Emmanuel Macron vant valget i Frankrike med bevegelsen En Marche! Navnet kommer fra militærspråket og betyr «fremad marsj».

Hvilke utfordringer må den franske regjeringen de kommende fem årene marsjere mot? Emmanuel Macron fra bevegelsen En Marche! vant valget i Frankrike søndag 7.mai. Navnet kommer fra militærspråket og betyr «fremad marsj».

Den franske makronen falt i smak for over 60 prosent av franskmennene. Han ble med sine knappe 40 år, den yngste presidenten siden Napoleon. Valget i Frankrike fikk ikke like bred dekning av norsk media som det amerikanske. Til og med nabogutten på sju vet hvem Trump er og hva som ikke fungerer i USA.

Jeg har inntrykk av at folk flest stor sett bare har fått med seg at den nye presidenten i Frankrike har det samme navnet som en kake. Det er litt kokos. Derfor tar jeg mål av meg med å konkurrere med redaksjonelle media! En utfordring for Macron er fattigdommen.

Ifølge Frankrikes statistiske sentralbyrå INSEE, var i 2015 så mange som hvert femte barn i Frankrike og generelt sett 14% av den franske befolkningen fattig. Ifølge den engelskspråklige franske nettavisen The Local, var statistikken verre enn antatt. Tallene inkluderte ikke fengselsfuglene, de mange hjemløse og de som bor på gamlehjem.

Arbeidsledigheten har også nådd nye høyder. Ved utgangen av 2015 var i overkant av tre millioner innbyggere uten arbeid. De på den franske landsbygden lider også.

Det betyr at så mange som hver femte franskmann mottar systematisk mye dårligere statlig transport, skole og helsetilbud enn de som bor i byene. De som lider mest er ungdommen og gamle.

Les også: Frankrike sliper knivene etter presidentvalget

Partiet Front National, med Marine Le Pen i spissen, har, med norske øyne, frontet krass politikk frem mot finalen i det valget. Partiet har blant annet gått inn for en nasjonalisering og isolering av Frankrike. Det betyr at hun ønsker at Frankrike blant annet skal melde seg ut EU og eurosonen, der Frankrike er bærebjelke, og stoppe innvandringen.

En annen konsekvens av hennes politikk er at hun ønsker at arbeidsplasser og utdanning skal i all hovedsak skal kun gå til franskmenn. Utfordringen med hennes politikk er at hun legger opp til et mer polarisert samfunn, noe som betyr økte forskjeller mellom fattig og rik og økt forskjell mellom etnisk fransk og innvandrere.

Marine Le Pen sier et klart nei til en innvandrerpreget befolkningssammensetning. Hun vant ikke valget og presidentstolen ved årets valg, men tendensen er likevel, med norske øyne, faretruende.

Opptatt av debatt? Dette innlegget er lest over 170.000 ganger: Mammahjertet blør. Jeg ville mye heller hentet en full russegutt hjem klokka fire om natta enn å se han bøyd over pc-en på gutterommet

Ved valget i år kom partiet Front National til finalerunden mot Emmanuel Macron og hun doblet tilslutningen fra valget i 2012, bare på fem år (!).Frankrike har vært et terrormål for den brutale terrororganisasjonen IS og andre anti-vestlige organisasjoner og sympatisører.

I 2015 ble satiremagasinet Charlie Hebdo angrepet, teateret Bataklan ble et blodbad, i Nice ble 84 kjørt ned og drept og nylig tok IS på seg ansvaret for drapet på en politibetjent på Champs-Elysees i slutten av april.

Det tyder på at angrepene kommer som et svar på at Frankrike har vært det ledende europeiske landet som rent militært har stått opp mot det islamske kalifatet og mot IS-støttende områder i Afrika. Frankrike har også på hjemmebane jobbet for en mer nøytral religionspolitikk gjennom politiske vedtak. Denne nøytrale reformer er, ifølge IS, ikke i tråd med islam. IS mener at dette er en stor trussel mot den største muslimske populasjonen i Europa.

Mer debatt: Vi ønsker den støvete og støyende trafikken bort fra boområdene våre

Macron vil blant annet gi alle arbeidsledighetstrygd. Han vil også gi skattefordeler til utsatte grupper i samfunnet, til fryd og glede for mange franskmenn uten arbeid.

Internasjonalt vil presidenten opprette et eget parlament for medlemmer av eurosonen og være foregangsmann for demokratiske kongresser med hensikt å endre på EU-systemet. Hvorfor er det franske valget viktig for deg og meg i Norge? Frankrike er i dag ikke den kolossen de som kolonimakt var frem til var frem til midten av forrige århundre. Likevel har de et sterkt fotfeste i Afrika. I de store internasjonale organisasjonene har Frankrike en mektig posisjon.

De har vetomakt i sikkerhetsrådet i FN og de er en stor aktør inn i militæralliansen NATO. Ser vi på EU som en hest, stod vi i helgen i fare for å miste et ben. Frankrike er en av de ledende store organisasjoner som er med på å sette dagsorden og reglement for norsk handels-, militær- og fredspolitikk.

Hør våre kommentatorer snakke om hvordan vi kan snakke med barna om de vanskelige tingene

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatteren: Eskil Gaasø Indrestrand er 18 år gammel fra Trondheim og veldig engasjert i utenrikspolitikk.