Noen måker leter etter gull i en søppelkasse. Trikken humper forbi en folketom gate. På en enslig benk er det bare løvetanna som blomstrer. Det er lite som minner om Barcelona og Berlin når man rusler i Kongensgata en ettermiddag i juni. Skjønt potensialet er så absolutt tilstede.
Noe av det beste med Midtbyen er alle de trivelige kafeene. Det kunne godt vært flere. Særlig når sola skinner og værsjuke trøndere trekker ut i gatene. Det er hyggelig med de store uteserveringene, men de er på langt nær like sjarmerende som de små. Hvor du og avisa kan være eneste gjest uten å føle deg det minste alene.
Små kafeer er sjelden pengemaskiner. Det er andre ting enn høy lønn og stort utbytte som driver eierne. De vil gjerne skape møteplasser, små pusterom i hverdagen for byens borgere. Summen av disse er den byen vi ønsker oss, med liv og røre på gater og torg.
I dag opplever en del små kafeer at det blir for dyrt å sette ut et kafébord eller to. Gateleia de må betale til kommunen er den samme, om du driver big business eller mer eller mindre på dugnad. Kvadratprisen er fast. Særlig rammer dette kafeer i byens ytterkant. På Nordre og Bakklandet, hvor folk flest ferdes, er det attraktivt nok. Men det kunne gjerne myldret litt mer i Kongens gate, på Møllenberg, på Hospitalsløkkan og i Olav Tryggvasons gate. Trondheim hadde blitt en rikere by med flere små fortauskafeer.
Forrige uke tok Venstre-politiker Trond Åm opp saken i bystyret. Han ønsker at kommunen skal gjøre det rimeligere for små kafeer å ha fortausservering. Det mangler ikke på faglige innvendinger fra byråkratiet. For dyrt. Uhåndterbart. Juridiske betenkeligheter. Urettferdig. Konkurransevridende. Prinsippene folkens, prinsippene.
Jeg er i utgangspunktet en varm forsvarer av de såkalte ansiktsløse og stivbeinte byråkrater. Jeg skjønner at regler ikke kan endres med et pennestrøk, hvor fristende det enn måtte være. De har mange hensyn å ivareta. Like fullt, skal vi få det til å myldre i byen vår, så må nytenkning til.
Trond Åm fikk Bystyret med et stykke på vei. Kommunen vil nå utrede å redusere eller fjerne gateleia. Det finnes sikkert mange andre måter å innrette gateleia på, om vi virkelig vil. Saken er kanskje ikke stor, men viktig nok. Den er en av de mange nye ideene vi trenger for å gjøre Trondheim til en mer attraktiv by.
Jeg vet hva jeg verdsetter mest når jeg besøker andre byer. Domkirker og museer er vel og bra. Det er likevel de små oasene, gatekafeen og den lille pittoreske restauranten, som får meg til å lengte tilbake.