Barnevernet og andre som arbeider med barn, bruker for lite tid til å samarbeide med, og lytte til barnas stemme. Nå skal dette endres.

Det har gjennom mange år blitt dokumentert at barnevernet og andre som arbeider med barn, bruker for lite tid til å samarbeide med og lytte til barnas stemme. Et landsomfattende endringsarbeid foregår nå i kommunene og i utdanningene til barnevernet for å inkludere barnets stemme og synspunkter.

LES OGSÅ: Vi må ta oss bedre tid til ungene som sliter

Barn og unge fra Forandringsfabrikken, seks barnevernstjenester i Trøndelag og Barnevernspedagogutdanningene ved NTNU og Høgskolen i Sørøst Norge samarbeider tett i et felles prosjekt for å styrke denne utviklingen gjennom flere tiltak knyttet til endringer og kompetanseutvikling ved tjenestene og utdanningen.

Denne utviklingen er initiert ikke minst av barn med erfaring fra hjelpeapparatet gjennom Forandringsfabrikken. Barnesynet som Forandringsfabrikken presenterer og som har gitt gjenklang langt opp i departementene bygger bl.a. på: at «Barn og unge har mye kunnskap om sitt eget liv», «De er like mye verdt som voksne» og «Vi trenger kjærlighet og vi må bli trodd og tatt på alvor» sier barn og unge med erfaringer fra barnevernet, psykiatrien og skolevesenet.

Forandringsfabrikken og barnevernsproffene har reist land og strand rundt med sitt budskap. Mitt liv-prosjektet presiserer at barn og unges egne erfaringer er en viktig kunnskap. En kunnskap som må vektlegges like mye eller kanskje noen ganger mer enn forskning og teorier.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Spesialpedagoger må inngå i barnehagens grunnbemanning

Tjenestene har hatt fokus på dette over tid gjennom tett samarbeid med Forandringsfabrikken. Erfaringene fra endringsarbeidet har ført til en økt bevissthet på vårt ansvar for å legge til rette for at barn gis en reell mulighet til å bli tatt på alvor. Derfor er det svært vesentlig at studenter tidlig gjøres kjent med endringene som pågår i praksisfeltet. Samtidig bør vi sikre at praksisfeltet holder seg oppdatert på teori og forskning. Dette bør utdanningene og tjenestene samarbeide med barn og unge om.

I kommunene utvides fokuset videre ved at alle som jobber med barn og unge, som helsesøstre, pedagoger, jordmødre, vernepleiere, sykepleiere osv. skal bli kjent med og kan dele barnesyn verdier og barns rett til å delta og bli hørt. Der har alle ansatte i flere runder og med tung støtte fra ledelsen møtt barnevernsproffer og deres forholdsvis enkle budskap,- om å bli bedre lyttet til.

Tjenestene har delt og utvekslet erfaringer med studenter og ansatte ved NTNU om hvordan verdiene og barnesynet påvirker måten vi møter barn og unge. Vi har bidratt i planlegging av undervisning og forelesninger med målsetting om at studentene kommer ut i praksis med større bevissthet om det barn og unge etterspør. Det har vært fokus på kommunikasjon og barnets stemme i ulike tema i studiet.

LES OGSÅ: Jeg fikk en iskold dolk i hjertet

Arbeidet innebærer derfor også en kritisk gjennomgang både av metoder og teorier anvendt i utdanningene og tjenestene. Fagfolkene har latt seg utfordre og de ansatte har måtte vurdere og endre tjenestenes rutiner, praksiser, holdninger og verdier.

Fokuset på samarbeid med barn gir ikke bare mening for barna men også for de ansatte;

«Så det har jo i stor grad vært med på å endre rutiner og holdninger på tjenesten …. det er så komplekse ting vi jobber med. … at en metode som du skal følge slavisk, det passer ikke. …. derfor blir det litt slik at disse verdiene er metoden ... …..det betyr å legge bort makten og være i møtet Det er så artig når vi kan ha fokuset på de det faktisk gjelder.»

Barnevernspedagogutdanningen ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU deltar i det pågående utviklingsarbeidet. Det handler om å utvikle undervisningen i tråd med barnas kunnskap, presentere aktuell teori og bidra med forskning på området.

Studentene møter barnevernsproffene ved flere anledning i løpet av studiet, ungdom som direkte og usminket forteller sin historie om en vanskelig oppvekst. Om det å ha opplevd omsorgssvikt, om foreldre som ruser seg, voksne som har utsatt dem for vold og seksuelle overgrep, og om voksne de har møtt i barnehager, skole og barnevern som har vært unnfallende og som har snakket et språk de ikke har forstått. Få har opplevd å bli snakket ordentlig med. Når ansatte fra tjenestene deltar ved utdanningen oppstår nye relevante formidlingssituasjoner. Studentene møter praksisfeltet i langt sterkere grad mens de er på studiestedet. Studentene kommer i praksis med større bevissthet om det barn og unge etterspør.

LES OGSÅ: Foreldre bør være vaktbikkje når ettåringen begynner i barnehage

Utdanningen har gjort endringer ved at studenter høsten 2017 skal ha tett og nær kontakt med barn og unge i praksisfeltet. De skal utfordres og øve seg i møte med barn og unge. For første gang gjennomføres nå eksamen i kommunikasjon som en samtale mellom student og barn med erfaring fra barnevern og hjelpetjenester.

Barnevern er et komplisert arbeidsfelt hvor det er viktig at utdanningene og praksisfeltet lytter og lærere når barna selv uttaler seg. Stadig flere kommuner, også Trondheim, knytter seg nå til dette arbeidet.

Den utviklingen vi nå ser kan knyttes både til et barnerettighetsperspektiv og barns rett til å bli hørt som nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 og den opplevelsen av å bli tatt på alvor som gir barna en styrket identitet og tro på sin mulighet til å endre og å påvirke tjenestene for barn og unge. Gjennom presentasjon av prosjektet nasjonalt og internasjonalt får vi en klar oppfatning av å stå i front i en viktig utvikling. Ikke minst håper vi at antallet barn som blir utsatt for ulike typer overgrep uten å bli hørt, skal reduseres.

Birgitte Singstad
Roar Sundby
Elin Gartland