Norske Skog er i krise. En enorm gjeldsbyrde truer med å knuse selskapet. Flere andre gamle norske treforedlingsbedrifter har forsvunnet i de siste par tiår. Hva skyldes dette, og hva kan sies om fremtiden?

Før industriproblemene omtales, trengs et oversiktsbilde over ulike papirprodukter, da dette er viktig for å forstå problemene i Norge.

Papirproduktene faller stort sett inn i tre hovedgrupper: 1) Informasjonspapir, (aviser, magasiner, bøker etc.), 2) Emballasjepapir/papp, (sekkepapir, bølgepapp, melkepapp etc.), og 3) Absorpsjonspapir (toalettpapir, kjøkkenruller etc.). Det er helt ulike krav til produktene innen de tre gruppene.

Informasjonspapir bør være hvitt, ha glatt og fin overflate, være ugjennomsiktig, mens styrken kan være lav. Emballasjepapir kan være mørkt, men må være sterkt og gjerne stivt, mens absorpsjonspapir skal være lyst, mykt og vannabsorberende. De ulike kravene betyr at valg av fibertype, masseframstillingsprosess og papirmaskinutforming vil være ulik. For alle gjelder naturligvis lavest mulig kostnad.

Utviklingen innen norsk skogindustri kan forklares av flere forhold; samfunnsmessige, teknologiske, produktmessige og markedsmessige.

Les også: Slik er Norske Skogs nye redningsplan

Gran er det viktigste treslaget i Norge. Det gjelder spesielt i Trøndelag. Gran er svært godt egnet til mekanisk cellulosemasse, som i dag fremstilles ved at man maler treflis til enkeltfibre i store kverner. Kombinert med billig vannkraft gir dette en billig papirmasse, egnet for produksjon av avispapir; det rimeligste informasjonspapiret. Det var derfor naturlig at avispapir ble valgt da papirfabrikken på Skogn ble reist midt på 1960-tallet.

Skogn-fabrikken har vært enestående lønnsom, og skaffet overskudd som ga midler for eierne til å danne konsernet Norske Skog, som overtok store deler av resten av norsk papirindustri. Deres viktigste kompetanse var innen billig trykkpapir; avis og magasin; produktområder der konsernet på 1990-tallet ekspanderte internasjonalt ved bygging av nye fabrikker og kjøp av utenlandske selskap.

Les også: 543 millioner i underskudd for Norske Skog

Den dramatiske bakgrunnen for Norske Skogs problemer ble overgangen til elektronisk informasjonsdistribusjon, som har redusert avis- og magasinforbruket dramatisk. Nedgangen kom etter 2005, og var nok forutsett, men ikke i den grad det skjedde.

Det bør her tilføyes at Norske Skogs fabrikker, Skogn og Saugbrugsforeningen, fortsatt drives godt og går med overskudd. Det er gjelden fra den utenlandske ekspansjonen som knuger selskapet

Også andre forhold har svekket Norske Skogs posisjon. Teknologisk har utviklingen medført endringer til selskapets ugunst. Viktigheten av ny, langfibret granmasse i trykkpapir er redusert. Moderne papirmaskiner tåler svakere papirbane. Returpapir har vist seg vel egnet som råstoff til avispapir. Det har medført at behovet for ny fiber er redusert, og at avispapirproduksjon flyttes fra skogsland til metropoler der returpapiret fremskaffes.

Les også: Det er vanskelig å være meg selv når jeg får blikk som borer seg inn i meg, og «hemmis» ropt etter meg på gata

Vår treforedlingsindustri eksporterer det meste av produksjonen. Kostnadsøkningene som Norge fikk ved de store oljeinntektene tidlig på 2000-tallet medførte problemer for papirindustrien, som ikke kunne kompensere dem ved økte eksportpriser for papiret.

Hva med overgang til andre papirprodukter? Mens forbruket av billig informasjonspapir altså falt ved overgangen til elektronisk informasjonsformidling, har det ikke vært noen tilsvarende nedgang innen de nevnte to andre produktområdene, emballasje- og absorpsjonspapir. Her øker forbruket stadig. Men Norske Skog har ingen produksjon her.

Det er dessverre ikke mulig å bygge om selskapets papirmaskiner til disse andre produktområdene. Produktene innen de to områdene er dessuten svært spesialiserte og kompetansekrevende, og leveres av store internasjonale selskap. Det vil være ytterst risikabelt og dyrt å etablere seg der som ny, uavhengig produsent.

Opptatt av debatt? Les også: Har du et overgrodd fortau, bør du rydde det

Dessverre har ikke Norge noen stor produsent inne disse to produktgruppene som ekspanderer og har en lys framtid. Peterson i Moss/Ranheim produserte emballasjepapir; men hadde for små produksjonsenheter til at utenlandske selskap innen feltet var interessert i å overta da denne bedriften ga opp. I dag benytter Ranheim kun returfiber som råstoff.

Om man utvider perspektivet og ser på fremtiden til norsk treforedlingsindustri generelt, er den ganske bekymringsfull. Landet har førsteklasses, langfibret råstoff (gran og furu), men fordelen ved dette er betydelig redusert.

Kortfibret tropisk løvvedsråstoff brukes i stadig flere produkter. Slikt råstoff trenger kanskje 7 år voksetid, mens vår skog trenger 70 år.

Råstoffkostnadene hos oss blir derfor mye høyere. Eiendomsforholdene i Norge, med mange små gårdsskoger, medfører høye avvirkningskostnader.

Mer debatt: Måker er ingen pest! Jeg har sett aggressive syklister brase gjennom en måkefamilie på Nordre

I et langsiktig miljøperspektiv virker vår skog svært fremtidsrettet; den binder karbon, og er fornybar. Norges stående skogsvolum er mer enn fordoblet de siste hundre år. I dag hogges mindre enn halve tilveksten. Spørsmålet er hvilke produkter man bør gå inn for. Trelast vil naturligvis være et stabilt bruksområde, men man trenger avtak av tynnere virke, topper og avfall. Produksjon av emballasjepapir ville være en fordel, da man her utnytter de lange fibrene i vårt råstoff.

Omdanning av ved til motordrivstoff er i prinsippet mulig, men slike anlegg er svært kompliserte og kostbare, og må derfor være store, og vil medføre svære transportkostnader hos oss, med vår lave tilvekst.

Det foregår mye interessant forskning innen produktutvikling, men det er vanskelig å se nye produkter som kan ta unna kanskje ti millioner kubikkmeter ved per år.

Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter