Nytt lys over det tidlige Trondheim

Funnene er så overraskende at de utfordrer vår mest grunnleggende kunnskap om hvordan Trondheim ble til, skjønt konsekvenser for den eldste byhistorien er ennå på langt nær klarlagt. Det handler om sparsomme, men unike spor av en trekirke som trolig kan dateres til de første årtiene av 1000-tallet og en tilhørende kirkegård. En så tidlig kirke omgitt av svært alderdommelige begravelsesritualer på dette stedet i byen gjør at vi må tenke nytt om både hvor den eldste bydannelse fant sted og hvem som deltok aktivt i prosessen.

Mange i Trondheim kjenner navnet Skipakrok og hvor den har ligget i forhold til dagens bybilde. Skipakrok er stedsnavnet som Snorre bruker når han forklarer hvor kong Olav Tryggvason anla en havn og reiste den første kongsgården med en Klemenskirke på Nidarneset. Historikere har siden midten av 1800-tallet ment at Skipakrok var en naturlig bukt ved innløpet til Nidelva. På 1970-tallet klarte Øivind Lunde å bestemme buktas plassering til området omkring Cicicgnons Plass. Utgravningene på 1970-1980-tallet kastet ytterligere lys over de naturgitte betingelsene omkring bukta, og man slo fast at den høyst trolig var identisk med sagaens Skipakrok. Ut fra dette ble det mulig å foreslå hvor Olav Tryggvasson bygde kongsgården sin, siden Snorre sier at han bygde den «upp fra» Skipakrok. Byhistoriker Grethe Authén Blom påsto ut fra dette at kongsgården med Klemenskirken ble anlagt på et høydedrag mellom dagens Cicignons plass og Dronningens gate. På begynnelsen av 1950-tallet fant man menneskebein i dette området og foreslo raskt at disse beina nettopp stammet fra Klemenskirkens kirkegård. Funnet passet nemlig som hånd i hanske med lokaliseringen av Skipakrok. Voila!

Faktum er imidlertid at det aldri er funnet noen spor etter en kirke i dette området og man vet heller ikke hvor gamle skjelettene er. Det er gjort bemerkelsesverdig få funn i dette området, og kulturlagene er tynne, noe som tyder på at bebyggelsen enten har vært sparsom eller er blitt etablert senere. Et annet iøynefallende, men hittil lite påaktet forhold er at omkring år 1000 e. Kr. kan ikke middel høyvannsstand i bukta ha gitt mer enn cirka én meter vanndybde. Bukta har med andre ord ligget brakk ved fjære sjø. Lite gunstig for en flåte av krigsskip. Disse omstendighetene, sammen med det nye funnet av en tidlig kirke på nordsiden av høydedraget, gjør det nødvendig å søke etter den viktige lokaliteten Skipakrok et annet sted på Nidarneset.

Da oppdager vi på nytt noe overraskende: Den nye kirken ligger nemlig i sørenden av en annen bukt som også skjærer seg inn i elvebredden, men lenger opp i elva der Kongens gate i dag munner ut i Kjøpmannsgata. Denne bukta, som arkeologene oppdaget på 1980-tallet, er utformet som en riktig «krok», for den vinkler cirka 90 grader fra elveløpet og ned i dagens Søndre gate. Denne bukta er cirka to meter dyp ved middel høyvannsstand og dermed seilbar også ved fjære sjø. Arealene rundt lona er blant de tidligst bebygde områdene i byen med funn og aktivitet som er radiologisk datert til 885–1020 e. Kr. Dette forsterker arkeologenes mistanke om at bydannelsen kan ha funnet sted lenger sør på Nidarneset og dessuten kan være eldre enn hittil antatt. Et tregulv under kirkeruinen i Sparebank 1 Midt-Norge og graver fra omkring 1000-årsskiftet som tidsmessig kan knyttes til gulvet, gjør det dessuten sannsynlig at det ikke bare er én, men to tidlige trekirker fra 1000-tallet som ligger i tilknytning til den eldste bebyggelsen omkring bukta. Sammen med steinkirken under Folkebibilioteket fra cirka 1150 gir dette området en unik bebyggelsesmessig tyngde og betydning. Er det denne bukta som er identisk med sagaens Skipakrok? Vi kan langt fra svare sikkert på dette spørsmålet i dag, men vi kan helt sikker si er at det unike funnet kan bringe oss fram til en helt ny forståelse av byens oppkomst. Men det er mer:

Til tross for at kirken har vært blant den av de første og mest sentralt beliggende kirker i byen, er det påfallende at den ikke ser ut til å være omtalt i de skriftlige kildene. Hvis det da faktisk ikke er Klemenskirken som er funnet. En alternativ og spennende mulighet er at det dreier seg om en såkalt privatkirke reist av en lokal stormann. Også dette setter det eldste byanlegget i nytt lys: Det politiske og ressursmessige grunnlaget for bydannelsen kan ha sin opprinnelse i en overenskomst mellom Olav og trønderske stormenn om å investere i et nytt byanlegg (der det kanskje var en eldre handelsplass). Lokale stormenn har åpenbart hatt en interesse i å etablere et permanent sentrum for omsetning av varer og tjenester i regionen under den nye kongemaktens beskyttelse og kontroll. Olav, på sin side, har hatt en tilsvarende interesse i å forankre den nye religionen i byanlegget som på denne måten ble mere by i kontinentaleuropeisk forstand. De tidligste bosetterne kan dermed ha vært folk fra stormennenes eget hushold, blant annet håndverkere som kunne starte opp egen virksomhet med støtte av sin herre.

I forvaltningen av byens underjordiske arkiv må vi fremover ta hensyn til at vår innsikt i byens eldre historie ser ut til å ha betydelige hull. Disse kunnskapshullene kan vi bare tette gjennom tilgangen til ytterlige informasjon fra vårt unike underjordiske arkivmateriale.