Kronikk

Du kan miste fastlegen din

Fastlegeordningen vakler. Arbeidsbyrden har nådd en smerteterskel. Du står i reell fare for å miste fastlegen din i løpet av få år.

Stresset hverdag: Tidsknipen vi fastleger totalt sett kommer i, oppleves uhåndterbar, skriver kronikkforfatterne.Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Fastlegeordningen er på feil spor og trenger hastetime. Det går mot bemanningskrise. I løpet av de nærmeste fem årene vil mange fastleger gå av med pensjon. Verre enn det: Mange erfarne leger vurderer å slutte. Verst av alt: Nyutdannede leger vil ikke bli fastleger.

I Trondheim står nye stillinger uten søkere. I distriktene har det vært slik lenge. Nå er det blitt et storbyfenomen. I forholdsvis nær framtid kan du komme til å måtte bytte fastlege, der den nye legen er «ikke besatt stilling».

Dette til tross for at faget allmennmedisin står høyt i kurs hos studentene. Med utgangspunkt i vår student-undervisning vil vi forsøke å analysere hva som er i ferd med å skje, og hvorfor det skjer.

Fastlegeordningen er en del av grunnmuren i vårt velferdssystem. Vår hovedoppgave er å hjelpe hver enkelt pasient til best mulig behandling, på riktig nivå. Uten fastlegens seleksjon vil dagens helsevesen kollapse. Jobben oppleves som meningsfull. Å ha studenter utplassert, øker arbeidsgleden.

Oppatt av helse? Da bør du også lese Steinar Westins kommentar: Mishandlet helsetjeneste

Et flaggskip for det medisinske fakultet ved NTNU er tidlig pasientkontakt. Det får de hos fastleger i Trondheim. Kanskje noen av dere har møtt dem? Mot slutten av studiet tar fastlegekontor i hele helseregionen imot dem i en praksisperiode. Vi hører ofte fra studentene at allmennmedisin absolutt er noe de kunne tenke seg. Nettopp fordi de lærer seg å jobbe med hele mennesket, selv i en noe kaotisk hverdag. Det er en god bekreftelse på at vi har lyktes.

Til tross for dette: Nyutdannede leger søker ikke på de ledige stillingene. Dette opplever vi som prekært. Fastlegeordningen må ha flere fastleger, ikke færre. Hvordan henger dette sammen? Om allmennmedisin som fag tiltaler studentene, ser de at det finnes en virkelighet der ute som drar motsatt vei. Hvordan ser denne virkeligheten ut?

Les også kronikken: Pasientblikket nedenfra

Fastlegekontoret er en spennende arbeidsplass. Ingen dag og ingen pasienter er like. Fleksibilitet og stressmestring er en hovedkompetanse. Vi liker det, og blir ganske gode på det. Men nå er ordningen overbelastet. Den er i ferd med å møte veggen. Stikkord: Tidspress, stadig nye oppgaver og økt byråkrati.

Våre pasienters helseproblemer ytrer seg på mange måter, like mange som det er pasienter. Helsesvikt gir bekymring og stress. Hvis dette møtes med et like stresset hjelpeapparat, er utgangspunktet uheldig. Pasientene bør gå fra fastlegen tryggere og mindre stresset enn da de kom.

Heldigvis kan vi vise studentene at vi i samarbeid med pasienten ofte finner løsninger. Men da må vi gi dette samarbeidet den tiden som er nødvendig.

LES OGSÅ: Kan vi feire fastlegeordningen?

Fastlegen skal være der behovet for våre tjenester er størst. Der er kompleksiteten ofte stor. Det innebærer mye samarbeid med andre aktører i helse- og velferdssystemet. Det er det vel verdt for hver enkelt pasient. Tidsknipen vi totalt sett kommer i, oppleves uhåndterbar.

Siden fastlegeordningens start i 2001 har fastlegene fått stadig flere oppgaver, uten at rammene er endret. Noe av det hører hjemme på vårt bord. Andre oppgaver oppleves som tidstyver på bekostning av pasientkontakten. Vi står i kontinuerlig prioriteringsklemme.

Vi kan tilby kontinuitet og en relasjon med gjensidig tillit. Vi kan stå sammen med pasienten i den helseforvirringen som ofte oppstår i vårt kompliserte helsevesen. Den forvirringen er det ofte tidkrevende å rydde seg ut av.

I vår gruppe universitetslærere finnes et stort engasjement for fag og rekruttering. Nå er det flere som vurderer å slutte, både som lærere og fastlege. Det er et illevarslende symptom. Å etablere seg som fastlege, innebærer investeringskostnader og store utgifter hver måned. For unge leger kommer det i en etableringsfase også privat. De forteller at deres frykt for utgiftene gjør at de velger bort faget, og vanskelig ser for seg at fastlegejobben lar seg kombinere med familieliv.

Vi elsker jobben vår, men er fortvilet. Vi ønsker sterkt å fortsette, men ikke som nå. Studentene oppdager dette; at jobben for mange føles uoverkommelig. Det skremmes de av, trolig så mye at de ikke søker på jobbene. Det er vår hovedbekymring.

LES OGSÅ: Fastlegene har fått venteliste

Det er dokumentert at det er av stor nytte og viktighet både for hver enkelt innbygger og samfunnet at vi alle har en fastlege som settes i stand til å ta helsen vår på alvor. 86 prosent av befolkningen sier seg «svært fornøyd» med fastlegen sin. Når våre studenter spør oss: «Synes du jeg burde satse på en fastlegejobb?», kommer vi likevel i tvil. Kan vi anbefale det? Det kan vi bare hvis:

- Antall pasienter på hver enkelt fastleges liste blir redusert, slik at arbeidsmengden blir håndterbar. Da må tilskuddsrammene endres. Nåværende «per capita» (per pasient på listen) tilskuddsordning må avvikles.

- Antall fastleger i landet økes betydelig. Nye stillinger må opprettes.

- Nyutdannede leger kan tilbys utdanningsstillinger med trygge rammer.

- Vi settes i stand til det vi er ment for: Å gi hver innbygger sin egen unike lege med helhet som spesialfelt. Vi ønsker å bli spilt gode!

Vi mener fastleger, myndigheter og pasienter har felles interesse av å verne om fastlegeordningen. I fellesskap må vi finne løsninger, slik at vi kan svare studentene: «Så artig at du liker faget. Få deg jobb som fastlege! Det er ingen tur i parken, men det er verdens beste yrke!» Den dialogen blir vi med på. Da kan fastlegeordningen komme på riktig spor igjen.

Kronikken er skrevet på vegne av 30 universitetslærere i allmennmedisin.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Gikk du glipp av disse?