Kronikk

Slik finner du den gode fingerspissfølelsen

Sommeren er på hell. Mange har vært tettere på andre enn til hverdags. Behagelig med noen, en prøvelse med andre?

Å leve tett på andre: «Hva er betingelsene for å være en avslappet og behagelig medspiller? Hvordan utvikles og læres denne gode egenskapen?» spør kronikkforfatteren.Foto: Grom Kallestad,, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Min mor sa ofte om andre at enten hadde de god fingerspissfølelse eller så manglet de den. Jeg ba henne aldri utdype det. Intuitivt forsto jeg hva hun mente, sikkert fordi jeg stort sett var enig.

Jeg også følte det best å være sammen med dem som hun generøst ga betegnelsen god fingerspissfølelse. De hadde et pent vesen, kunne hun også si. Sammen med disse ble det meste enkelt og ukomplisert. Lite styr. Alle fikk være seg selv. Nødvendige justeringer ble vi fort enige om.

Mor døde for 42 år siden, jeg var 25. Klistret i hukommelsen er mange av ordspråkene hun brukte mye.

Uttalelsene om fingerspissfølelse er også limt fast. Ikke ante jeg den gang at jeg seinere i yrkeskarrieren skulle bli langt over middels interessert i hva det er som skaper og former god fingerspissfølelse.

Les også: Tomt hus. Det gjør vondt. Jeg ville også være med barna på fotballcup. Ikke bare når pappaen ikke kan


Hva er betingelsene for å være en avslappet og behagelig medspiller? Hvordan utvikles og læres denne gode egenskapen? Fingerspissfølelse må da ha noe med hånden å gjøre, med fingertuppene, noe av de mest følsomme stedene på kroppen vår? Betegnelsen er neppe tilfeldig.

Grunnleggende betingelse for å fornemme andres ve og vel er å fornemme seg selv. «Ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre», er en fornuftig informasjon før flyet letter.

Tillitvekkende kontakt med andre bygger på tilsvarende overfor seg selv. Konkret betyr det å ha god kontakt og stole på egen kropp, ikke minst stole på god presisjon i målrettede bevegelser som inngår i meningsfulle handlinger.

Det finnes selvsagt ingen garanti på å få til gode samspill. Det er mye som skal stemme. Men uten en god relasjon til seg selv, vil det uansett oppleves mer vanskelig og anstrengt. Avslappet og hyggelig kommunikasjon er gull. Altfor mange strever altfor ofte med å finne sin plass.

Les også kronikken: Mathias har så å si ikke vært på skolen siden han begynte i 8. klasse



Godt og nært samspill mellom kropp og hjerne åpner ikke minst for å kunne fornemme magefølelsen. Å feriere sammen med andre er risikosport. Uten tilgang på magefølelsen er det vanskelig å lære av sommerens erfaringer for eventuelt å ta andre grep i neste ferie.

Hvem fungerte jeg/vi bra sammen med, hvem fungerte det for dårlig med? Magefølelsen, det kan være en urolig mage eller en klump, forteller at her er det en eller flere jeg antakelig ikke skal bruke så mye tid på. Følelsene er de viktigste veiledere for valgene våre – enten vi liker det eller ikke.

Hendene er døråpneren til magefølelsen. Hendene er vårt største og viktigste sanseorgan og i særstilling kommer fingertuppene. Fra det grove til det fine.

Opptatt av debatt? Les også: Hvis skogen snauhogges, får vi en taus vår i 2018. Jeg blir mer trist av det, enn glad for bedre utsikt og solforhold



I snart 17 år har jeg, som fysioterapeut på Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Molde, arbeidet med å finne mer ut av samspillet mellom kropp og sinn. Sammen med fysioterapeut Kirsti Leira i Levanger, hjerneforsker Per Brodal i Oslo og en mengde pasienter har jeg kommet mye lenger i å forstå hvordan forholdet til våre viljestyrte bevegelser er kritisk avgjørende for å ivareta et tett samspill mellom hjerne og kropp.

Hjernen må faktisk lære av kroppen. Felles for pasientene vi møter i vårt arbeid er at de føler fjernhet til egen kropp. De strever alle på ulikt vis og i ulik styrke med å ha en viss kontroll på livene sine.

Tro nå ikke at dette gjelder «dem» og «oss». Her snakker vi om grader av. Jeg kan godt føle meg utafor og vet godt at da er jeg ikke på mitt mest sjarmerende. Da mangler jeg rytmisk flyt både i bevegelser og i det mentale. Der kan vi alle være.

Den erkjennelsen gjør imidlertid at jeg hver dag utfører visse bevegelser med en oppmerksomhet og en kvalitet som nettopp oppdaterer samspillet mellom kropp og hjerne. Bevegelsene er så innarbeidet at det går av seg selv. Omhyggeligheten sikres automatisk. Ingen meromkostninger, kun gevinst. Erkjennelse av egen sårbarhet er viktig å ta innover seg. Den erkjennelsen har hjulpet meg mang en gang.

Vi har utviklet en ny tilnærming, kalt læringsorientert behandling. Når vi har god fingerspissfølelse er vi lærende, det vil si at vi kan endre oss, tilpasse oss, være fleksible, men også påvirke situasjoner, sette grenser, være tydelige osv.

Mer debatt: Norsk fotball blir bedre når vi trener foreldrene


Egentlig er det stor kunst. Ikke rart det går i stå for noen hver.

Setter vi sammen alle brikkene i det puslespillet vi nå har arbeidet systematisk med i så mange år, framstår full konsentrasjon i visse øyeblikk på balansekrevende hverdagsbevegelser som en klar vinner.

Å reise seg og å sette seg med ørsmå kontrollerte stopp undervegs er gode eksempler. Også hendene må delta i denne hyppig repeterte grå hverdagsbevegelsen.

Når oppmerksomheten naturlig følger hendenes innsats, knyttes hode og kropp sammen og tilgangen på fingerspissfølelsen og magefølelsen åpner seg.

Om du blir nysgjerrig og vil finne ut mer, kikk på hjemmesiden vår: balansekoden.no


Bli med våre kommentatorer på besøk hos Anne B. Ragde og hør dem snakke om hennes nye bok, virkelighetslitteratur, valgkamp, flatfyll, fadderuke og studentbyen Trondheim.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Kronikkforfatteren: Britt Lenes Fadnes er spesialfysioterapeut ved avdeling for dps nordmøre og romsdal, Klinikk for psykisk helsevern Helse Møre og Romsdal HF 
            (Foto: Privat)

Kronikkforfatteren: Britt Lenes Fadnes er spesialfysioterapeut ved avdeling for dps nordmøre og romsdal, Klinikk for psykisk helsevern Helse Møre og Romsdal HF Foto: Privat

Gikk du glipp av disse?