Kronikk

Joda, Venstre kan godt havne i regjering

Adresseavisens kommentator Harry Tiller mener at en borgerlig regjering uten Frp er et luftslott. Jeg mener at han fort kan ta feil.

Kronikkforfatteren mener det ikke er umulig at Erna Solberg (til høyre) ønsker en annen sammensetning av regjeringen, for å få et bedre styringsgrunnlag, og at det ikke er utenkelig at Venstre-leder Trine Skei Grande havner i regjering. Foto: Vegard Wivestad Grøtt,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Parlamentarismen, og vårt storting med flere små og mellomstore partier, gir stort mulighetsrom når det skal dannes regjering.

Selv om en regjering av Høyre, Venstre og KrF virker lite sannsynlig nå, kan det likevel gå slik når valget er unnagjort.

Stortingsvalget avgjør Stortingets sammensetning.

Her er Harry Tillers kommentar: Ingen fest uten Frp


Vi har mange tilfeller i vår parlamentariske historie på regjeringsdannelser stikk i strid med alle spådommer fra eksperter og politikere. Jeg skal vise noen av dem:

- I 1972 dannet Lars Korvald en regjering av V, KrF og Sp, som hadde liten støtte på Stortinget. Selv om dannelsen skjedde etter Trygve Brattelis kabinettsspørsmål var det overraskende at den ble dannet og fungerte.

- I 1986 var det borgerlig regjering og borgerlig flertall på Stortinget, mens Carl I. Hagen felte likevel Kåre Willoch og innsatte Gro Harlem Brundtland, bare noen måneder inn i perioden.

- I 1997 gikk Thorbjørn Jagland av etter at Ap ikke fikk 36,9, og det ble dannet en regjering av V, Sp og KrF, med smal basis i Stortinget. Regjeringen satt i tre år.

- I 2001 fikk Venstre bare to representanter i Stortinget, men ble likevel med i Kjell Magne Bondeviks nye regjering med Høyre, Venstre og KrF.

Les også: Rødt og MDG på vippen i ny måling


Dette er bare noen eksempel på at parlamentarismen kan gi helt andre regjeringer enn det som er spådd før valget. Årsaken til dette er at vi stort sett har hatt de samme partiene på Stortinget det siste hundreåret: Høyre, Ap, Venstre, Bondepartiet/Senterpartiet og KrF.

SV avløste det gamle kommunistpartiet på Stortinget. Det eneste nye partiet som har etablert seg på varig basis er FrP, som ble dannet i 1973.

Med unntak av Aps flertallsperiode 1945–1961 har dette gitt stor politisk makt til sentrum, som i mange tilfeller har avgjort regjeringsmakten på tross av at AP og Høyre har vært de to største partiene siden andre verdenskrig.

Les også: Støre vil ikke lukke døra for samarbeid med KrF


I tilfeller med mindretallsregjering har sentrum hatt stor politisk innflytelse, jf. i dagens situasjon og Gro Harlem Brundtlands tre regjeringer.

Hva har dette historiske bakteppet med dagens situasjon å gjøre?

For det første at situasjonen kan se annerledes ut etter valget enn det vi ser nå. For det andre at det som skjer nå er posisjonering for å vinne velgere, etter valget vil det bli posisjonering for å få makt.

Venstre og KrF går til valg på å danne regjering med Høyre. Det er bare Venstre og KrF som er tjent på å framstille dette som et troverdig alternativ. De andre partiene, spesielt Ap, SV og Frp, er tjent med at dette framstilles som et luftslott.

Opptatt av debatt? Les også: Heimdal som attraktivt tettsted kan forsvinne på grunn av fortetting


Det er viktig for SV/Ap å klistre Venstre og KrF til Frp, og det er viktig for Frp å framstille seg som nødvendig på borgerlig side. Erna Solberg må naturligvis forsvare den regjeringen hun har fram til valget. Hvordan hun vurderer dette etter valget vet ingen.

Harry Tiller og Frp sier at regjeringen kommer til å fortsette etter et borgerlig flertall, og eventuelt må felles i Stortinget. Tord Lien skrev nylig på Facebook at hvis V og KrF til sammen blir større enn Frp bør disse gå inn i regjeringen i stedet for Frp. Selv om dagens målinger ikke tilsier dette, er det ikke umulig at det skjer.

Det er heller ikke umulig at Erna ønsker en annen sammensetning av regjeringen, for å få et bedre styringsgrunnlag. Det meste av dette vet vi lite om, derfor bør man være forsiktig med bombastiske spådommer. Det kan vi i hvert fall lære av historien.

Noen, ikke minst kommentatorer, mener at litt uklare regjeringsalternativer er en svakhet før et valg. Jeg mener at det kan være motsatt. Jeg synes kompromiss i politikken er bra, ingen sitter med alle svar. De beste løsningene kommer etter forhandlinger. Derfor kan mindretallsregjeringer være bra, og sentrum vil ofte ha en viktig rolle som brubygger mellom fløyene.

Mer debatt: Foreldre bør være vaktbikkje når ettåringen skal begynne i barnehagen


Foran høstens valg vet vi ikke hvem som blir med Høyre eller Arbeiderpartiet inn i en regjering. Eller om det faktisk blir ett av disse to alene i en mindretallsregjering. Jeg mener at det ikke har så stor betydning at dette er uklart.

Velgerne bør stemme på det partiet de er mest enig med, så vil partiene finne samarbeidsløsninger etter valget. Ingen partier får flertall alene, en eller annen form for samarbeid må til. Om Ap tar med SV, eller om Høyre tar V/KrF i stedet for Frp vil vise seg etter valget.

Vi vet at Venstre og KrF ikke vil gå i regjering med Frp, og at de ikke vil ha en samarbeidsavtale slik som i dag med en regjering av Høyre og Frp.

Vi vet også at Ap ikke vil ta med Rødt og MDG (sommerens største politiske ikke-nyhet etter min mening), men ikke hvor langt de vil strekke seg for SV og Sp. Det får vi eventuelt heller ikke vite før etter valget.


Diskusjon om regjeringsalternativer er også politikk. Adresseavisens kommentar bygger opp rundt retorikken til Ap, SV og Frp. Disse partiene kommer til å selge inn dette for alt det er verdt fram mot valget. Til sist er det likevel partienes oppslutning ved valget som avgjør.


Hør våre kommentatorer snakke om kristne verdier, norsk og trøndersk kultur og litt valgkamp. Gjest: Ingvild Kjerkol (Ap)

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Krnonikkforfatteren: Erling Moe er bystyrerepresentant for Venstre.
(Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen)

Krnonikkforfatteren: Erling Moe er bystyrerepresentant for Venstre. Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen

Gikk du glipp av disse?