Kronikk

Best å gi lærerne faglig påfyll i fellesskap

Feil bare å satse på enkelte utvalgte lærere i etter- og videreutdanningen.

Etterutdanning: «I stedet for at lærerne reiser til universitetet, så kommer universitet til skolen, og utdanningen skjer gjennom et samarbeid som skal sikre at utdanning tilpasses skolens behov», skriver kronikkforfatterne.Foto: Berit Roald,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Regjeringen har siden 2015 brukt rundt 1,2 milliarder per år på det såkalte Lærerløftet, der tilbudet om etter- og videreutdanning til lærere har økt kraftig. Dette er tilbud som går til enkeltlærere som får mulighet til oppdatert fagkunnskap og til å utvikle fagkompetansen sin. Økt kunnskap om fag og undervisning i fag er viktig for å fremme elevenes læringsutbytte, men vi stiller spørsmål ved om denne ensidige satsingen på enkelte utvalgte lærere vil gi den ønskede effekten for skolen som helhet.

I en spørreundersøkelse gjennomført av NiFU i 2014 kommer det frem at få lærere deler kunnskap fra videreutdanning med kollegaer på skolen der de arbeider. Mangel på tid er den hyppigste årsaken til at dette ikke skjer. Andre studier viser at kultur for deling av kunnskap gjennom videreutdanning er svært varierende i skolene, og mange lærere må selv ta initiativ til kunnskapsdeling. Det er med andre ord utfordrende å få delt den nyervervede kunnskapen med kollegaer, slik at den kommer flere enn de involverte lærerne og deres elever til gode. Dette har NTNU, i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune prøvd å gjøre noe med.

Les også: Færre lærerstudenter strøk i matte


For snart to år siden etablerte dette samarbeidet to universitetsskoler i Trondheim. Den sentrale målsettingen er å prøve ut nye modeller for en bedre skole og en bedre lærerutdanning. Et sentralt tiltak i denne satsingen er utprøving av skolebaserte videreutdanningstilbud.

Dette innebærer at utdanningen skjer ved den enkelte skole, og det skjer kollektivt. I stedet for at lærerne reiser til universitetet, så kommer universitet til skolen, og utdanningen skjer gjennom et samarbeid som skal sikre at utdanning tilpasses skolens behov. Lærerne jobber ikke individuelt, men kollektivt om arbeidskrav og eksamensoppgaver, og innholdet er knyttet til lærernes daglige arbeidsoppgaver i klasserommet med elever.


Denne måten å drive etter- og videreutdanning på gir muligheten til å nå langt flere lærere enn individuelle tilbud innen enkeltfag, og er en langt bedre utnyttelse av ressursene. Samtidig gir det en økt mulighet til å fremme kollektiv læring og profesjonelle læringsfellesskap på skolen.

Mange utdanningstilbud for lærere er ofte etterutdanningstilbud. Den dimensjonen som tilføres ved at det kjøres som videreutdanning, er at arbeidskrav og eksamen gir et visst press om krav til kunnskapsbaserte refleksjoner. Det vil si at lærerne får tilgang til relevant litteratur som de kan knytte til planlegging, gjennomføring og vurdering av egen praksis.

Les også kronikken: En bedre skole for fremtiden



Så langt tyder vår følgeforskning på det skolebaserte videreutdanningstilbudet i universitetsskolene at denne måten å drive kunnskapsutvikling på i skolen kan gi økt følelse av fellesskap, et felles profesjonsspråk og økt trygghet i profesjonsutøvelsen. Samarbeidet som skjer gjennom utdanningen kan implisitt også bidra til skoleutvikling, da man gjennomfører felles prosesser, deler erfaringer og refleksjoner rundt utprøvinger i praksis, og får til gode gruppeprosesser i arbeidet med arbeidskrav og eksamen.

Men det er selvsagt en krevende øvelse for både skolen og lærerne. Det må tilrettelegges for tid til samarbeid og input fra universitet, og det krever lærere som i en travel hverdag finner felles tid til møter med sine kollegaer når det skal reflekteres og drøftes oppgaver relatert til studiet.

Fellestid blir brukt til foredrag om fag og metode, og dette kan gå på bekostning av tid brukt til å diskutere de daglige gjøremålene med branner som skal slukkes, og undervisning og elevsamtaler som skal planlegges og gjennomføres. Det vil derfor alltid måtte være en grad av frivillighet rundt deltakelsen. Men ledere og lærere ved universitetsskolene i Trondheim har vist at det er mulig å få dette til, og vi har fått innsikt i lærere som forundres over betydningen den kollektive videreutdanningen har hatt for utvikling av egen profesjonalitet og for skolen som en arena for kollektiv skoleutvikling. Det har for mange gitt en erkjennelse av at noen ganger må det en grunnleggende endring i tankesett til for å skape den endringen som skal til, andre ganger er det kun snakk om justeringer. Disse erkjennelsene er tegn på økt profesjonalitet blant lærerne.

Les også: Sover seg ikke gjennom ungdomsskolen lenger


I første omgang er det nå gjennomført videreutdanning på masternivå innen praksisveiledning og utdanning som fremmer profesjonell utvikling i disse universitetsskolene. Nå skal skolene i gang med videre utforskning og utvikling av egen praksis. Gjennom videreutdanningen har skolen fått tilført økt kompetanse om metode og analyse, og er klare for systematisk å kunne utforske praksis videre på egen hånd. Det vil finnes mange drivere på skolen som med ny kunnskap om forskning og utvikling i skolen ser betydningen av å knytte både erfaringsbasert kunnskap og mer formell kunnskap sammen, og dermed bidrar til økt grad av kunnskapsbaserte refleksjoner og profesjonalisering i skolen.

Vi argumenterer for at stat og myndigheter bør gi kommune og fylkeskommune muligheten til å kunne velge å utvikle skolebaserte videreutdanningstilbud i samarbeid med universitet og høgskoler, og ikke bare sende enkeltlærere på videreutdanningstilbud når det skal arbeides videre med å utvikle fremtidens skole.

Vi har større tro på kunnskap utviklet i kontekst, i egen skole med egne elever. Videreutdanning som en del av skolebasert utviklingsarbeid gir en tilleggsdimensjon som har betydning for kvaliteten i skoleutvikling.


Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?