Kronikk

Klimatilpasning i front

Trondheim kommune ligger i front i arbeidet med å beskytte seg mot klimaendringer. Det vil både byens innbyggere og andre kommuner nyte godt av.

Klimavtale: Trondheimsordfører Rita Ottervik (t.h.) og direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet underskrev i april en avtale om samarbeid i klimatilpasningsverket 1 front. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Klima i verden er i endring. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere enige om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader, helst ikke over 1,5 grader. Alle sektorer, i alle verdens land må jobbe knallhardt for å få klimagassutslippene ned. Men selv to grader økning vil få betydelige konsekvenser for natur og samfunn. Dette må vi dessverre tilpasse oss til.

Trondheim har tatt mål av seg til å være en foregangskommune på klimatilpasning, og det er veldig bra! Mange av utfordringene vi kommer til å møte i årene framover havner i fanget på kommunene. Nøkkelen er å planlegge for et varmere og våtere klima.

Les også Adresseavisens leder: Ett sted går grensen for grådighet


Hver sektor, for eksempel vei, jernbane, landbruk, kommuner – ja alle – har ansvar for å klimatilpasse sitt område. Sektoransvaret gjelder, men vi i Miljødirektoratet har ansvar for å koordinere dette arbeidet, sørge for at det blir helhetlig og at kunnskapen om klimaendringer formidles og blir lagt til grunn i klimatilpasningsarbeidet.

Selv om bevisstheten om klimatilpasning har økt, er dette likevel et relativt nytt tema. Vi vet heller ikke svarene på alt – hvordan klimaendringene vil påvirke naturen og samfunnsutviklingen, eller hva som er de beste løsningene. Å framskaffe klimakunnskap, og sikre at den legges til grunn for tilpasningsarbeidet både lokalt og nasjonalt er derfor en svært viktig oppgave for oss.

Les også: Må tilpasse seg et tøffere klima


Vi har fått laget rapporten Klima i Norge 2100 som forteller oss hvilke klimaendringer Norge kan forvente utover i dette århundret. Framskrivingene i rapporten er brutt ned på hvert fylke, og viser for eksempel at årstemperaturen i Trøndelag fram mot 2100 ventes å øke med cirka fire grader, sammenlignet med årene 1971–2000. Det er et betydelig varmere klima.

Og det blir våtere. I Trøndelag kan vi forvente 20 prosent mer nedbør. Det vil bli flere og større regnflommer, og økt fare for ulike typer skred.

Samarbeid og deling av kunnskap både mellom stat og kommune, på tvers av sektorer og mellom kommuner er helt avgjørende for å gjøre klimatilpasningsarbeidet i hele landet så effektivt som mulig.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg er lykkelig og ville ikke vært livet jeg har levd med diagnosen foruten


Erfaringsutveksling, samarbeid og deling av kunnskap er målet for klimatilpasningsnettverket I front.

Nylig signerte ordfører i Trondheim Rita Ottervik og jeg en samarbeidsavtale som gjør at Trondheim nå er formell deltager i dette nettverket sammen med 10 andre bykommuner.

Avtalen ble signert på Høvringen renseanlegg. Avløpsrenseanlegg er et eksempel på kritisk infrastruktur som får store utfordringer når det blir mer regn og ikke minst mer styrtregn.

Et tiltak for å hindre at det kommer for mye vann samtidig til renseanleggene, er å etablere det vi kaller blå-grønne strukturer i byen. Det er viktig at store mengder nedbør ikke renner ned i kjellere eller i avløpsrør hvor det det ikke er kapasitet til å ta det imot. Vi må åpne bekkeløp, etablere grøntområder, og dekke tak med materialer som forsinker vann. Det siste forskes det på, gjennom programmet Klima 2050 hvor blant annet Høvringen er et pilotområde. SINTEF og flere offentlige og private utdannings- og forskningsinstitusjoner deltar i programmet, hvor også Trondheim kommune er partner.

Mer debatt: Pass på at ikke Campus-prosessen løper løpsk


Trondheim tar ikke bare ansvar for seg selv. De har også vært mentor for småkommuner i egen region. Først inviterte de fem kommuner til et nabonettverk der målet var å øke kompetansen om klimaendringer og klimatilpasning i Trøndelag. I år er Trondheim med på å etablere et bredere regionalt samarbeidsforum for klimatilpasning. Med på laget har de både kommunale og statlige aktører, forskningsinstitusjoner og kommuner i hele regionen.

Slike nettverk er viktige fordi det er vanskelig for små kommuner med begrensede ressurser å vite hvordan de skal gå løs på utfordringene. Det er krevende å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om hvordan klimaendringene vil ramme kommunen, og hvordan de best skal håndteres.

Trondheim er en herlig I front-kommune som er generøse og vever sammen aktiviteter på tvers, regionalt, lokalt og nasjonalt.

For oss i Miljødirektoratet blir erfaringene fra Trondheim viktig å ta med inn i det nasjonale arbeidet med klimatilpasning.

Klimatilpasningsarbeidet trenger kommuner som går i front.


Hør våre kommentatorer snakke om Krf-landsmøtet, regjeringskabal og teatersjef-søkere

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Kronikkforfatteren: Ellen Hambro er direktør for Miljødirektoratet.
(Foto: Fotograf John Petter Reinertsen)

Kronikkforfatteren: Ellen Hambro er direktør for Miljødirektoratet. Foto: Fotograf John Petter Reinertsen

Gikk du glipp av disse?