Kronikk

Kraftig reduksjon i antall bostedsløse

En rekke kommuner i Midt-Norge ser nå effekten av et systematisk og helhetlig boligsosialt arbeid gjennom flere år.

Bostedsløse: «Det er et personlig ansvar å skaffe seg et sted å bo, men det er ikke alle som klarer det. Husbanken jobber med å legge til rette for at kommunene skal klare å bosette alle sine innbyggere» skriver kronikkforfatteren. Foto: Erlend Aas,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Antall bostedsløse i Norge er kraftig redusert fra 2012 til 2016. Dette kommer fram i rapporten Bostedsløse i Norge 2016 fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Trondheim har den største prosentvise nedgangen av de tre største byene i Norge, og har redusert antallet bostedsløse med 58 prosent (fra 350 til 146 personer).

Også en rekke andre kommuner i Midt-Norge ser nå effekten av et systematisk og helhetlig boligsosialt arbeid gjennom flere år. Verdal, Steinkjer, Molde og Melhus har så å si ingen bostedsløse innbyggere (for eksempel har Verdal gått fra 46 bostedsløse i 2012 til under 5 bostedsløse i 2016).

Utviklingen er svært gledelig. Vi i Husbanken er veldig fornøyde med det gode boligsosiale arbeidet som gjøres i kommunene.

Les også: - Folk som var vant til å bli spyttet og sett ned på har fått verdighet med Sorgenfri


I Norge har vi talt bostedsløse i 20 år. Antallet sank først, økte siden, og stabiliserte seg så. Men nå går det endelig ned! Særlig gledelig er den store nedgangen blant våre prioriterte målgrupper; unge og barnefamilier.

Hva skyldes så nedgangen? Ifølge NIBR-rapporten er nedgangen, blant annet et resultat av en langvarig og bred nasjonal satsing, og samarbeid mellom stat og kommune. En rekke prosjekter og strategier, samt Husbankens systematiske samarbeid med kommunene, har bidratt til at det boligsosiale arbeidet har fått god kommunal forankring.

Den nasjonale strategien Bolig for velferd, som ble lansert i 2014, stadfester at alle skal bo godt og trygt – og at med riktig hjelp kan alle bo.

En rekke nye bolig- og tjenestetiltak er satt i gang i kommunene i Midt-Norge. Trondheim kommune har blant annet jobbet systematisk med å få til mer sirkulasjon i de kommunale utleieboligene, i tillegg til tett oppfølging av dem som kan klare seg i det private eie- eller leiemarkedet.

Les også kronikken: Krig er et sannsynlig utfall



Omfattende bygging av studentboliger og et bedret leiemarked i kommunen, har økt tilgangen på boliger og redusert ventetiden for bostedsløse. Trondheim har også vært gode til å utnytte Husbankesn låne- og tilskuddsordninger - både for å skaffe boliger, og til å hjelpe enkeltpersoner inn i leid eller eid bolig.

Flere av kommunene i Midt-Norge som opplever den største nedgangen i antall bostedsløse har også jobbet med «Housing first», som er en metode som har gitt svært gode resultater i arbeidet med bostedsløse i USA og Europa.

Tanken er at bolig må på plass før annen utvikling kan skje. Kommunen gir den bostedsløse rett til bolig, uten å kreve at andre forhold er på plass først. Beboeren skal ha innflytelse over bolig, lokalisering og tjenester. Både Trondheim, Molde, Steinkjer og Ålesund jobber med metoden Housing first, og flere andre kommuner i Midt-Norge planlegger det samme.

Opptatt av debatt? Les også: Ble ønsket velkommen til skolen med sang om sex



Det er et personlig ansvar å skaffe seg et sted å bo, men det er ikke alle som klarer det. Husbanken jobber med å legge til rette for at kommunene skal klare å bosette alle sine innbyggere. Grupper som kan trenge litt ekstra tilrettelegging i boligmarkedet er familier med lav inntekt, ungdom som har falt ut av utdanning eller arbeidsliv, flyktninger, tidligere innsatte, personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, og personer med utviklingshemming og/eller nedsatt funksjonsevne.

De som havner i statistikken over bostedsløse har gjerne langvarige, sammensatte og overlappende problemer. De fleste bostedsløse er enslige menn som har problemer med rus/psykiatri, lav utdanning, og med sosialhjelp som viktigste inntektskilde.

Det er en tett forbindelse mellom bolig, helse og arbeids- og samfunnsliv. Det å ha en god, egnet, bolig er viktig for helsen – både fysisk og mentalt.

Mer debatt: Sitter igjen med et monster av en tv-benk fra Ikea, med ei smørje av ledninger og kabler på baksiden



Det å være en del av et nabolag, å bo slik at du kan invitere familie og venner hjem, ha et sted å gjøre lekser, et sted å hvile etter endt arbeidsdag – kort og godt, et trygt sted å leve – er avgjørende for hvordan du har det. Uten et eget hjem blir du sårbar, og det blir svært vanskelig å ta utdanning, eller få seg jobb.

Selv om vi nå ser den største nedgangen i antall bostedsløse i Norge, siden Husbanken bestilte den første kartleggingen i 1996, så er det er ingen grunn til å hvile på våre laurbær. Vi har fortsatt en jobb å gjøre med å finne gode løsninger for dem som ennå er bostedsløse – og å hindre nye i å bli det.


Som bostedsløs regner vi personer som ikke har et sted å bo, som ikke har et sted å være kommende natt, og som er henvist til tilfeldige boalternativ, eller bor midlertidig hos familie, venner og kjente.

Også personer som skal løslates fra fengsel eller skrives ut fra institusjon innen to måneder uten å ha en ventende bolig regnes som bostedsløse.

Antall bostedsløse i Norge ble redusert fra snaut 6 300 personer i 2012 til om lag 3 900 2016. Dette tilsvarer en nedgang på 36 prosent.

Bli med våre kommentatorer på besøk hos Anne B. Ragde og hør dem snakke om hennes nye bok, virkelighetslitteratur, valgkamp, flatfyll, fadderuke og studentbyen Trondheim.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Gikk du glipp av disse?