearter. Både i London, New York og Tokyo blir det anlagt urbane bikuber på hustakene. Byene må være med på dugnaden for å redde biene.

Bestanden av honningbier har gått kraftig tilbake i mange land. Det høres kanskje ikke ut som noe problem. De stikkende små beistene er vi så visst ikke lært opp til å like. Bier stikker og humler brenner. Men humler er mer livsviktige enn livsfarlige for oss mennesker. Det minst alvorlige vi kan miste er sommerfølelsen. En stor del av maten kan vi takke bier og humler for. Hver gang vi tar en kopp kaffe, kunne vi synge «humla mi, jeg takker deg ...».

Bier og humler er avgjørende for pollinering av mange planter. De hårete flygerne kan samle opptil 15 000 pollenkorn. De er svært viktige for verdens matproduksjon. I mer enn halvparten av alle europeiske land er det for få honningbier til å pollinere avlingene. Vi mennesker løsriver oss stadig mer fra naturen, men får igjen og igjen bekreftet at vi er en del av økosystemet. Vi trenger humler, i alle fall hvis vi vil ha mat.

Bie-krisa har allerede rukket å komme til mitt kjøkken. Selv om jeg har knegått min lokale kjøpmann, får jeg ikke lenger tak i norsk honning. Færre birøktere og dårlige år har skapt «honningkrise». Birøkterne er kanskje omsvermet, men yrket vinner likevel ikke noen popularitetskonkurranse. I år er den norske honningproduksjonen så godt som halvert. Produsentene har gått til det dramatiske skritt å rasjonere honning til butikkene.

I våre perfekte, striglede hager er det dårlige levekår for insekter. Både plantevernmidler, klimaendringer og tap av naturlige leveområder truer bestanden. Humler og bier mistrives i de stadig mer ensidige, men akk så effektive landbruksområdene. Samtidig er det nettopp humlene som sørger for blomstringen, som vi så gjerne vil ha. Alt henger sammen med alt.

Trøsten er at små ting hjelper. Selv de minste hageeierne kan gjøre livet lettere for våre små hagegjester. Hos meg blir jobben enkel – humlene elsker nemlig løvetann.