Med egne ord

Kulturarven må løftes!

Mange vender i disse dager tilbake fra utenlandsferie. Mange har fått med seg museer, ruiner, katedraler, slott eller maleriske bykjerner. Å oppsøke kulturarv er en naturlig del av nordmenns wanderlust når vi er i utlandet. Men hva skjer når vi kommer hjem?

Fisekvær: Sør-Gjæslingan kan være et godt eksempel på hvordan historisk bebyggelse gir et lokalsamfunn særpreg, mener Marit Arnstad. Foto: Dan Ågren, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Når vi er hjemme i Norge, gjennomgår vi en aldri så liten karakterforandring. Vi blir mosjonister, fjellvandrere, jegere, fiskere, bærplukkere og båtfolk – hvis vi da ikke er så eventyrlystne at vi gir oss ekstremsporten i vold og kaster oss utfor en fjellformasjon som egner seg til formålet.

Både i markedsføringen av Norge i utlandet og i nordmenns oppfatning av hva som er severdig her hjemme, rager naturen høyt. Og før min søster og mange av mine venner går til felts mot meg; det er ikke noe galt med det, naturopplevelser er viktig. Mitt anliggende er å fortelle at Norge også er mer enn natur.

Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Tung motbakke for Ap når selv Trøndelag svikter



Gjennom tusenvis av år har menneskelig aktivitet satt sitt preg på landet vårt, og det som står igjen er våre kulturminner og kulturmiljøer. Nidarosdomen forteller om Olav den hellige, men like mye om erkebiskopers ambisjoner og nesten tusen års kirkehistorie. Austrått vitner om Fru Ingerd og aristokratiet. Steinvikholmen forteller om Olav Engelbrektsson og reformasjonen. Alle tre forteller om arbeidsfolk og økonomiske forhold i samfunnet. Og mye annet.

Bosteder, helleristninger, bruer og veifar, hageanlegg, kirker, skolehus, bedehus, snekkerverksteder, gravhauger, rydningsrøyser og brygger (for bare å nevne noe) ligger spredt i det norske landskapet.

Sammen med samlingene i de kulturhistoriske museene våre utgjør de den fysiske delen av vår kulturarv – våre kulturminner. Levanger eller Sør-Gjæslingan kan være gode eksempler på hvordan historisk bebyggelse gir et lokalsamfunn særpreg.

Her kan du lese alle innleggene i serien her: «Med egne ord»


Kulturminner forteller om historie på godt og vondt. Falstadsenteret er et godt eksempel på et kulturminne som forteller om det vonde – et annet er de karakteristiske snublesteinene som minner oss om Holocaust i en by som Trondheim.

Kulturminnevernere er ofte lavmælte folk. Men at historien engasjerer, er det ingen tvil om. Da den praktfulle Dalemspenna fra jernalderen ble utstilt lokalt i Steinkjer, strømmet folk til.

Dette kan minne oss om hvor viktig det er å få formidlet kulturarven slik at den ikke støver ned i magasiner. Vi må våge å satse på god formidling, og det er én av grunnene til at det sørsamiske kultursenteret på Snåsa, Saemien Sijte nå må bygges. Den sørsamiske historien må løftes fram.

Opptatt av debatt? Les også: To statuer har byen av navngitte levde kvinner. TO!


Men hvor flinke er vi til å ta vare på kulturarven? I 2005 vedtok Stortinget ambisiøse nasjonale målsettinger på kulturminnefeltet (de fleste skulle nås innen 2020) og vedtok et mål om en kraftig opptrapping av statens innsats.

Målene ble bekreftet i 2013 og fulgt opp av den rødgrønne regjeringen med kraftige økninger i bevilgningene til både Riksantikvaren og Kulturminnefondet på Røros.

Men etter valget i 2013 ble det stille. Venstre og KrF har sørget for enkelte påplussinger i budsjettforhandlingene, men regjeringen har åpenbart gitt opp. I stedet har den varslet revidering av målene denne høsten. «Med dagens innsats er målsettingene i praksis uoppnåelige», skrev Fortidsminneforeningens generalsekretær nylig og krevde at Riksrevisjonen kommer på banen.

Fikk du med deg dette innlegget: Det er nok ikke få hjerter som i de siste ukene har slått flere slag enn vanlig


Senterpartiet har fremmet forslag om kraftig styrking av kulturminnebudsjettet i både 2015, 2016 og 2017. Vi har gått inn for å tredoble Kulturminnefondet til 300 mill. kr. I tillegg har vi fremmet forslag om en skatte- og avgiftspakke for private eiere av kulturminner.

Senterpartiet mener også at staten må ta et større ansvar for kirkene våre. Her i Trøndelag har vi mange verdifulle steinkirker fra middelalderen, bare her i Nord-Trøndelag har vi kirker som Stiklestad, Mære, Alstadhaug, Sakshaug (gamlekirka), Hustad, Logtun og Værnes.


Det skulle bare mangle at ikke staten ga kommunene og Fortidsminneforeningen drahjelp til å ta vare på disse kulturskattene.


Hør våre kommentatorer og gjest Lars Haltbrekken snakke om  valget, hijab, fengselsliv og Game of Thrones.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?