Samfunnet får oftest skylda, til tross for at foreldrene har det største ansvaret.

I en dialog på en Facebook-gruppe om et sosialt arrangement innen breddeidretten for barn og unge 6 og 12 år stod følgende oppskrift:

«Du må velge fra listen over sunn mat - hva du skal ta med

Har vi kommet så langt at frykten for det «usunne» spiser seg inn i kostholdet vårt? Har det blitt slik at ønsket om den perfekt kropp gjør oss syke? I så fall snakker vi om et folkehelseproblem. Svaret på de to første spørsmålene er vel langt på vei ja? Når det sunne blir usunt og man hele dagen tenker på hvordan man skal trene og hva man skal spise – fortrinnsvis på hva man ikke skal spise, så har det sunne fokuset for lengst tippet over mot det sykelige.

Les også: Siste nytt fra rumpefronten

Med andre ord kan man hevde at spising og trening kommer i veien for, eller forstyrrer, hverdagen og livet for mange mennesker.

Klespress og egnede klær skal fremheve kroppens former. «Når mor går i trange tights, alle venninnene gjør det samme og da må vel også jeg også gjøre det!» Er foreldre bevisst sin egen adferd, egne holdninger og egne valg med hensyn til både mat, kosthold, trening og hvilke signaler de gir til sine barn? Det er et faktum at foreldres leve- og handlevaner påvirker barna i stor grad.

Undersøkelser viser i dag noen uhyggelige tall om barn og unges psykiske helse. Stress og lettere psykiske vansker, høye prestasjonskrav, strenge kroppsidealer som dreier seg om slanke kropper og muskuløse gutter. Dette er en viktig kunnskap for å forstå hvilken utvikling mange barn og ungdommer står midt oppe i.

Les også: Kunsten å være tilfreds med den kroppen man har

Fylkesmannen registrerer at det er en trend at altfor mange driver med noe sykelig som de tror er sunt – ortoreksi (overdrevent fokus på å spise sunn mat). Spesielt i den yngre del av befolkningen ser vi at fokus på det antatt sunne tar alt for mye plass - både i sosiale medier og i nyhetsbildet generelt. Man skal være så sunn og trene så riktig og intensivt at normal mat og kos får negativ omtale og anses som noe negativt og farlig. Kan man gå så langt som å hevde at interessen for det sunne har blitt en besettelse – når tomatkurer, spinatkurer og lavkarbokurer styrer dagliglivets valg eller når man ikke kan delta på lunsj med andre siden maten avviker fra det strenge regimet man må forholde seg til? En invitasjon til pizza- eller tacokveld med kompisene eller venninnene må bortforklares og unngås – ja da må man spørre seg om man faktisk har et problem.

Da har det «sunne» overtatt livet ditt! Satt seg selv i førersetet for hvordan livet ditt skal leves. Mens mange som strever med anoreksi vet at det de holder på med skader kroppen deres, anser de med ortoreksi at de holder på med noe helsebringende og sunt.

Når en studerer hva voksne skriver i lukkede grupper på Facebook med et kritisk blikk, må det være betimelig å stille spørsmål om de voksne er bevisst sin egen adferd. Skjønner foreldre sin egen rolle som gode rollemodeller for sine barn og ungdommer i en periode i livet hvor utviklingen er individuell og sårbar, og påvirkningen er stor?

Opptatt av debatt? Les også: Ikke tre trønder-stereotypien din nedover Trondheim som en gammel skinnvest, Koteng

Ingen barn er født med å ikke akseptere egen kropp eller født med psykiske problemer. Derimot legges grunnlaget for å få en god psykisk helse, såvel som en fysisk helse i de tidlige barneårene. Det daglige miljøet som barn og unge er i fra fødsel og i barne- og ungdomsårene er derfor avgjørende for god barnehelse.

Foreldrene har hovedansvaret for sine barn til de er myndige. Det som skjer på hjemmebane er derfor av avgjørende betydning og legger en «grunnmur» for videre utvikling i voksen alder. Sett i et folkehelseperspektiv har trenden dessverre på mange områder gått i en retning som våre helsemyndigheter ikke hadde tenkt.

En ny rapport fra Norges Idrettsforbund dokumenterer at vi er i endring når det gjelder fysisk aktivitet. Flere enn noen gang benytter treningssenter, noe disse institusjonene vet å benytte seg av. Det finnes snart treningsgrupper for enhver kroppsdel. Noen har ekstremt fokus på å trene for å fremheve rumpe, brystkasse osv.

Mer debatt: Jeg ser meg i speilet. Føler meg sårbar og annerledes. Er jeg verdt å elske?

Hvordan opplever barn og unge sine foreldre gjennom sosiale medier og i omgang med andre? Barn og ungdom har mindre mulighet til å påvirke sine rammebetingelser enn det de voksne har. Barns oppvekstmiljø vil derfor i stor grad være preget av foreldres livsstil, og kvaliteter i hjemmemiljøet har stor betydning for barn og ungdoms utvikling og helse.

Hva betyr det å være perfekt? Hvem har bestemt og hvem definerer hvordan den perfekte kroppen skal se ut? For få år siden var tynne og magre kropper idealet – nå er det store rumper som gjelder. Reportasjer av ungdom i media bekrefter langt på vei den utviklingen som Fylkesmannen observerer.

Vår sluttappell med denne kronikken er; Tenk gjennom hvordan dere fremstår overfor barna både i det offentlige rommet og i grupper på Face book- det kan være vesentlige forskjeller på hvordan barn og ungdom og dere selv opplever hverdagen.

Hør våre kommentatorer snakke om Krf-landsmøtet, regjeringskabal og teatersjef-søkere

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter