Kronikk

Ikke legg ned UP

Å legge ned Utrykningspolitiet (UP) kan svekke trafikksikkerheten og over tid føre til flere hardt skadde og drepte i trafikken.

Sammen med Sveits har Norge den laveste risikoen for å dø i trafikken i Europa: «Etter min mening er UP en av suksessfaktorene for at vi i dag har kommet så langt» skriver kronikkforfatteren.Foto: Stian Lysberg Solum,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

1. august kom tallene som viser en sterk reduksjon i antall drepte på norske veger i 2017. For første gang på 50 år ligger vi godt an til at antallet drepte i trafikken skal komme under 100.

Medio juni kom rapporten fra den uavhengige trafikksikkerhetsorganisasjonen European Transport Safety Council (ETSC) som viser at Norge igjen er best i Europa på trafikksikkerhet. Sammen med Sveits har Norge den laveste risikoen for å dø i trafikken i Europa – med 26 drepte per millioner innbyggere. EU-snittet er på 51, som er dobbelt så høyt.

Når det gjelder trafikkdrepte fordelt på kjørte kilometer troner Norge alene på Europa-toppen, med 3 drepte per billion kilometer, mot et snitt i Europa på 6,1. Den resultatutviklingen vi har hatt i Norge for perioden 2001–2015 medførte også at vi i 2016 ble tildelt den prestisjefylte prisen Road Safety PIN Award fra ETSC.

Les også: Politiet avslører de vanligste unnskyldningene i trafikken


Siden 1970 har antallet drepte i trafikken blitt redusert med nesten 80 prosent, fra 560 i 1970 til 117 i 2015. Dette til tross for mer enn en tredobling av kjøretøyparken. Nullvisjonen er en visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken, og er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Trafikksikkerhetsarbeidet er basert på langsiktig, kunnskapsbasert og målrettet innsats som involverer et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og private aktører.

Det at mange aktører og etater trekker i samme retning, for å redde flest mulig liv i trafikken, er et av suksesskriteriene for nedgangen i antall drepte.

En av de viktige aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet er Utrykningspolitiet (UP) som sammen med Statens vegvesen er ute på vegene og driver med målrettet overvåkning og kontroll av trafikantene. Etter min mening er UP en av suksessfaktorene for at vi i dag har kommet så langt som det vi har gjort.

Unn deg denne fine teksten: Gutten kikker bort på sin bestemor: «Hvorfor har du så mange streker i ansiktet?»


UP fikk sin arbeidsinstruks gjennom en kongelig resolusjon 1. september 1989. De skal gjennom målrettet kontroll og overvåking av landets hovedferdselsårer forebygge lovovertredelser i trafikken og bidra til å redusere trafikkulykker og antallet hardt skadde og drepte i trafikken.

Politiet er i endring gjennom nærpolitireformen, og 18. mai 2017 ble NOU 2017:11 «Bedre bistand. Bedre beredskap», også kalt særorganutvalgets rapport, overlevert justisminister Per-Willy Amundsen. Det var knyttet stor spenning til denne rapporten og de fremtidige anbefalingene til hvordan politiet skal organisere sine særorganer. Utvalgets anbefalinger er at trafikkoppgavene bør overføres fra UP til politidistriktene, for å oppnå en mer fleksibel og effektiv bruk av politikraft til alle former for kriminalitetsbekjempelse. Dette er basert på grunnprinsippet om at oppgaver som kan løses lokalt, bør løses lokalt.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg regner med at bilkøen står som i alle syv årene jeg har jobbet på Aqua Nor



Vi i Statens vegvesen mener UP er viktig som kontinuerlig pålitelig og faglig ressurs på trafikksikkerhetsområdet. Vi opplever at trafikkområdet er mindre prioritert i politidistriktene og frykter nedprioritering ved eventuell overflytting av ansvar fra UP.

Vår oppfatning er at det er nødvendig med en nasjonal enhet med spisskompetanse på trafikksikkerhet, og vi frykter at det kan bli vanskelig for politiet å nå nasjonale mål for trafikksikkerhet dersom ansvaret blir desentralisert.

Jeg har selv mange års erfaring fra politietaten og kjenner historien. På slutten av 80- tallet og frem til 2000 hadde mange politidistrikter robuste trafikkavdelinger/seksjoner med trafikk som hovedarbeidsområde. Dette forandret seg på slutten av 90- og utover 2000- tallet. Trafikktjenesten ble i realiteten en salderingspost for andre oppgaver, og i dag er det vel omtrent bare Oslo politidistrikt av politidistriktene som har en egen avdeling/seksjon som jobber operativt med trafikk.

Med dagens erfaringer fra politidistriktene, og det historiske perspektivet, er jeg veldig skeptisk til at ressursene fra UP skal overføres til lokalt politi. Det vil etter min mening føre til at politiets trafikksikkerhetsarbeid blir nedprioritert og at ressursen blir brukt til andre oppgaver.

Mer debatt: Rosa hamburgere – er det så farlig da?


UP står i dag for mesteparten av kontrollvirksomheten til politiet, spesielt når det gjelder ruskontroller, fartskontroller og bruk av håndholdt mobiltelefon. Dette er kontroller ingen av de andre kontrolletatene har lovhjemler til å gjennomføre eller håndheve. Om UP legges ned, hvem skal da gjennomføre denne type kontroller? Politidistriktene vil etter mitt syn ikke være i stand til å gjennomføre dette arbeidet på samme nivå som UP gjør i dag. Forskning viser at rus, fart og bruk av håndholdt mobiltelefon er de vanligste årsakene til at det skjer ulykker og at personer blir drept i trafikken. Dette viser at denne kontrollaktiviteten er påkrevet og nødvendig.

Et alternativ er at utekontrollen i Statens vegvesen gjør den jobben UP gjør i dag, men da må det iverksettes lovendringer og forskriftsendringer, samt omfattende kompetansehevende tiltak. Dette er etter min mening et alternativ, men blir både dyrt og tidkrevende i forhold til å beholde dagens modell.


Om UP legges ned, og oppgavene flyttes til politidistriktene, vil trafikksikkerhetsarbeidet i Norge etter min mening stagnere og bli satt tilbake. Vi vil få flere drepte og hardt skadde i trafikken og 0-visjonen vil være en visjon langt i det fjerne.


Bli med våre kommentatorer på besøk hos Anne B. Ragde og hør dem snakke om hennes nye bok, virkelighetslitteratur, valgkamp, flatfyll, fadderuke og studentbyen Trondheim.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Kronikkforfatteren: Frode Børstad er  avdelingsdirektør i Statens vegvesen Region midt
            (Foto: Knut Opeide)

Kronikkforfatteren: Frode Børstad er avdelingsdirektør i Statens vegvesen Region midtFoto: Knut Opeide

Gikk du glipp av disse?