Kronikk

Byspredning svekker Midtbyen

Mens Midtbyen gradvis tømmes for aktiviteter og liv, planlegges store boligprosjekter i byens utkant.

«Overvik og lignende prosjekter underminerer ønsker om en by og en Midtby som fungerer» skriver kronikkforfatteren. Illustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig (NSW)Foto: Sara Afonso

Saken oppdateres.

«Har politikerne glemt at byen må fortettes?» skrev Trygve Lundemo i Adresseavisen 29. juni. Avisen tar her opp et alvorlig problem ved byutviklingen i Trondheim. Byspredning svekker Midtbyen i stedet for å forsterke byens urbane kvaliteter, og verken bomiljø eller klima er tjent med en slik utvikling.

Kommunen har inngått en bymiljøavtale med staten, hvor kommunen får milliarder i tilskudd mot at de oppfyller en målsetting om null vekst i biltrafikk. Prioritering av konsentrert utbygging langt unna sentrum er ikke måten å gjøre det på.

Overvik-saken har lenge vært en betent politisk sak. Den skulle ha vært sluttbehandlet nylig, men Arbeiderpartiet ba klokelig om at saken ble utsatt til etter valget. Behandlingen kommer likevel nå på et meget uheldig tidspunkt, uten at politikerne har hatt reell mulighet til å fordøye innholdet. Det vil kunne slå svært uheldig ut for Trondheims byutvikling.

Les også: Ap ber om utsettelse av Overvik-saken


Overvik-planen inneholder ca. 2400 nye boligenheter langt fra sentrum – en ny drabantby med like mange mennesker som i dag bor i Midtbyen. Utbyggingen tenkes startet opp uten at nødvendig infrastruktur er på plass. Blant de seks svært berettigede innsigelsespunktene som Statens vegvesen og Fylkesmannen står samlet om, er viktige bymiljø- og planhensyn som trafikk, trafikksikkerhet, jordvern og plassering av skole. Overvik blir et negativt prosjekt miljømessig med store utslipp av klimagasser og den type utvikling som vi bør bort fra. Dette er en type byplanlegging som mange trodde var forlatt etter 60-tallets feilslåtte byutviklingspolitikk i Trondheim. Området vil også bli dyrt å drifte for kommunen.

Overvik og lignende prosjekter underminerer ønsker om en by og en Midtby som fungerer. Trondheim er ikke avhengig av denne type områder for å skaffe nok boliger til en voksende by. Trondheim må heller fokusere på å vokse innenfra og utover. Trondheim har store og tilgjengelig arealer i sentrum, spesielt i og ved havneområdet. Det har derfor ingen hast å starte utbygging på Overvik. For byutviklingen er det langt å foretrekke at det nå settes full kraft på planprosessene for de sentrumsnære områdene, som Vestre Kanalhavn og Nyhavna, og videre østover langs metrobusstraseen frem til Leangen og Rotvoll. En mer skånsom utbygging med langt færre boliger vil kunne gjøre det mulig å ivareta de ulike hensyn på en langt bedre måte. Det foreligger visstnok heller intet vedtak om at det skal være 2400 boliger på Overvik.

Les også kronikken: Skeiv historie må fram i lyset


Rådmannen har fremmet to alternative forslag; 1) at planen vedtas slik den foreligger, eller 2) at «områderegulering for Overvik utsettes til byutredning med nullvekstmålet er ferdigstilt og nytt transportsystem for Trondheim øst er fastsatt», som er rådmannens anbefalte forslag. Rådmannen har også en tilføyelse om mulig oppstart av detaljregulering for enkelte delområder, men dette krever også avklaring med innsigelsesmyndighetene.

Ingen er tjent med at politikerne i Trondheim fatter et forhastet planvedtak uten at det foreligger et tilfredsstillende plangrunnlag. Alle utbyggere må finne seg i at deres planforslag blir gjenstand for en grundig og helhetlig behandling. Det vil også på sikt tjene de økonomiske interessene til utbyggerne, fremfor å møte frustrerte og misfornøyde boligkjøpere som opplever dårlige trafikale forhold og et utilfredsstillende bomiljø.

Opptatt av debatt? Les også: Skjønner du hva Dylan synger, Sivert Bjørnstad?



Statens vegvesen og Fylkesmannen har fremmet store og viktige innvendinger mot planen. Det vil derfor være både oppsiktsvekkende og uforsvarlig om et politisk flertall skulle fatte et planvedtak på det grunnlaget som nå foreligger. 50 prosent av vilkårene fra Fylkesmannen og Vegvesenet er ikke imøtekommet. Rådmannen beskriver det som «ekstraordinært» at han legger frem en plan der 6 av 12 innsigelsespunkter ikke er etterkommet eller løst» og finner det «bekymringsfullt at det ikke er kjent hvilke konsekvenser planforslaget vil ha for kommunens evne til å ivareta bymiljøavtalen og dermed heller ikke kjent hvilke ringvirkninger dette vil kunne få trafikalt, klimamessig og økonomisk».

Ved en nærmere utredning av trafikksituasjonen bør også en mer skånsom og mindre «drabantbypreget» utnyttelse tas med i vurderingen, noe som også vil gjøre det enklere å ivareta hensynet til miljø og transport. Det vil også kunne gjøre området mer attraktivt for barnefamilier og andre som ellers ville ha bosatt seg lenger unna sentrum, med økt trafikk og utslipp som resultat.

Mer debatt: Kjære RBK, i næringslivet heter spillerkjøpene deres fiendtlig oppkjøp


Det har vært mye strid om dette området, og det var statsråd Jan Tore Sanner som i desember 2013 til slutt godkjente omdisponering til boligbygging. Men i sitt vedtak fremhever Sanner sterkt hvilke forutsetninger han legger til grunn for dette: «For å nå målsettingene om byfortetting og høy boligbygging er det viktig at kommunen styrer utbyggingsrekkefølgen for nye boligområder». Sanner presiserer videre at «departementet legger til grunn at kommunen utnytter potensialet for utbygging, fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byggesone» før bl.a. Charlottenlund (Overvik) bygges ut. Det anbefales i brevet at også Rotvoll Øvre bygges ut før Overvik. Dermed er det heller ingen hast i forhold til de rikspolitiske føringene. Tvert imot forutsetter departementet at andre, eksisterende områder for fortetting prioriteres først. Ved å prioritere Overvik nå – mens det fortsatt er stort potensial for byfortetting innenfor eksisterende byggesone – snur man på hodet den byutviklingen departementet beskriver – og byen trenger.


Ingrid Skjøtskift (H) og varaordfører Hilde Opoku (MDG) advarte i sommer mot uheldig maktutøvelse bak lukkede dører i Rådhuset. Jeg skal ikke ha sterke meninger om hvordan den politiske makten ter seg i Trondheim. Men la oss håpe at den politiske makten i dette tilfellet ter seg skikkelig, og vektlegger de saklige og faglige hensyn knyttet til bymiljø og byutvikling og slutter seg til rådmannens anbefaling.


Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Kronikkforfatteren: Ole Wiig, faglig leder i arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig (NSW)
            (Foto: Svein Inge Meland)

Kronikkforfatteren: Ole Wiig, faglig leder i arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig (NSW)Foto: Svein Inge Meland

Gikk du glipp av disse?