Kronikk

Gode grunner til å se på TV

Ved å se TV-program om ungdom kan vi bli mer klar over hva de er opptatt av i sine liv. Det kan gjøre det lettere å ta både de gode og de vanskelige samtalene.

Om ungdom: Rollefiguren Sana (i midten) er hovedperson i den siste sesongen av «Skam». Slike program kan være døråpnere mellom barn og voksne, mener artikkelforfatteren. Foto: NRK

Saken oppdateres.

Det er en pågående og viktig debatt om TV-serien «13 gode grunner» som går på Netflix, og som mange barn og unge følger med på. I Adresseavisen 11. mai 2017 får både ungdommer og fagfolk komme til orde. På den ene siden kritiseres serien fordi den fremstår som unyansert og bryter med råd fra Verdens helseorganisasjon om hvordan man bør omtale selvmord. På den andre siden forsvares TV-serien, både fordi den er interessant, setter lys på et vanskelig tema, og fordi den kan fungere som en samtalestarter om et tabubelagt område.

HER KAN DU LESE: Det har vært alvorlige hendelser, inkludert selvmord og selvmordsforsøk, blant ungdom i Trondheim den siste tiden.

Dette siste poenget er viktig, og et godt råd til etterfølgelse. I min nylig avlagte masteroppgave i voksnes læring, «Klok av Skam?» har jeg skrevet om voksnes læringserfaringer gjennom å se på ungdomsserien «Skam». Jeg intervjuet sju voksne i alderen 30–55 år som har fulgt med på de første sesongene av TV-serien. Funnene viser at man kan lære mye av å se på TV, noe som også er i tråd med tidligere forskning. De fleste av informantene i utvalget var på forhånd skeptiske til å se på en ungdomsserie, men valgte likevel å se på «Skam» fordi de var nysgjerrige. De opplevde da at mye i serien var gjenkjennelig for dem, og kunne relateres til deres egne ungdomserfaringer. Det engasjerte dem følelsesmessig, og var en sterk drivkraft for å følge med på serien videre.

LES OGSÅ: Slik snakker du med barn og unge om problemene

Fem av informantene er foreldre, og noen av dem jobber også med ungdommer til daglig. Felles for disse informantene er at de erfarte at det ble lettere for dem å kommunisere med unge mennesker fordi de selv så på «Skam». «Det er jo en sånn serie som inviterer til å snakke med ungdom», sa informanten Peer. De voksne fikk økt innsikt i hvordan det er å være ung i dag, og ble påminnet hvordan det var da de selv var ungdommer. Det opplevdes som nyttig å kunne sammenligne ungdoms situasjon før og nå, og se at selv om mye er annerledes er også mye likt. Informanten Hedda beskriver det som viktig «at du husker at kua har vært kalv».

Ungdommer i dag er stort sett flinke og ressurssterke, og en oppegående generasjon, sier Hedda videre. Samtidig har de også en annen type press på seg enn hva vi hadde, vi som er voksne nå. Og det må vi huske på når vi kommuniserer med dem. Kommunikasjon er et nøkkelord. I studien min kartla jeg på hvilken måte voksne lærer best av å se på TV. Å kunne kommunisere med andre om sine tanker og refleksjoner, peker seg ut som den viktigste faktoren. Samspill med andre øker forutsetningene for læring, og den læringen som skjer endrer forutsetningene for samspillet med andre. De fleste informantene så stort sett på «Skam» alene, men snakket med andre rundt seg om det de hadde sett. Familie, venner og kolleger nevnes som samtalepartnere, i tillegg til egne og andres ungdommer. Og nettopp det med å snakke bedre med ungdommer ble fremhevet som nyttig læringsutbytte av flere informanter.

Her får du hjelp
  • Kirkens SOS, døgnåpen telefon: 22 40 00 40
  • Mental Helse, døgnåpen og gratis: 116 123
  • Røde kors, åpen mandag-fredag 14-20: 800 333 21. På deres nettsider kan du chatte, diskutere og sende mail.
  • På nettsiden til Voksne for barn finner du også råd.
  • Alarmtelefonen for barn og unge, gratis og åpen 15-08 og døgnåpen på helligdager og i helger: 116 111
  • Kontakt fastlegen din, som også kan henvise deg videre til for eksempel psykolog.

LES OGSÅ: - «13 reasons why «kickstarter» viktige samtaler

Ungdomsundersøkelsen fra 2013 viser at et stort flertall av ungdommene i Trondheim rapporterer om et godt og fortrolig forhold til foreldrene sine. ( https://www.trondheim.kommune.no/content/1117738328/Hovedrapport-Ung-i-Trondheim-2013 ).

Det sier noe om at det er viktig for ungdommer å snakke med voksne. Samtidig oppgir en av fem at de opplever ensomhet, og mer enn ti prosent at de har depressive tanker. Psykiske problemer er den vanligste årsaken til selvmord, sier forsker Fredrik Walby til Adresseavisen.

 

Ungdommer som sliter psykisk og er ensomme, er sårbare og har et stort behov for å ha noen å snakke med. An -Magritt Paulsen i ungdommens bystyre mener at det snakkes for lite om psykiske plager og selvmord blant unge. Å vite hvordan man kan snakke med noen som har det vanskelig, er imidlertid ikke alltid enkelt. Da kan det hjelpe å ha litt innsikt i hva som kan oppleves som betydningsfullt og problematisk for unge mennesker. Her kan TV-serier som «13 gode grunner» og «Skam» ha sin misjon, gjennom å gi nyttige innblikk i ungdommers verden. Det kan også bidra til å åpne for samtaler mellom voksne og ungdommer om ulike tema man kanskje ikke snakker like lett om ellers. Ett eksempel fra «Skam» er måten ungdomsserien har fremstilt homofili på. Flere av informantene i min studie syntes dette ble gjort på en forbilledlig måte, og tror at det på sikt kan gjøre samfunnet litt bedre gjennom den økte åpenheten og forståelsen det medfører.

LES OGSÅ:  Fagfolk med sterk kritikk av populær tv-serie

Nå har ikke jeg sett den omdebatterte serien «13 gode grunner» selv, og kan dermed ikke gå god for at den innehar noen av de samme kvalitetene som «Skam» har. Men som ungdomsmamma har jeg begynt å innse at det ikke er alt jeg kan kontrollere og ha oversikt over. Ungdommer er opptatte av å følge med på det som rører seg og er «i tiden». De får lett tilgang til dataspill, filmer, nettsider og TV-serier av varierende kvalitet, og med innhold som kan diskuteres. Og det er akkurat det vi voksne bør gjøre, nemlig diskutere, snakke om, bringe inn og ta opp. Vi kan ikke tro at noe går over dersom vi later som om det ikke finnes, eller at det hjelper å nedlegge forbud mot det vi selv ikke har sansen for.

LES OGSÅ: Ordføreren: - Viktig å varsle foreldre i denne saken

Tvert imot tror jeg det er fornuftig å møte det nye med en åpen innstilling. Gjennom at vi som er voksne oppdaterer oss på ungdommers situasjon, kan vi komme ungdommene i møte på en bedre måte. Ved å se TV-program som på ulike måter dreier seg om ungdommers situasjon, blir vi mer bevisstgjorte om hva ungdom er opptatt av i sine liv. Det kan gjøre det lettere å ta både de gode og de vanskelige samtalene, og kanskje forebygge det vi er aller mest redd for.

Jannike Vik, miljøterapeut i Trondheim kommune, Barne- og familietjenesten

Jannike Vik, miljøterapeut i Trondheim kommune, Barne- og familietjenesten

Gikk du glipp av disse?