Røntgenstråling er et fantastisk hjelpemiddel innen dagens medisin, både for å stille diagnoser og til ulike typer behandling.

Bildediagnostikken har gjennomgått en omfattende utvikling. Vanlig røntgen brukes fortsatt, spesielt til undersøkelse av skjelett og lunger, men er til liten hjelp ved sykdom og skade i andre organer, skriver kronikkforfatterne.

Denne revolusjonerende oppdagelsen har også bidratt til utvikling av andre bildemetoder som ikke er basert på røntgenstråling. I morgen, 8. november 2015, er det 120 år siden røntgenstrålene ble oppdaget av Wilhelm Conrad Røntgen. Høsten 1895 eksperimenterte Røntgen med elektrisk spenning i glassrør med fortynnet gass. Tilfeldigvis sto en plate med fluoriserende belegg i rommet, og platen lyste opp under forsøkene. Denne observasjonen forfulgte han i dager og netter med systematiske eksperimenter. Et av eksperimentene var bestråling av hans kones hånd i 15 minutter som resulterte i et uskarpt bilde av håndskjelettet – og verdens første bilde av menneskekroppens innside. Bildediagnostikken var født!

Oppdagelsen av røntgenstråler fikk gjennomgripende følger for diagnostisering og behandling av sykdommer og revolusjonerte den medisinske vitenskapen. Seks måneder etter oppdagelsen ble røntgen tatt i bruk i Balkankrigen for å finne kuler og benbrudd. I Norge ble det første røntgenapparatet installert i september 1897 ved Diakonisse-anstaltens Sygehus i Oslo. Få år etter Røntgens oppdagelse ble røntgenstråling også tatt i bruk til kreftbehandling. Røntgens geniale oppdagelse ga han Nobelprisen i fysikk i 1901.

Muligheten til å se inn i kroppen skapte stor offentlig oppmerksomhet og røntgenapparater ble også benyttet i underholdningssammenheng. Blant annet ble det laget myntapparater som ga publikum anledning til å se røntgenbilder av egne hender og føtter, og skobutikker tilbød røntgenbilder av kundenes føtter for å se om skoene passet. Etter hvert viste det seg at røntgenstrålene kunne gi alvorlige og i verste fall dødelige skader. Helsepersonell og teknikere som jobbet med røntgen fikk ofte stråleskadd hud og sår som ikke ville gro.

Virkningsmekanismene bak strålingens skadelige effekt var ennå ukjent og det var først oppdagelsen av DNA-molekylet i 1953 som gjorde det mulig å forklare mekanismene. Røntgenstråling kan endre egenskapene til DNA-molekylene, noe som i verste fall kan medføre kreft. Ved bildediagnostikk brukes svært lave stråledoser og kreftrisiko er derfor veldig liten. Ved kreftbehandling benyttes høyere doser og stråler med høyere energi, men her blir strålingens potensielt skadelige virkning utnyttet positivt. Målet er å «avlive» kreftcellene samtidig som det friske vevet rundt skånes i størst mulig grad.

Bildediagnostikken har gjennomgått en omfattende utvikling. Vanlig røntgen brukes fortsatt, spesielt til undersøkelse av skjelett og lunger, men er til liten hjelp ved sykdom og skade i andre organer. På 50-tallet ble ultralyd ble tatt i bruk ved undersøkelser av hjertet. Ultralyd er spesielt egnet til å kartlegge bevegelse og funksjon og har ingen kjent skadelig virkning. På 70-tallet fikk vi mulighet til å ta tverrsnittsbilder og etter hvert tredimensjonale bilder av kroppen med computertomografi (CT). Magnetisk resonans (MR) ble introdusert på 80-tallet, en bildeteknikk som gir svært detaljert informasjon om organer og vev og som heller ikke har kjente skadevirkninger på vev. Radioaktive isotoper (nukleærmedisin) brukes både i diagnostikk og behandling, fortrinnsvis av kreft. PET (positron emisjon tomografi) er en undersøkelsesmetode der radioaktive stoffer injiseres i pasientens blodårer. Eventuelle kreftsvulster tar opp radioaktive stoffer, og ved å måle strålingen fra pasienten kan man kartlegge kreftsvulster i kroppen. Kombinert med CT/MR får vi informasjon om både utseende og funksjon til organer og vev i en og samme undersøkelse. Det er viktig å være klar over at valg av undersøkelsesmetode må tilpasses sykdomstilstand og skade.

I bildediagnostikkens barndom håndterte legene apparatene selv. Med økende utbredelse ble det behov for dedikert personell til å operere og vedlikeholde apparaturen. I Norge var det først sykepleiere med tilleggsutdanning som håndterte røntgenutstyr, men den teknologiske utviklingen økte behovet for mer spesialisert personell. Oslo Kommunale Røntgenografskole startet en egen utdanning og i 1974 ble yrkestittelen radiograf etablert. I dag er det ca. 3300 registrerte radiografer i Norge, og de fleste arbeider med bildediagnostikk eller strålebehandling ved norske sykehus. Med en økende befolkning og ikke minst en økende andel eldre i befolkningen vil flere leve lenger med kroniske sykdommer og kompliserte sykdomsbilder. Behovet for både bildediagnostiske undersøkelser og strålebehandling for kreft vil øke. Regjeringen løfter fram helsetjenester av høy kvalitet, kompetent helsepersonell og god organisering av helsetjenester som viktige mål. For å nå våre nasjonale målsettinger trenger vi kvalifisert og spesialisert personell.

8. november er den internasjonale røntgendagen. Wilhelm Conrad Røntgen tok aldri patent på sin oppfinnelse fordi den skulle komme menneskeheten til gode. Det har den i høyeste grad gjort.