Konflikten mellom styre og administrasjon i Trondheim Havn har rammet viktig byutvikling i Trondheim. Politiske forsømmelser sinker utviklingen av havneområdene.

Konflikten, som er blitt behørig omtalt i Adresseavisen, føyer seg inn i et mønster av politiske forsømmelser som har gjort byen til en sinke i urbanisering og utvikling av de sentrumsnære havneområdene.

Det er en grell kontrast mellom ambisiøse vedtak og manglende fremdrift når det gjelder omforming av havneområdene. Hvem er det som tråkker på bremsen? Arbeiderpartiets hovedsponsor og nære samarbeidspartner LO er som kjent motstander av at sentrale havneområder skal omformes. Hvor stor betydning har det?

Mens Oslo har utviklet Fjordbyen, og ifølge New York Times er blitt en av Europas mest attraktive byer, har stillstand og tapte muligheter preget Trondheim.

Les også: Derfor ble det bråk i havna

Les kommentaren: Havna må tilbake på rett kjøl

Sju år tok det å få frem en områdeplan for Nyhavna, som ble vedtatt av bystyret i fjor. Høyre har gjentatte ganger etterlyst handling fra det politiske flertallet, men ordfører Rita Ottervik har passivt akseptert sendrektigheten. Planen som er vedtatt er i praksis gammeldags og uambisiøs når den ikke følges opp på en offensiv måte. Så langt har vi sett lite av det. Det er et klart politisk ansvar.

Mens arbeidet med områdeplanen pågikk, var det nok av tid til å forberede den videre prosess. Det skjedde ikke. Trondheim kommune har ennå ikke, ett år etter at områdeplanen ble vedtatt, tatt stilling til modell for eierskap og finansiering av byutviklingen i havneområdene.

Byutviklingen bør organiseres i et eget selskap. Det er hensiktsmessig både av hensyn til havnas kjerneaktivitet og for å få en profesjonell styring av arbeidet med byutvikling. Det er heller ikke gitt at et havneselskap har mulighet til å skaffe den kompetansen som er nødvendig i et stort byomformingsprosjekt.

Opptatt av debatt? Les også: Mora er sammen med en mann som er storrøyker. Han røyker inne, uten hensyn til min datter

Erfaringene fra Nedre Elvehavn viser at organiseringen i ett selskap var et viktig suksesskriterium. Det la til rette for helhetlige løsninger, hvor man for eksempel slapp å krangle om fordeling av kostnader til grøntområder, veier og andre viktige investeringer, og de forsinkelser dette medfører.

Private aktører med erfaring og kompetanse fra kompliserte byutviklingsprosjekter må også med på laget. Alle vellykkede utbygginger av denne typen har hatt private medspillere. Det er naivt å tro at kommunen eller havna selv sitter på den kompetansen vi trenger her. Havna og kommunen har, på sin side, alle muligheter til å sikre seg at verdiutviklingen kommer hele byen til gode.

I Trondheim Havn har både små og store saker knyttet til byutvikling vært håndtert av styret de senere årene. Verken havnas egen byutviklingsdirektør eller havnedirektøren har hatt særlig handlingsrom, byutviklingssaker skulle håndteres av styret. Denne uheldige og forsinkende arbeidsdelingen har skjedd uten reaksjon fra kommunens toppledelse.

Mer debatt: Vi er i gang med årets feriekabal: Fotballskole, bestemor, delt ferie og klump i magen. Det går jo ikke opp

I havna skapte det gnisninger og uro, heller ikke det er noe kommunens toppledelse har fanget opp. 23. mai valgte havnedirektøren å si opp. Noen dager senere nådde konflikten offentligheten gjennom oppslag i Adresseavisen. Ordfører Rita Ottervik, som også er leder i valgkomiteen, ville ikke ta tak i saken. Hun ville heller ikke svare i formannskapet på om valgkomiteen hadde gjort en betryggende jobb.

Først en uke før styrevalget skulle skje aksjonerte hun slik at valgkomiteen ble satt i sving for å finne et nytt styre. Da var mye skade allerede skjedd. Det kunne vært forhindret dersom byutviklingen i havneområdene hadde vært fulgt opp tettere fra politisk ledelse.

Nyhavna er i dag fylt opp av ulike virksomheter og bedrifter, tusenvis av arbeidsplasser er knyttet til dem. Mange av dem er ikke nødvendigvis arealkrevende, men vil tvert imot ha fordel av en byomforming som gjør at de kan bli en del av et urbant sentrumsmiljø hvor folk både jobber og bor.

Sunn fornuft og god byutvikling tilsier at plasskrevende virksomheter med få medarbeidere i forhold til arealbruk bør lokaliseres utenfor sentrum. Men dagens gunstige leievilkår, i realiteten en form for kommunal subsidiering, gjør det mindre attraktivt for dem å finne andre arealer. Vi trenger en plan for hvordan de kan flyttes ut og skaffes alternativ lokalisering. Dette arbeidet burde det vært full fart på. Både kommunen og havna taper for hvert år som går og dette arbeidet drøyer ut.

Se også denne tv-duellen: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?

Som interkommunalt foretak har Trondheim Havn særlige forutsetninger for å kunne tilby arealer til utpreget havnerelatert virksomhet. Dette var faktisk noe av hensikten med å etablere et havneselskap som omfatter mange kommuner i regionen. Men det virker som om arbeidet har stoppet opp. Hvorfor? Hvem er det som tråkker på bremsen og hindrer at dette viktige, langsiktige arbeidet drives fremover?

Vestre kanalhavn er en del av de sentrale havneområdene som er godt egnet til omforming. Her er det få konflikter med nærings- og havneinteresser. Området er sentrumsnært og solrikt. Arc Arkitekter har gjennom ombygging av havnelageret på kanalhavna vist frem noe av potensialet. Her er det bare å sette i gang med videre planarbeid. Likevel skjer intet. Et forslag fra Høyre om å få fortgang i planarbeidet, som en naturlig del av den prioriterte sentrumsplanen, ble til og med nedstemt av de rødgrønne i formannskapet i vår.

Da bystyret vedtok områdeplanen for Nyhavna var det første politiske steg fremover på mange år med tanke på omforming av sentrale havneområder.

Aps sendrektighet og ordførerens passivitet har vært svært uheldig for byens utviklingskraft. Vi har ikke råd til flere tapte år i utviklingen av havneområdene. Byen som møter vannet er avgjørende for å gjøre Trondheim til en attraktiv og miljøvennlig storby.

Hør våre kommentatorer og gjest Marvin Wiseth snakke om britisk valg, jordbruksoppgjøret og kulturkrangel

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatteren: Ingrid Skjøtskift er kommunalråd for Høyre.