Kronikk

Den vanskelig åpenheten om pasientskader

I Adresseavisen 5. september kan vi lese at St. Olavs hospital får refs av Statens helsetilsyn for å ha gitt uforsvarlig helsehjelp. Elleve pasienter fikk en alvorlig infeksjon etter å ha fått injisert et legemiddel i øyet.

Pasientskader: «Ved de inntrufne pasientskadene ved St. Olav var det prisverdig at avdelingssjefen umiddelbart kom med en sterk beklagelse i Adresseavisen i stedet for å bortforklare det som hadde skjedd» skriver kronikkforfatteren.Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Helsetilsynet konkluderer med at tilberedningen av legemidlet skjedde under uhygieniske forhold og ikke i tråd med god praksis.

I 2015 kom en offentlig utredning; «Med åpne kort» hvor målet var forebygging og bedre oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgssektoren. Budskapet var at trygghet og sikkerhet må baseres på kommunikasjon og samarbeid, og i tillegg erkjenne at helsepersonell ikke er ufeilbarlig.

Når det har skjedd alvorlige pasientskader er det helt avgjørende at helsetjenesten takler det på en god måte. Ved de inntrufne pasientskadene ved St. Olav var det derfor prisverdig at avdelingssjefen umiddelbart kom med en sterk beklagelse i Adresseavisen i stedet for å bortforklare det som hadde skjedd.

Les også: Pasienter fikk uforsvarlig helsehjelp


Dagens avanserte og kompliserte helsetjeneste har enorme terapeutiske muligheter, men også et stort skadepotensial. Dette gjelder særlig bruk av legemidler som injiseres direkte i vevet eller blodbanen. Ved de fleste pasientskader i sykehus er det ofte en lege eller en sykepleier som har utløst hendelsen og tilsynelatende har skylden. Årsakene til utilsiktede hendelser og pasientskader er som regel sammensatte og må sees i lys av organisasjon, system, struktur og kultur.

Nasjonale og internasjonale studier viser at systemperspektivet er overlegent individ-skyld perspektivet i arbeidet med pasientsikkerhet. Derfor har man forlatt en tilnærming med en syndebukk-kultur og hvor skylden ble lagt på en person.

Pasient og pårørende er utvilsomt de mest skadelidte, men pasientskader er også en stor belastning for helsepersonell som er involvert i hendelsen. Manglende åpenhet rundt pasientskader og uheldige hendelser kan medføre at feil skjules fremfor å bli analysert systematisk og skape en basis for læring. Videre kan helsepersonell komme til å se bort fra at etterlevelse av gode rutiner minimaliserer risiko.

Les også: St. Olavs hospital var uten rent vann



Legemiddelbehandling foregår gjennom en lang behandlingskjede som starter med forordning av et medikament etter at en eller flere leger har undersøkt og vurdert pasientens tilstand. Sykepleieren er siste ledd i behandlingskjeden som tilbereder og injiserer medikamentet til pasienten. Med tanke på å forebygge øyeinfeksjoner så kreves en streng etterlevelse av hygieniske prinsipper i forbindelse med tilberedning og injisering av et medikament.

Avisartikkelen gir inntrykk av at det ved avdelingen har vært lite fokus på betydningen av hygieniske prinsipper ved tilberedning av medikamenter.

Sykepleiefaglig ledelse er ikke lenger en del av toppledelsen i sykehuset da sjefsykepleier med linjeansvar er forsvunnet fra organisasjonskartet. Konsekvensen kan bli at sykepleiefaglig problemområder får mindre oppmerksomhet, og at det ikke lenger finnes strukturer eller møtesteder som fremmer faglige diskusjoner på områder som representerer en sikkerhetsrisiko.

Opptatt av debatt? Les også: Lærerne oppfordrer til vennegrupper, og den som våger å si imot blir sett rart på og skjelt ut



Avdelingen har endret sine rutiner ved å flytte tilberedning av medisinen til sykehusapoteket. Sykepleierne får dermed mindre trening og mindre vedlikehold av legemiddelkompetansen. Så lenge sykepleierne fortsatt skal tilberede og injisere legemidler på sykehuset, er ulike former for vedlikehold av kompetansen en forutsetning for god pasientsikkerhet.

Sykehusene har nesten kontinuerlig vært utsatt for effektivitetspress og kostnadskutt. Mye av medisinsk behandling kan standardiseres, men en organisering som vektlegger standardisering reduserer muligheten for å utøve sykepleiefaglig refleksjon som i neste omgang kan påvirke pasientsikkerheten. Effektivitet handler ikke bare om produktivitet, men også om kvalitet.

Mer debatt: Bomiljøet er endret fra å være et rolig familiestrøk til å bli en endeløs festarena


Sikkerhet koster, men svikt i sikkerhetstiltak som opplæring og vedlikehold av legemiddelkompetanse kan bli vesentlig dyrere for sykehuset i form av ekstra liggedøgn og pasientskadeerstatning. De største «kostnadene» er likevel de menneskelige belastningene som blir påført pasient, pårørende, helsepersonell og tilliten til helsetjenesten.

For å styrke åpenheten omkring feil og uheldige hendelser er det viktig å ivareta de som gjør feil. Dette kan forveksles med ansvarsfraskrivelse, men helsepersonell trenger støtte til å leve videre med å ha gjort noe som i verste fall har fått fatale konsekvenser. For å kunne forebygge uheldige hendelser må en vite årsaken, men det er ikke det samme som å ta stilling til om den som begikk feilen kan klandres for det. Peter Hjort, en pioner i pasientsikkerhetsarbeidet i Norge fremhevet betydningen av åpenhet og forpliktelsen til å lære av uheldige hendelser. Han uttalte at det er menneskelig å feile, men djevelsk å fortsette å feile og guddommelig å tilgi.

Medias samfunnsmandat er å sørge for åpenhet og offentlig innsyn, og at medisinske feil blir kjent for publikum. Førstesideoppslag om en uheldig hendelse kan bli en stor påkjenning for dem som er involvert i hendelsen. Dette kan virke negativt på meldekulturen og ærlige fremstillinger av uheldige hendelser fra helsepersonell, og i neste omgang svekke både åpenhet og pasientsikkerhet.


I spørsmål som berører pasientsikkerhet stilles norske medier overfor konfliktfylte valg, og noen ganger kan det synes som de i liten grad er dette bevisst.


Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?