- Jeg står her med min tvil og min tro. Dere får ta meg som jeg er.
Anledningen var ikke et møte med valgkomiteen i Arbeiderpartiet. Nei, stedet var Erkebispegården, der Jonas Gahr Støre (53) en dag i mai var på «signingsferd» til Trondheim og møte med landets biskoper.
Han har fortalt hvordan han har tvilt og trodd seg frem til å si ja til utfordringen om å bli Arbeiderpartiets leder. Det gir bibelske assosiasjoner å se for seg Jonas, ikke i hvalens buk, men på en fjelltopp ved Hallingskarvet si «Ja, jeg vil» ut i kosmos. Da hadde han først gått en lengre skitur for seg selv og tenkt gjennom saken, har han selv fortalt.
Møtet med biskopene var tilfeldigvis noen få dager etter at valgkomiteen la frem sin enstemmige innstilling. -Han er sosialdemokratiets fremtid, sa Martin Kolberg, leder i valgkomiteen. Han er den første Ap-lederen som blir valgt enstemmig og uten motkandidat. Hans manglende arbeiderklassebakgrunn og hans formue i 40 millionersklassen er forsøkt brukt imot ham, men det har prellet av.
Han er ikke født inn i Arbeiderpartiet, han har valgt partiet fordi han har tro på sosialdemokratiet. Han har sin vestkantoppvekst til felles med Jens Stoltenberg. Det som skiller dem, er at Jens' familie tilhørte Ap-tradisjonen. Som politikere er de ulike. Jens er den pragmatiske, jordnære sosialøkonomen med kalkulator og Excel-ark. Jonas er den ideologisk orienterte retorikeren med sans for symboler og visjoner.
Sammen med Hadia Tajik er han blitt Aps trosalibi. Mer enn andre Ap-politikere snakker de to om troen som en kraft i enkeltmenneskers liv. Hadia, som kanskje blir hans ene nestleder, er muslim. Selv er han medlem av den norske kirke. Men han blir bevisst uklar når han snakker om sin egen tro. Han tror på sosialdemokratiet, sa han til biskopene. Han tror også på at religion og politikk ikke hører sammen, men han forstår at religion og verdispørsmål kan være sterke fenomener i samfunnet. Han har vært olsokprofil på Stikestad og vandret pilegrimsleden inn til Nidaros sammen med kronprinsparet.
Han er god venn med KrF-leder Knut Arild Hareide. Mange er opptatt av om dette skal føre Ap nærmere Kristelig Folkeparti. Jens Stoltenbergs frierier gikk ikke så bra, KrF havnet som støtteparti i den blå folden. Men på lengre sikt kan personlige sympatier, god kjemi og gjensidig respekt bygge politiske bånd, det har vi også sett tidligere.
Der Jens Stoltenberg kan være folkelig og humørfylt, virker Støre mer reservert, men samtidig lyttende og respektfull. Han omgir seg med en usynlig mur som kanskje er en beskyttelse han trenger. «Jeg blir iaktatt hele tiden. Det er ikke rom for å snuble. Derfor får jeg et sterkt behov for å beskytte meg og mine», sa han nylig i et intervju med VG.
Dannelsens distanse kan bli en god teknikk å ty til når han skal håndtere fagforeningsbossene i LO: En ting er den joviale LO-leder Gerd Kristiansen, noe annet harde negler som forbundslederen i Industri Energi, Leif Sande. Han sa nylig til Klassekampen at Gahr Støre måtte ta seg en tur ut i industrien for å lære. Det er ikke bare bare for mannen med de riktige miljøstandpunktene å snakke varmt om klima og reduserte CO2-utslipp, når miljøinteressene kommer i konflikt med nærmere 300 000 arbeidsplasser i oljeindustrien og tilliggende herligheter.
Kanskje kan det hjelpe på hans posisjon i fagbevegelsen om han heretter husker å flagge 1. mai og kler seg i den rødrutede skjorta han nylig opptrådte i på tv? Den kunne vært hentet rett ut av klesskapet til den gamle Ap-høvdingen Haakon Lie. Ellers skeier han aldri ut med grovt folkelig klesdrakt. Han fremstår alltid velkledd med dress og matchende slips, pen på håret, slank og veltrent etter treningsturene på ski og med joggesko. At han tilhører landets absolutte elite forteller også det faktum at han, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit går i runde fødselsdager hos hverandre.
Han er Mr. Perfect himself. Sin formue har han etter oldefaren som en gang eide og drev Jøtul fabrikker. Han vokste opp på beste vestkant, er strengt og borgerlig oppdratt i en familie som ikke var kjent for å flashe med sin rikdom. Studiene ved et eliteuniversitet i Paris gjør at han snakker perfekt fransk. Han har vært kjæreste med kona, Marit Slagsvold, siden gymnastiden, sammen har de tre sønner. Han har tatt sine pappaoppgaver alvorlig, og har vært oppmann både for fotballag og skigruppe i idrettslaget Heming.
De som kjente ham i ungdomstiden, beskriver ham som en seriøs, veloppdragen ung mann med legning for det filosofiske. Etter studietiden var han med i gruppen av unge samfunnsvitere og økonomer som i 1987 utga boken Scenarier 2000. Den skisserte ulike modeller for mulige retninger for samfunnsutviklingen i årene fremover. Lest i ettertid vil vi se at mange av tankene slo til, andre ikke. Senere er det blitt flere bøker, både om samfunnsutvikling og utenrikspolitikk.
Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1995 og ble spesialrådgiver hos statsminister Gro Harlem Brundtland. Da hun ble sjef for Verdens helseorganisasjon, fulgte Jonas med som stabssjef. Sammen med Jens Stoltenberg var han en av Gros gutter. Den unge mannen med det krøllete håret er blitt en tynnere og litt mer gråhåret utgave av seg selv.
Gahr Støre stortrivdes som utenriksminister for de rødgrønne fra 2005. Han var den mest populære politikeren i regjeringen, og fikk alltid en femmer på terningene i regjeringens karakterbøker. Den pene og velutdannede mannen gled godt inn sammen med «dear Condi» (USAs tidligere utenriksminister Condoleezza Rice) og de store gutta. Han snakket om dialog og nordområdene og slapp å forholde seg til hverdagspolitikken. Den møtte han med full styrke da han ble helseminister i 2012 og skulle redde valget for de rødgrønne. Den krisefylte helsesektoren var en uriaspost, og regjeringens flinkeste statsråd skulle rydde opp. Han ble mer dratt i ansiktet, og fikk sine første firere på kommentatorenes terninger.
Han har kommet seg gjennom årene i rikspolitikken uten så mange skrammer. Den eneste ripen i lakken var historien med barndomsvennen, rederen og mangemilliardæren Felix Tschudi. Da det ble kjent at rederens prestisjeprosjekt, stiftelsen Senter for nordområdepolitikk, hadde fått tilsagn om seks millioner kroner i støtte fra UD mens Gahr Støre var utenriksminister, ble det bråk. Ellers var det en historie om noen uregistrerte afghanske tepper i entreen, men ellers har Mr. Perfect også vært Mr.Clean til fingerspissene.
Etter valgnederlaget i fjor har selv Jonas Gahr Støre måttet forholde seg til den hverdagslige politikken i Stortinget. Han trenger allround politisk erfaring når han når han skal lede partiet frem mot nye valg. Nå er han finanspolitisk talsperson for Ap. Det har vært intern kiving om hvem som skal bli hans etterfølger i den rollen. Det er nok bare småtterier mot den striden som kan ventes når partiet skal velge nestledere neste år.
Det er ikke noe parti i krise han overtar ledelsen av. På meningsmålingene er Ap igjen størst, men langt fra makten. Det store spørsmålet er om han vil endre partiet. Det fremstår i dag som et solid, men forutsigbart parti styrt av en ensartet gruppe menn i 50 årsalderen. Han har en stor fordel i at det ikke har vært noen kamp om hans lederkandidatur. Han tilhører ingen ytterkant av partiet, og han er populære langt utover partigrensene.
For å vinne nye velgere i nye samfunnslag som heller ikke har gammledags arbeiderbakgrunn, trenger et modernisert Ap nye visjoner og kampsaker. Med en sosialaristokrat ved roret seiler sosialdemokratiet inn i fremtiden.