Med egne ord

Psykisk kan du vera sjøl!

«Summe går på ryggen, summe går på vatn. Eg sakna mamma og den gamle katten».

Skolehelsetjeneste: «Ap mener vi må styrke skolehelsetjenesten, men vi må også fornye tjenesten så den treffer ungdommens behov bedre» skriver Ingvild Kjerkol . Foto: Thomas Brun,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Overskriften og strofen er lånt av Stein Torleif Bjella. En god visesanger treffer tida. Ifølge en fersk rapport fra Røde Kors sliter ett av fem norske barn mellom tre og 18 år med psykiske plager.

I 2017 får unge høre at de kan bli hva de vil. Samtidig øker antallet unge som blogger om sine depresjoner. Spør vi ungdommen for mye om hva de vil og for lite om hvordan de har det?

Mye taler dessverre for at vi gjør det. Livet går opp og ned for alle, og de fleste opplever å være deppa i en periode. Men føler du at det aldri slipper taket, må du prate med noen du stoler på.

Les også: 1,7 milliarder mer til Helse-Midt


Psykiske helseplager er vår tids største folkehelseutfordring. Ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet koster de samfunnet mer enn 185 milliarder kroner i året, står for 40 prosent av utgiftene til uføretrygd, og 40 prosent av utgiftene til langtidssykefravær.

For hver person som er uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse, taper Norge 21 arbeidsår. 260000 barn har foresatte med så store problemer at det går utover omsorgen. 70000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Det er mennesker bak disse tallene.

Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe med det. Forebygging er vårt mest effektive virkemiddel for å forhindre at folk blir syke og heller blir bedre rustet til å håndtere psykiske vansker. Arbeiderpartiet har foreslått at alle elever skal lære om psykisk helse i skolen. På Ugla ungdomsskole i Trondheim starter de opp med livsmestring som eget fag denne høsten. «De skal få lære hvordan selvbildet rives ned og hvordan de river ned andres» fortalte miljøterapeut Hilde Jensen til Uke Adressa nylig.

Her kan du lese alle innleggene i serien: «Med egne ord»


Mer åpenhet og kunnskap om psykisk helse i skolen vil kunne skape et mer åpent klassemiljø hvor den enkelte gis verktøy til å gjøre seg forstått, bli sett og hørt. Et trygt, åpent og godt klassemiljø vil kunne forebygge mobbing ved at elevenes relasjoner til hverandre bedres, og det blir mer aksept for ulikhet. Barn og unge trenger å bli sett, hørt og tatt vare på av jevnaldrende og voksne rundt seg for å opprettholde en god psykisk helse.

En skolehelsetjeneste som treffer ungene og ungdommen. I dag er det skolehelsetjenesten som i hovedsak utgjør hjelpen elevene kan forvente å få. Arbeiderpartiet mener vi må styrke skolehelsetjenesten, men vi må også fornye tjenesten så den treffer ungdommens behov bedre.

Opptatt av debatt? Les også: Hvis skogen snauhogges, får vi en taus vår i 2018. Jeg blir mer trist av det, enn glad for bedre utsikt og solforhold


I Nord-Trøndelag finnes en unik ordning med Utvidet skolehelsetjeneste på alle fylkets 11 videregående skoler. Gjennom denne ordningen har alle elever i videregående skole muligheten for å få hjelp og samtaler med behandlere fra Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP) på egen skole.

Ungdom med kjente psykiske helseplager kan få hjelp på skolen når de trenger det. Hanna er ei jente som i dag er 23 år og voksen. Hun fikk diagnosen bipolar lidelse i barndommen og har fortalt meg at særlig i de depressive periodene er hun avhengig av å gå jevnlig til psykolog. Hun har levd med sykdommen siden hun var lita jente. Men først etter at hun fikk lett tilgjengelig hjelp fra ordningen med utvidet skolehelsetjeneste, har hun greid å fullføre et helt skoleår.

Mer debatt: Norsk fotball blir bedre når vi trener foreldrene


Rundt åtte prosent av elevene er i kontakt med ordningen, og i tillegg deltar BUP i møter med skolenes elevtjenester og bidrar til at skolenes kunnskap om psykisk helse blir bedre. BUP kommer på skolen for å hjelpe til, ikke overta skolens oppgaver.

Arbeiderpartiet vil ha flere slike tilbud. Framtidas skolehelsetjeneste må utvikles og psykiske lidelser i befolkningen må forebygges.

Det behøves nye måter å jobbe på for at de ulike hjelpetiltakene skal finne hverandre. Men det trengs også mer penger. Besparelsene vil være enorme om vi kan hjelpe flere.

Investeringen er langt viktigere enn å gi nye skattekutt til de med størst formuer i landet. Det er som nevnt mennesker bak tallene.


Bli med våre kommentatorer på besøk hos Anne B. Ragde og hør dem snakke om hennes nye bok, virkelighetslitteratur, valgkamp, flatfyll, fadderuke og studentbyen Trondheim.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?