Jonas Gahr Støre har problemer med å lade elbilen. Et større problem er at han ikke er folkelig.

Mormor vokste opp i Vesterålen, der familien livnærte seg av fiske og jordbruk. Som ung kvinne fikk hun jobb i Telegrafverket og flyttet til Trondheim. Her stiftet hun familie, bygde hus og senere ei hytte av plankene som ble til overs. Frem til pensjonsalder jobbet hun hver dag i toppen av Nordre gate. Jeg hørte henne aldri klage. Hun sto opp om morgenen, kokte rød Coop-kaffe og tok bussen til sentrum. Ved hvert eneste valg stemte hun Arbeiderpartiet.

Slik var det før. Men nå er nå. Telegrafverket i Nordre er for lengst blitt et kjøpesenter med ungdommelig profil. Og sosialdemokratiets fremste representant i Norge er en Jøtul-arving fra Oslos vestkant. I helga snakket Jonas Gahr Støre ut. Han og kona Marit Slagsvold har nemlig gått i parterapi. Det var hovedoppslaget i VGs papirutgave og tema hos Fredrik Skavlan.

Slagsvold er gestaltterapeut og har skrevet en bok om relasjoner. Den lanseres nå. Paret har ikke tidligere gjort mange intervjuer sammen, men boka gjorde timingen god. Kanskje øynet Aps rådgivere også en mulighet for å vise at Støre er et menneske av kjøtt og blod. Han oppfattes ofte som kunnskapsrik, men ganske fjern og opphøyd.

Derfor handlet intervjuene med Støre og Slagsvold om dem selv. Paret har opplevd «situasjoner hvor det har smålugget», fortalte de til VG. De har gått i terapi fordi de ønsker «påfyll». Støre er lys og Slagsvold er mørk, røpet de hos Skavlan. Hun har hatt fødselsdepresjoner, mens han har hatt problemer med å legge fra seg mobilen. Han har også hatt problemer med å lade elbilen. De har kjeklet om denne skal være full- eller lavladet.

Men det handler om å se hverandre, slo paret fast. I de tusen hjem handlet det om å se dem utenifra. Støre og Slagsvold har «nå er nå» som sitt felles motto. Og Jonas Gahr Støre som tillitsmann i det norske sosialdemokratiet er definitivt «nå».

I 2016 er Norge et merkelig sted. Vi er rike, men forskjellene øker. Den femdelen som har høyest inntekt, opplevde at inntektene gikk opp med 98 prosent mellom 1986 og 2013, ifølge NAVs siste fattigdomsrapport. For den femdelen med lavest inntekt, økte den bare med 68 prosent. Andelen med vedvarende lavinntekt økte fra 7,7 til 8,6 prosent mellom 2011 og 2013, står det i den samme rapporten.

Samtidig er det mange i Norge som møter helt reelle utfordringer i sin hverdag. I de store byene er boligmarkedet på avveie. I mange regioner er jobbmarkedet trangt. Det offentlige velferdstilbudet er ikke alltid så bra som det bør være. I media denne helgen snakket imidlertid Aps statsministerkandidat om gestaltterapi som påfyll mot samlivets smålugging.

Som om uenighet om elbillading ville gjøre ham folkelig. Eller som om avsløringen av de små samlivsutfordringene på solsiden ville tydeliggjøre ham som et alternativ til dagens mørkeblå regjering.

Mormor stemte Ap fordi hun følte tilhørighet og takknemlighet. Partiet hadde gjort hennes sosiale reise mulig. Hun bygde landet. Og ønsket det samme for andre som for seg selv. Fredag kveld ble jeg bekymret for om hun ville ha slått av fjernsynet, hadde hun vært i live i dag.

Kanskje var det likevel noen som slo seg på låret og lo i gjenkjennelse av Støres beretninger fra samlivet. Kanskje er det disse menneskene som glemmer å hilse på vaskedama på jobben? Aps velgergruppe er ikke lenger noen norsk arbeiderklasse, men folk med trygge middelklassejobber i offentlig sektor, slik daglig leder Andreas C. Halse i Svenssonstiftelsen påpekte i forrige uke. Og Jonas Gahr Støre er ikke så veldig folkelig, selv om han prøver.

La oss likevel la tvilen komme den velbeslåtte partimannen, som bare av og til flagger på 1. mai, til gode. Det kan jo hende han bare hjalp kona med å lansere ei bok.