Bedre å hjelpe barn enn å reparere voksne

Dessverre er det ofte historiene om at barnevernet kom for sent inn eller handlet feil som kommer fram. Når jeg nå har dialogkonferanser i alle barnevernsregionene, er det for å høre om de viktigste utfordringene ansatte i det kommunale barnevernet møter i hverdagen. Ved å møtes og snakke sammen kan vi lære av hverandres erfaringer, og se hva som kan bli bedre.

Et bedre barnevern. Å sørge for at barnevernet stadig blir bedre er et hovedmål for meg som barneminister. Ny ansvarsdeling i barnevernet, pålegg av hjelpetiltak, gjennomgang av barnevernloven, stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen og flere lovendringer er noe av det vi gjør for å styrke kvaliteten i barnevernet. Det meste av barnevernets arbeid skjer i kommunene, hvor nærheten til barna og familiene er størst. God kjennskap til barnet og barnets situasjon er viktig for å kunne sørge for rett tiltak til rett tid. Derfor er det også viktig for meg å snakke med barnevernsansatte i kommunene. For å heve lederkompetansen i barnevernet, har regjeringen opprettet en nasjonal videreutdanning i barnevernledelse. Utdanningen tilbys ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU i samarbeid med Nord Universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag), og starter opp nå i februar. Effektiv og tydelig ledelse er en avgjørende suksessfaktor for god kvalitet i barnevernets arbeid.

En hjelp i hverdagen. Barnevernet skal være en hjelpende hånd for familier som sliter. For å oppdage og hjelpe de barna som har det vanskelig og som kanskje er utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep, er barnevernet avhengig av tillit hos befolkningen. I den senere tid er mangel på tillit til barnevernet blitt belyst i flere oppslag i mediene. Jeg har vært barneminister i over to år og jeg har møtt mange med erfaring fra barnevernet: Barn og unge, foreldre og ansatte i barnevernet. Møtene gjør sterkt inntrykk, og viser hvor viktig samarbeid mellom barnevernsbarna, biologiske foreldre, fosterforeldre og ansatte er. Sammen med Bufdir og kommunene arbeider vi for å styrke tilliten til barnevernet, slik at de får mulighet til å være den hjelpen de skal være.

Barnevernet må tidlig inn. Jeg har snakket med mange barnevernsbarn som sier at barnevernet kom inn for sent. Foreldrene fikk for mange sjanser, og barna burde fått hjelp og en ny start på et tidligere tidspunkt. Hva forteller det oss? At barnevernet ikke har vært flinke nok til å se barna. Barnevernet har en plikt til å gripe inn der de ser at barn blir utsatt for omsorgssvikt. For å kunne ivareta denne oppgaven, er barnevernet avhengig av at voksne som er bekymret for et barn melder fra til barneverntjenesten i kommunen. Melder vi ikke fra, svikter vi barna. I tillegg har alle offentlige tjenester og en rekke yrkesutøvere en lovfestet plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten når de er alvorlig bekymret for et barns omsorgs- eller livssituasjon. Hvis barnevernet kommer tidlig nok inn, vil det også i færre tilfeller bli behov for omsorgsovertakelse.

Forebygging fremfor reparering. Jeg har stor tro på forebygging. Å komme tidlig inn med god og riktig hjelp, er helt avgjørende for å hjelpe familien på rett kjøl igjen. Vi skal satse på mer forebyggende arbeid og tidlig innsats. Et samarbeid mellom barnevern og familievern kan gi god hjelp til utsatte familier. Vi ønsker bedre samarbeid mellom ulike instanser som helsestasjon, barnehage, skole og barnevern, for å fange opp og hjelpe familier som har det vanskelig. Barnehageansatte møter barna og foreldrene hver dag, og det gir et godt utgangspunkt for å følge med, gi gode råd og se om alt er som det skal være. En omsorgsovertakelse skal være siste utvei, og før man kommer så langt skal barnevernet ha forsøkt ulike hjelpetiltak. Dersom en omsorgsovertakelse ikke er til å unngå skal barnevernet se etter alternative omsorgspersoner i barnets familie og nære nettverk. Bruk av familieråd er et godt verktøy for å få til dette. Barnevernet skal også legge til rette for samvær med søsken og foreldre, dersom dette er til barnets beste. Et barn i krise skal oppleve så stor trygghet som mulig.

Barns rett til medvirkning i egen sak er blitt styrket, og er lovfestet flere steder i barnevernloven. Barn i barnevernet har rett til å få sin egen, selvvalgte tillitsperson. Personen kan delta på møter når barnet ønsker det, og skal være en støtte for barnet. At barnet får en egen stemme øker sannsynligheten for at det blir tatt gode avgjørelser til det beste for hvert enkelt barn.

Alle barn har rett på en trygg og god oppvekst. Det handler om deres liv og deres framtid. Sammen med barna og familiene skal vi finne de beste løsningene.