Kronikk

Økologisk bydel på Nyhavna

På den delen av Nyhavna som grenser til Svartlamon kan det utvikles en levende økologisk bydel. Det kan gjøre hele Østbyen mer attraktiv å bo i.

Til Nyhavna: Svartlamomodellen bør tas i bruk på deler av Nyhavna, mener kronikkforfatterne. På bildet er det Trondheim folkekjøkken på Svartlamon som lager middag av varer de får gratis fra daglivare forretninger. Dette er mat butikkene har tenkt å kaste.Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Vi mener at Nyhavna bør utvikles med en god miks av boliger, kultur- og næringsvirksomhet. Dette kan bli en bydel hvor folk vil komme til for å se og oppleve.

LES OGSÅ: Østbyen

Erfaring viser at bydeler utformet i en industriell tankebane med ensartede bygninger til bolig og kjøpesentre verken gir plass til særpreg eller tilhørighet til byrommet. I februar i år vedtok et enstemmig bystyre at innbyggermedvirkning skal være en del av byutviklingen.

LES OGSÅ: Bakklandet fortjener en minnetavle

En organisk byutvikling med utgangspunkt i eksisterende kultur og miljø og bydelens særpreg er god byutvikling for både klima, bomiljø og kultur- og næringsvirksomhet.

Medvirkning i byutvikling med lokalt engasjement gir et godt sosialt miljø der fellesskap kan vokse fram. En følelse av tilhørighet gir bedre livskvalitet.

Svartlamomodellen: I Trondheim er vi så heldige å ha en egen bydel, Svartlamon, hvor ulike samfunnsmodeller for en grønnere livsstil prøves ut. I 2001 vedtok bystyret i Trondheim i samarbeid med Svartlamon beboerforening at Svartlamon skulle være et byøkologisk forsøksprosjekt. Svartlamon boligstiftelse ble da etablert for å forvalte de kommunalt eide boligene. Kommunen ønsket en overføringsverdi i form av erfaringer til bruk i byutvikling.

LES OGSÅ: Diagnose: Ryddefeber

Etter 15 år med byøkologisk forsøk har Svartlamon utviklet gode modeller for medvirkning, en kultur for lavforbruk, og bevissthet for en økologisk livsstil som bygger på livskvalitet fremfor materiell standard. Lavforbruk, delingskultur og gjenbruk har ført til at de gamle arbeiderboligene gradvis er blitt restaurert til autentisk standard. Arbeiderbydelen som kulturminne blir ivaretatt i samarbeid med byantikvaren.

I 2016 vedtok formannskapet at overføringsverdien fra erfaringene med den byøkologiske forsøksbydelen skal ivaretas bedre framover.

Svartlamon boligstiftelse har som tidligere nevnt 15 års erfaring med utleie og utbygging. Sjøsiden av Strandveien, nå Nyhavna, var tidligere en del av bydelen med både boliger og næring. Med erfaring og kompetanse kan og ønsker Svartlamon å bidra til utviklingsprosjektet nye Nyhavna. Stiftelsen er en godt etablert organisasjon som kan utvikle boligbygging og utleie i nærområdet. Svartlamon er viktig for uttesting av alternativ byutvikling, medvirkning, selvbyggeri, bevaring, gjenbruk, bomiljø, barn i by, urbant landbruk m.m. Medvirkning fra beboere, næringsliv og forskningsmiljø har tilført Svartlamoprosjektet viktig kompetanse og ressurser. Dette er kunnskap som peker framover. For framtiden må vi dyrke en praksis i byutvikling som inkluderer medvirkning med dem som bor og virker i bydelene.

Det har vist seg at å starte byøkologiske samfunn på et tomt jorde uten en «startkapital» av en etablert «stammekultur» for lokal medvirkning i utviklingen har vært vanskelige prosesser, og noen ganger ikke gjennomførbare.

Les også debattinnlegget: Overvik kan ikke bygges ut uten at vi får ei miljøgate øst for Skovgårdkrysset

Svartlamon som byøkologisk forsøksbydel står også for eksperimentell boligbygging og byutvikling der oppgaven er å ivareta et levende alternativ til forbrukersamfunnet. Inspirert av arbeiderbydelens kulturhistorie og husenes enkle standard har Svartlamon i samarbeid med beboere og forskningsmiljøer gjennomført flere eksperimenthus, og har planer for flere framtidsrettede prosjekter.

Mye av den økologisk bærekraftige livsstilen Svartlamon har jobbet for siden 1990-tallet er etter hvert blitt mainstream. Svartlamoprosjektet ligger fremdeles ett skritt foran i bydelsutvikling med at beboerne medvirker i alle prosesser. Hvis kommunen og beboerforeningen samarbeider om Nyhavna som innbyggerstyrt prosjekt vil det kunne sette Trondheim på kartet i enda større grad.

Modellen til Nyhavna: Svartlamon og Nyhavna utgjør et levende miljø for bærekraftig byutvikling. Om de som bor og arbeider på Svartlamon og Nyhavna presses ut av høye leiepriser, og får mindre tilgang til utveksling av ideer og impulser, mister Trondheim en viktig kultur for grasrotstyrt økologisk hverdag.

Svartlamon mottar mengder av søknader fra mennesker som ønsker å bo i den økologiske bydelen, og som har lyst til å være en del av det sosiale miljøet Svartlamon har å by på. Svartlamon beboerforenings forslag siden 1999, og vedtatt på foreningens årsmøte i 2014, er å bygge ut bydelen med «hentehus», tømmerkassehus som står tomme andre steder og kan settes opp langs Strandveien mot Dora. På «Tollpost-tomta» er et av beboernes forslag å bygge hageterassehus. Et leilighetskompleks der folk kan dyrke i egne kjøkkenhager, et hageplusshus som i tillegg til egne leiligheter kan forsyne resten av bydelen med strøm. Og utleie av båtplasser til husbåter på Strandveikaia.

De som ønsker å bli en del av det byøkologiske fellesskapet kan gis en mulighet med at deler av Nyhavna nå skal reguleres til boligbygging. På den delen av Nyhavna som grenser til Svartlamon kan det bygges videre på en levende økologisk bydel. Noe som også kan gjøre hele Østbyen mer attraktiv å bo i, og å komme til, for å se og oppleve.

Vi ønsker at bystyret jobber videre sammen med Svartlamon beboerforening og Svartlamon boligstiftelse i utvikling av Nyhavna, og sammen med dem som allerede bor og arbeider der. På den måten kan vi få et utvidet byøkologisk bydel, med variert innhold og med mye ny læring til enda flere prosjekter i fremtiden.

Gikk du glipp av disse?