Myndighetenes strategi for å utrydde «laksedreperen Gyro» fra norske elver, er en suksess. 22 elver er friskmeldte.

Antall villaks i havet har blitt halvert på 30 år. Årsakene er mange. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har belyst og rangert disse. VRL rangerer lakselus fra oppdrettsfisk i havet, og innblanding av rømt oppdrettsfisk i elvene, som de to største truslene for villaksbestandene. Det er også gjerne disse vi hører om i media. Truslene er imidlertid mange flere, og villaksen ser ikke ut til å ha mye å glede seg over.

Heldigvis finnes det lyspunkt. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, ofte kalt «Gyro» eller «laksedreperen», ble introdusert for Norge på midten av 1970-tallet. Parasitten spredte seg raskt.

Totalt har den blitt påvist i 50 norske lakseelver. I alle elver har dødeligheten blant laksunger vært svært høy. Selv om det alltid er en andel av laksungene som overlever, har den fremmede parasitten hatt katastrofal effekt på alle laksebestander. 80-90 prosent av laksungene dør, og Gyro er omtalt som en av de største truslene mot norsk villaks. Det er ingen klare indikasjoner på en økt tilpasning mellom laks og Gyro i norske elver.

Selv i laksebestander som har hatt Gyro i 40 år er tettheten av laksunger fortsatt lav. Det er heller ikke ønskelig å manipulere bestandene for å øke laksungenes motstandskraft.

For å forhindre en videre spredning av parasitten og for å rette opp skadene på laksebestandene, har myndighetene valgt en omdiskutert strategi; lakseparasitten skal utryddes med gift.

I 43 lakseelver har rotenon blitt brukt for å utrydde Gyro. Denne giften tar livet av all fisk, dermed også parasitten som er avhengig av vertsfisk for å overleve.

I den første perioden var kunnskapen om rotenonbehandlinger i elver begrenset. Mange av behandlingene ble mislykket, bl.a. i Lærdalselva. De siste 15 årene har den riktige oppskriften kommet på plass. Alle behandlinger synes vellykte. Det går minst fem år fra behandling til friskmelding av en elv. Derfor vil det fortsatt gå noen år før vi har svaret for alle elver.

Vi kan imidlertid allerede nå fastslå at myndighetenes strategi med å utrydde Gyro fra norske lakseelver, er en suksess. 22 elver er friskmeldte. I 2017 vil etter all sannsynlighet 10 elver til bli friskmeldte. Ytterligere 11 elver er i en friskmeldingsprosess.

Dersom alle behandlingene har lykkes, er det bare sju elver igjen som har Gyro. I alle disse pågår arbeider for å utrydde eller vurdere utryddelse av parasitten. Det kan gå mot slutten for herjingene til laksedreperen i norske lakseelver.

En av elvene som kan friskmeldes i år er Lærdalselva. Her har parasittutryddelsen skjedd med en skånsom norskutviklet metode med bruk av såkalt surt aluminium (AlS). Ideen til denne metoden kom etter et uventet resultat i et laboratorieforsøk.

Forsøket skulle undersøke om Gyro-svekkede laksunger fikk enda lavere toleranse for vann med lav pH og aluminium. Det viste seg imidlertid at Gyro hadde enda lavere toleranse for aluminium i surt vann enn laks. Parasittene døde, mens laks klarte seg.

Denne overraskende forskjellen i følsomhet ble altså påvist ved en tilfeldighet. Slik er det av og til med forskningen. Det undersøkes for noe, så oppdages noe annet.

Funnet resulterte i et samarbeid mellom flere norske forskningsmiljøer med ulik kompetanse. Etter mange år med forsøk i laboratorier og i felt ble den teknologisk avanserte AlS-metoden klar for å utrydde Gyro fra Lærdalselva uten å skade laksebestanden.

Nå er forskere fra de samme institusjonene i gang med utviklingen av enda en ny og lovende metode. Nok en gang var et tilfeldig funn utgangspunktet for en ny idé. I et forsøk med laks og Gyro ble det benyttet drikkevann med tilsatt klor, men der kloret i forsøksvannet var fjernet.

Da anlegget for klorfjerning sviktet, ble laks og Gyro utsatt for små mengder klor. Parasittene døde, mens laks klarte seg. Etter flere laboratorieforsøk skal forskerne i år prøve dette i felt. Her skal metoden fungere slik at det bare er Gyro som dør, mens fisk og annet dyreliv klarer seg. Dette vil gi oss enda en metode for å restaurere ødelagt norsk natur, i dette tilfellet til «rewilding» av den ikonisk viktige laksen i våre elver som trues av en introdusert parasitt.

Fakta og ytterligere informasjon om Gyro kan leses på nina.no.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter