Det er ikke mulig å nå klimamålene som verdens land ble enige om i Paris, uten en storstilt bruk av karbonfangst og -lagring. Slaget om posisjonene står nå.
Klimaavtalen fra desember i fjor er historisk og har satt retningen en gang for alle. Verdens land er enige om å kutte i CO2-utslipp slik at den globale oppvarmingen begrenses til mellom 1,5 og 2 grader. For å nå målet skal de nasjonale kuttplanene skjerpes hvert femte år. Det vil ikke være mulig å begrense oppvarmingen til under to grader uten at karbonfangst og -lagring (CCS) tas i bruk i stort omfang. Det er eksperter som FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) helt enige om.
Slaget om posisjonene står nå. Frem til cirka 2030 vil energieffektivisering, en større andel fornybar energi og overgang fra kull til gass bidra med de største utslippskuttene. Deretter må CCS tas i bruk i stort omfang; både på fossile kraftverk, som det fortsatt kommer til å være mange av, og ikke minst på industriutslipp. For at dette skal kunne skje, må teknologien bli betydelig rimeligere og bedre utprøvd enn i dag. For å spille en rolle, må Norge ha de beste og rimeligste løsningene klare til bruk når verden trenger dem. Det krever intensiv satsing fram mot 2030. Slaget om posisjonene står nå.
Norge har over en tiårsperiode satset på CO2-fangst og lagring og har sammen med USA og Canada inntatt en ledende posisjon. Veien har ikke vært uten humper og motbakker, og vi må innrømme at vi ikke har kommet så langt som vi skulle ønske. Det rokker imidlertid ikke ved det faktum at teknologien nå er klar til å tas i bruk i fullskalaanlegg. Det er et viktig skritt videre!
Fullskala må til. Gassnova skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak. Gjennom forskningsprogrammet Climit støtter vi prosjekter som kan forbedre eksisterende teknologi eller bli fremtidens revolusjonerende løsninger. På verdens største og mest avanserte senter for CO2-fangst, Teknologisenteret på Mongstad, testes leverandørenes fangstteknologier i en skala som klargjør dem for fullskalaanlegg. Arbeidet som gjøres der er svært viktig for å få ned kostnadene, noe som er essensielt for at teknologien skal tas i bruk.
Samtidig jobber Gassnova for at det skal etableres et fullskala CCS-anlegg i Norge. I dag studerer vi mulighetene på sementfabrikken til Norcem i Brevik, på Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn og på Oslo kommunes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud. Uten at flere fullskalaanlegg kommer drift, vil ikke CCS-teknologien være klar til å implementeres i stort omfang når den virkelig trengs om 10–20 år. Erfaringene fra fullskala vil hjelpe oss til å satse på den riktige forskningen og utvikle de rette løsningene fremover. En vesentlig bieffekt vil være at Norge reduserer sine CO2-utslipp med noen millioner tonn.
Norske myndigheters satsing på CCS bidrar til å fremme en klimateknologi som verden vil komme til å trenge. LO og NHO understreker hvor viktig en satsing på CCS kan bli for norsk næringsliv i rapporten «Konkurransekraft i lavutslippssamfunnet»: Økt bærekraft i norsk industri kan gi konkurransefordeler, CCS kan sikre et fremtidig marked for norsk gass, og Norge kan bli ledende innen en ny global CCS-næring.
Norge er godt posisjonert. Vi har enorme lagringsmuligheter for CO2 på norsk sokkel. Oljedirektoratet har regnet ut at mer enn 80 milliarder tonn karbondioksid kan lagres der. I tillegg har norsk industri den ekspertisen som trengs.
Som en stor olje- og gassnasjon, har Norge et spesielt ansvar for å bidra til utvikling og innføring av CCS. Selv om det koster penger nå, vil det gi oss store verdier tilbake i form av arbeidsplasser, en mer bærekraftig industriutvikling og et bedre klima. Vi har ikke råd til å vente!