Hvilke muligheter kan yrkesfag ikke gi?

Det er snart søknadsfrist for videregående utdanning, og mange søker seg inn på studiespesialisering slik at «alle muligheter er åpne». Men er det slik? Kan du bli hva du vil med studiekompetanse? Nei, da utelukker du alle fagbrevene der du får yrkeskompetanse etter to år på skole og to år i lære. Om du tar studiespesialisering, tre år teori på videregående skole og minimum tre år på universitet eller høyskole med teoritung utdanning, kan det hende yrkesfag er mer passende for deg. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg som karriereveileder ukentlig har unge voksne til samtale på kontoret mitt som angrer på at de valgte studiespesialisering. De kommer til meg fordi de skulle ønske at de hadde valgt yrkesfag. Problemet er at det er mye vanskeligere å få dette til når man er voksen og har brukt opp ungdomsretten, noen ganger umulig. Ungdomsretten er at man har rett til tre års videregående opplæring eller to år skole med påfølgende læretid. Det gjelder til året du fyller 24 år.

Det som skjer når man velger studiespesialisering er at du lukker døren for yrkesutdanning i videregående skole fordi man bruker opp denne ungdomsretten. Går man yrkesfag og har lite fravær, kan man få læreplass hvor man får lærlinglønn. Etter to år går man opp til en fagprøve og blir fagarbeider med god fagarbeiderlønn. Det er stort behov for fagutdannede, med store muligheter for fast jobb i en alder av 22 år. Fremover vil dette behovet øke sterkt, og ifølge Statistisk sentralbyrå som har regnet nøye på det, vil vi i 2021, altså om fem år, mangle 33000 fagarbeidere med fagbrev innenfor mekaniske og elektriske fag! Vi vil også mangle 20000 fagarbeidere innenfor bygg og anlegg og 23000 helsefagarbeidere! (utdanning.no/arbeidsmarkedet). Dette er dramatiske tall, og om ikke flere velger disse utdanningsretningene vil både kommuner og privat næringsliv slite med å få tak i riktig arbeidskraft. Man må kanskje vente i flere uke på å få reparert bilen, og eldre pleietrengende kan få dårligere helsetilbud og omsorg.

Du har ikke bare fast jobb i vente med fagbrev, men mange muligheter til å bygge på fagbrevet videre. Velger du yrkesfag, har du rett til å ta påbygg, altså ta de allmennfagene du trenger for å få studiekompetanse, enten før eller etter læretiden, og da står alle muligheter åpne også for høyere utdanning. Ønsker du å bli ingeniør, kan du søke forkurs etter andreåret på yrkesfaglig studieretning, uansett hvilken retning innenfor yrkesfag du tar. Da kan du søke deg inn på alle ingeniørutdanninger. Mange steder kan man komme inn på bachelorutdanning uten å gå veien om studiespesialisering. Veldig mange høyskoler og universitet tar nå inn studenter via «y-veien» som betyr yrkesveien, det vil si at du kommer inn med fagbrev. Da kan man studere til å bli alt fra hotelldirektør til gründer i akvakultur. Innenfor helsefag kan du enkelte steder komme inn på bioingeniør. Innenfor matproduksjon kan du ta bachelor og siden master innen marin matproduksjon eller matteknologi.

Mulighetene videre er mange, men et fagbrev er i seg selv uansett et verdipapir og en attest på din kompetanse. Jeg anbefaler foreldre å sette seg ned sammen med sine ungdommer og se på den offisielle siden for utdanning i Norge som heter utdanning.no. Her finner man absolutt all informasjon om utdanning som finnes i Norge og mer om fremtidens arbeidsmarked. Mange tar studiespesialisering fordi de ikke vet hva de skal gjøre videre. Det er mindre frafall på studiespesialisering enn på yrkesfaglig studieretning, men det kan bety at frafallet kommer senere i studieløpet, for i høyere utdanning er frafallet så stort som over 60 prosent. Bare 37 prosent fullførte bachelor på normert tid. Tar vi med dem som brukte et år ekstra på bachelorutdanning, er vi nede på 59 prosent frafall. Det er et enormt frafall, og man kan skjønne at kunnskapsministeren klør seg i hodet over dette høye tallet. Hadde flere valgt yrkesfag, ville kanskje frafallet i høyere utdanning vært lavere.

Det som kan være smart, er at man som elev setter seg grundig inn i hva man kan bli ved å gå yrkesfag slik at man ikke utelukker noe man er interessert i, for etter tre år på studiespesialisering er døra til yrkesfag lukket og låst. Det man kan gjøre da, er å forsøke å få fem års relevant erfaring som ufaglært, for så å søke om å gå opp til fagprøve. Men problemet er at det ikke er lett å få seg jobb i et praktisk yrke når man ikke har noen forkunnskaper fra skolen.

Mitt budskap til ungdommer som står i en valgsituasjon er som følger: Tenk gjennom om du er en teoretisk eller en praktisk person. Hvilke fag liker du best på skolen? Hvilke arbeidsoppgaver vil du trives med? For det er et arbeid utdanningen skal ende opp i. Godt utdanningsvalg!