Det Grammynominerte og Emmyvinnende Nidarosdomens jentekor, bestående av helt vanlige tenåringsjenter, setter seg høye mål og har store ambisjoner. Med de siste måneders debatt melder spørsmålet seg: Blir koret en yngleplass for flinke piker?
Nidarosdomens jentekor har levert solide og varme sangopplevelser på internasjonalt nivå i en årrekke. De har representert Nidarosdomen, Trondheim og Norge på festivaler og turneer både innenlands og utenlands og samarbeider med noen av bransjens fremste musikere, dirigenter og solister. De har blant annet et godt samarbeid med St. Olaf Choir i Minnesota, og deres dobbelt Emmyvinnende juleproduksjon spilt inn i Nidarosdomen er sett av millioner av seere og sendes årlig både i Norge og USA. Koret utfordrer grensene sine ved å stadig lære inn krevende moderne verk. De har et utstrakt samarbeid med samtidskomponister og bestiller jevnlig ny musikk. De bidrar regelmessig på store nasjonale begivenheter, blant annet grunnlovsjubileet og kroningsjubileet. Den siste innspillingen deres, «Magnificat», er Grammynominert og prisutdelingen er 15. februar.
Gjennom emnet «Humanister i Praksis» på NTNU har vi vært i praksis hos jentekoret i tre uker, hvor oppgaven var å bidra til å markere korets 25-årsjubileum i 2017. Her har vi fått oppleve koret på innsiden gjennom øvinger og samtaler med sentrale personer i og rundt koret. Det er et tankekors at en av oss ikke engang visste at koret eksisterte, enda mindre at de presterer på et så høyt nivå.
Flink-pike-begrepet er et kjent fenomen, og de siste ukene har debatten rundt dette «problemet» eksplodert. Det er skrevet metervis med artikler om temaet, og diskusjonene har gått varmt i media. Det er helt tydelig at dette fenomenet engasjerer, og at mange kjenner seg igjen i denne beskrivelsen av tenåringshverdagen. Fokuset på kropp, karakterer og det å hele tiden være god nok har aldri vært større, og dermed opplever flere og flere jenter et stort press i hverdagen. Hvis man i tillegg til dette synger i et av Skandinavias ledende jentekor, skulle man tro at presset ble enda større. Det var i hvert fall vår forventning da vi troppet opp på første øvelse.
Jentekoret er en arena hvor det stilles høye krav til jentene, både rent musikalsk, men også til disiplin og struktur. Paradokset er at selv om jentekoret er en arena hvor det forventes helhjertet innsats, så opplever vi at jentene snarere ser på koret som et fristed fra den stressende hverdagen mange har, og at de sitter igjen med en opplevelse av trygghet, musikkglede og mestringsfølelse. Det trenger ikke være en motsetning mellom det å sette seg hårete mål og det å ha det gøy. Her er det ikke utseende og fasade som står i fokus, men fellesskapet og musikkgleden. Det er en balanse mellom høye krav, gode prestasjoner og omsorg for enkeltmennesket. Her spiller dirigent Anita Brevik en sentral rolle.
Anita har vært med koret helt siden oppstarten i 1992 og blir av jentene kalt «kormor». Det har vært fascinerende å se hvordan hun klarer å ta vare på jentene i en ellers sårbar fase av livet, samtidig som hun år etter år klarer å lære opp jentene til et stadig høyere nivå. Hennes systematiske og bevisste arbeid med å bygge og pleie jentestemmene har gitt resultater i form av en varm og homogen korklang, som er blitt korets varemerke. Det er et eksempel til etterfølgelse hvordan hun klarer å få jentene til å yte sitt aller beste, uten at det går på bekostning av tryggheten og musikkgleden som ligger i ryggmargen til koret. Filosofien er at det er bedre å prøve og feile, enn å ikke prøve i det hele tatt. Dette gjenspeiles også i korets kjerneverdier: Tydelig, stolt, modig og nær. Det er stor takhøyde for å «drite seg ut», og jentene sier selv at det verste som kan skje er at de får seg en god latter. Dette opplever vi som et sentralt element som bidrar til jentenes trygghetsfølelse.
Etter endt tre ukers praksis sitter vi igjen med følelsen av å ha fått innblikk i noe unikt. Selv om vi hadde helt forskjellige utgangspunkt, ble begge overrasket over kvaliteten, prestasjonene og profesjonaliteten i alle ledd. Vi begynte å spørre oss hvorfor det ikke er et større engasjement og mer oppmerksomhet rettet mot en aktør som leverer imponerende resultater og samtidig klarer å ivareta unge jenter på en god måte. Vi opplever at det er et sprik mellom korets kvalitet og den allmenne anerkjennelsen. Dette gjelder både i befolkningens bevissthet og medienes søkelys.
17. april holder koret sin tradisjonelle vårkonsert i Nidarosdomen, med urfremføring av Terje Bjørklunds verk «Missa Libera». Ikke gå glipp av muligheten til å oppleve dette fantastiske koret Trondheim har. Her får du magiske øyeblikk, gjennom høy kvalitet og direkte kommunikasjon – fra hjerte til hjerte.