Kronikk

Vi må bygge opp lokal kompetanse på overvekt

Rehabiliteringstjenester ved sykelig overvekt; kvaliteten som ble kastet ut med badevannet.

Tapte anbud: «LHL-klinikkene Røros kan vise til resultater i toppsjiktet både nasjonalt og internasjonalt» skriver kronikkforfatterne. Foto: OLA ANDREAS STAVNE

Saken oppdateres.

Helse Midt-Norge har gjennomført anbud med forhandlinger innen rehabilitering. I Adresseavisen 26.07.2017 kunne vi lese at Unicare feiret, sammen med Rissa kommune og representanter fra Helse Midt Norge, at det igjen blir drift ved Hysnes Helsefort.

Helse Midt-Norges representanter siteres på at Unicare vant kontrakten på området sykelig overvekt på bekostning av to etablerte tilbud fordi de var betydelig rimeligere enn Betania Malvik og leverer bedre kvalitet enn LHL-klinikkene Røros.

I anbud med forhandlinger har oppdragsgiver (her: Helse Midt) veiledningsplikt som innebærer at leverandør (her: Betania Malvik og LHL-klinikkene Røros) skal få konkret tilbakemelding på forhold som er helt sentrale for leverandørens mulighet til å vinne kontrakten (kilde: Difis fagsider om offentlige anskaffelser).

Les også Siri Wahl-Olsens kommentar: Noen kommer, noen går i brutalt anbudssystem


Kronikkforfatterne undrer seg over hvordan kvalitet er bedømt, og hvordan veiledningsplikten i de sentrale forholdene 1) pris og 2) for lav kvalitet ble håndtert i prosessen.

Sykelig overvekt defineres med en kroppsmasseindeks (KMI; kroppsvekt delt på kvadratet av høyden) ≥ 40, eller KMI ≥ 35 med overvektsrelaterte tilleggssykdommer.

Fremdeles er det en utbredt oppfatning at overvekt skyldes latskap som kan behandles gjennom å spise mindre og trene mer. Personer med sykelig overvekt møter denne oppfatningen daglig, også i kontakt med helsevesenet.

Les også: Stor privat helseaktør til Rissa


En av oppgavene til de som drifter behandlingstilbud er dermed opplysningsarbeid og opplæring rettet mot både helsevesen og publikum. LHL-klinikkene Røros har derfor holdt årlige kurs for helsepersonell, pasienter og pårørende for å dele resultater, erfaringer og bidra til å bygge opp oppfølging i kommunene. Med god nok oppfølging lokalt skal det ikke vært behov for slike tilbud, men der er vi ikke i dag.

Forekomst av sykelig overvekt øker, og det er ikke bærekraftig at alle skal kunne få behandling i spesialisthelsetjenesten. Derfor er det, i tråd med samhandlingsreformen, helt nødvendig å bygge opp kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Tilbudet ved LHL-klinikkene Røros er utviklet over 12 år med tett samarbeid med Overvektspoliklinikken (ObeCe) ved St. Olavs Hospital. Hensikten har hele tiden vært å komme frem til hva som virker, hvem ulike tilnærminger virker for, og hvordan vi best kan få til varige endringer.

Opptatt av debatt? Les også: Foreldre bør være vaktbikkje når ettåringen skal begynne i barnehagen


Forskningssamarbeidet med ObeCe har fra dag én tatt utgangspunkt i å undersøke om resultater man har oppnådd i spesielt utvalgte grupper (som regel de som er ikke-røykere, har normale glukoseverdier og ingen utviklede tillegssykdommer) også oppnås av hvermannsen med sykelig overvekt som ofte har en god blanding tilleggsutfordringer.

Forskning med en slik klinisk innretning gir vesentlig kunnskap for å kunne avgjøre om det «forskning viser» er overførbart til praksisfeltet. I tillegg har forskningssamarbeidet gitt kunnskap om hvordan viktige støttespillere (familie, venner, fastlege) fremmer eller kan virke bremsende på livsstilsendringen, hvordan familieintervensjon bremser utviklingen av overvekt hos barn, hvordan normalisering av kosthold etter medisinsk behandling med lav-kalori-dietter og slankeoperasjoner kan gjennomføres slik at vekttap og andre helsegevinster bevares.

For tiden undersøkes endringer i risikofaktorer for hjertesykdom, hva som kjennetegner de som oppnår en helsegevinst av et slikt tilbud og hva som kjennetegner de som behandlingen ikke passer for, og det studeres om aktivitetssensorer som selges over disk påvirker nivå av fysisk aktivitet i hverdagen.

LHL-klinikkene Røros kan vise til resultater i toppsjiktet både nasjonalt og internasjonalt: 6 av 10 har en vektreduksjon på 5 prosent eller mer som gir betydelig helsegevinst. To av 10 taper 15 prosent eller mer, et vekttap som nærmer seg det man forventer etter kirurgisk behandling. Hva med de siste 4? Mer enn 3 er vektstabile som er et ofte oversett, men viktig steg.

Mer debatt: Jeg fikk en iskold dolk i hjertet



Færre enn 1 har fortsatt å gå opp i vekt, og da prøves andre muligheter. Ofte glemt, men minst like viktig som vektnedgangen er å minke sjansene for tilleggssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes type 2, nattlige pustestopp og hjerte- og karsykdommer. Også på disse områdene leverer det eksisterende tilbudet ved LHL-klinikkene Røros svært godt.

Vi nærmer oss, steg for steg svar på spørsmålene om hvem, hva og når slik at ALLE med helseutfordringene knyttet til sykelig overvekt kan følges opp der de er. Et slikt nitid arbeid er grunnleggende for at samhandlingsreformen skal kunne virke og for at spesialisthelsetjenesten skal kunne veilede kommunehelsetjenesten i utfordringene ved sykelig overvekt.


Tolv års nitid arbeid med kompetanseoppbygging og forskning er valgt bort og omtalt av Helse Midt-Norge i denne avisa som lav kvalitet. I tilfellet der pris var utslagsgivende, skulle tilbyder blitt informert om det, slik at de kunne komme med et revidert tilbud.


Hør våre kommentatorer snakke om kristne verdier, norsk og trøndersk kultur og litt valgkamp. Gjest: Ingvild Kjerkol (Ap)

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?