Kronikk

Barns rett til spesial- pedagogisk hjelp i barnehagen

Spesialpedagoger må bli en del av barnehagens grunnbemanning.

«God spesialpedagogisk hjelp skal legge til rette for at hvert enkelt barn får nødvendig støtte til å oppleve seg sett» sier kronikkforfatteren.Foto: Gorm Kallestad,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

I sommer har Adresseavisen hatt innlegg og reportasjer om spesialpedagogisk hjelp i barnehager. Mye kan kommenteres, men vi velger å vektlegge to moment: Barns rettigheter og ideen om inkludering

Alle barn har rett til barnehageplass fra fylte 1 år og barn har egen rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (Barnehageloven § 19). Det er en pedagogfaglig vurdering som skal ligge til grunn, ikke økonomi eller medisinske diagnoser. Statlige føringer viser klare forventninger om at barnehagen skal være en inkluderende arena. Inkludering betyr like muligheter, å bli synlig og få være en del av et solidarisk fellesskap.

Når ideen om inkludering omgjøres til en praksis som er mest opptatt av fysisk integrering (at alle barn skal være på samme rom og sammen med de fleste) kan vi risikere at det Qvortrup (2012) definerer som sosial inkludering og opplevd inkludering ikke tas i betraktning. Om vi skal ivareta målet om en inkluderende barnehage er det minst like viktig å fokusere på sosial og opplevd inkludering. Det er når dette blir vanskelig at sakkyndige fagpersoner, foreldre og barnehageansatte ser behov for spesialpedagogisk hjelp.

Les også: - Ville du latt en allmennlege utføre hjernekirurgi?


God spesialpedagogisk hjelp skal legge til rette for at hvert enkelt barn får nødvendig støtte til å oppleve seg sett, være en viktig bidragsyter i et demokratisk fellesskap og å utvikle ferdigheter som gjør barnet bedre rustet til å møte utfordringer i samfunnet. Den spesialpedagogiske hjelpen skal, i henhold til loven, gjennomføres individuelt eller i gruppe.

I praksis oppstår de største utfordringene i utforming av den spesialpedagogiske hjelpen fordi: 1) spesialpedagogisk hjelp tilbys i grupper av barn som ikke nødvendigvis har utfordringer som kan samkjøres på en god pedagogisk måte. 2) ambulerende spesialpedagoger flyttes mellom barnehager, baser eller avdelinger og har lite ressurser på hvert enkeltvedtak. Opplegg blir lett fragmenterte og satt lite i sammenheng med pedagogisk arbeid for barnegruppa for øvrig.

Les debattinnlegget: Jeg fikk en iskald dolk i hjertet da jeg så hva dere hadde gjort i mitt fravær



Fra egen forskning har vi dokumentasjon på at å sette sammen barn med svært ulike behov i samme gruppe, kan være til hinder for enkeltbarns utvikling og muligheter til å gjennomføre et godt spesialpedagogisk tilbud.

Om barn som strever med å innrette seg forventninger og rammer blir satt på gruppe med barn som har uttalevansker eller ikke tør å utfolde seg i fellesskapet, vil selve gruppa være til hinder for god utvikling. Slik vi ser det må løsningen ikke være mindre spesialpedagogisk hjelp, men bedre muligheter til å ta i bruk den spesialpedagogiske kompetansen som finnes. Spesialpedagogisk kompetanse handler ikke bare om enkeltindivid, men om å se barn i gruppe og som en del av samfunnet.

Les også: Kaja risikerer aldri å lære å snakke



Da handler det om tre ting: For det første at spesialpedagoger er tilgjengelige, for det andre at de har så stor stillingsandel i barnehagen at de også teller med i fellesskapet. Og for det tredje at de gis muligheter til å organisere hjelpen barn har rett på, på en slik måte at det er til beste for barna.

For at spesialpedagogisk kompetanse skal være tilgjengelig må spesialpedagoger bli del av barnehagens grunnbemanning. Det vil gi større mulighet for tilrettelegging av inkluderende miljø som rommer ulikheter og verdsetter den enkelte – nettopp fordi det er fagpersoner med kompetanse på ulike funksjonsnedsettelser og på den store variasjonen av behov og utfordringer barn kan ha og møte.

For at spesialpedagoger skal være til støtte og fungere som brubyggere i det store fellesskapet må de få handlingsrom. Vår forskning viser at barnehager som satser på spesialpedagoger som del av fast bemanning lettest får til inkluderende pedagogiske praksiser.

Opptatt av debatt? Les også:  Sitter igjen med et monster av en tv-benk fra Ikea, med ei smørje av ledninger og kabler på baksiden


Det er ikke gitt at barns rett til spesialpedagogisk hjelp utløses ved at ressurser samkjøres og spesialpedagogisk hjelp blir del av allmennpedagogikken. Noen barn har, i kortere eller lengre perioder, behov for skjerming fra det store fellesskapet. Noen har behov for tett støtte og oppfølging av en ansatt, andre har behov for å trene på spesifikke ferdigheter eller har mest behov for små grupper og små rom slik at de skal våge å utfolde seg i lek og samspill. Andre har behov for støtte til å lytte, se og høre andre barns behov, ønsker og innspill. Ofte behøves støtte for å utvikle samspills- og språkferdigheter som gir større muligheter for å bli verdifull for barn flest.

For at alle disse variasjonene skal kunne ivaretas behøver vi et barnehagesystem som gir rom for den særskilte hjelpen barn har rett på. Et system som gir muligheter for at de barna fagpersoner mener kan ha glede og nytte av å være på gruppe sammen, får være på gruppe sammen. Noen ganger tilsier et barns særskilte behov at det har best av å være mer alene med en ansatt; i perioder, enkelte tider på dagen, i oppstartsfaser. Vi trenger barnehagelærere og spesialpedagoger som har nok kompetanse til å gjøre faglige skjønnsvurderinger i så måte.

Unn deg denne fine teksten: Gutten kikker bort på sin bestemor: «Hvorfor har du så mange streker i ansiktet?»


Om det gjennomgående virkemidlet er at alle barn skal være sammen hele tiden som et ledd i det å håndtere føringenes krav om inkluderende miljø, og styringsorganenes ønske om å spare penger, er vi på feil kurs. Det som må styre tildeling, organisering og ressursbruk i forhold til spesialpedagogisk hjelp er barns behov og rettighet. Sakkyndige må ha mandat og myndighet nok til å påvirke praksis.


Dette forutsetter to ting: At spesialpedagogisk kompetanse er tilgjengelig. Og at spesialpedagogisk hjelp implementeres i en helhetlig tenkning om barnehagen som en arena for barns beste, uavhengig av forutsetninger og behov.


Bli med våre kommentatorer på besøk hos Anne B. Ragde og hør dem snakke om hennes nye bok, virkelighetslitteratur, valgkamp, flatfyll, fadderuke og studentbyen Trondheim.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?