Kronikk

Sang er fjernet fra skolens overordnede læreplan

Er ikke sang viktig i skolen lenger?

Sang: «Skolen blir fattigere uten sangen» skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Singsaker skoles barnekor under avduking av Øystein Dolmens veggmaleri på St. Olavs Hospital i 2015.Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

I ei pressemelding fra Kunnskapsdepartementet fredag 1.9.17 står det at regjeringa har fastsatt ny overordna del for læreplanene i skolen. I pressemeldinga uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at læreplanen «beskriv dei verdiane vi skal ha i skolen i framtida».

Jeg holdt på å sette både kaffen og brødskiva i vrangstrupen da jeg så at sangen nå er fjernet fra det Isaksen kaller skolens nye grunnlov. Ordet sang er rett og slett tatt bort fra skolens overordna læreplan! Er ikke sang viktig i skolen lenger? Er en 200 år lang tradisjon med sang som en vesentlig del av skolens hverdag fjernet med et tastetrykk? Jeg vet ikke hva som er verst, om dette er gjennomtenkt fra regjeringas side, eller om det ikke er det. Det er uansett bekymringsverdig og historieløst.

Les også: Kun 60 prosent av norske barn kan «Ja, vi elsker»


Dagens skole blir mer og mer teoretisk og sentrert rundt de såkalte basisfagene, og i disse PISA-tider blir all «unødvendig» læring mer og mer bortprioritert. For eksempel er tendensen at sangaktiviteten i skolen er dalende. Jo lenger du kommer opp i klassene, jo mindre synges det. En undersøkelse presentert av framtida.no 16. mai 2017, viser at bare halvparten av barneskoleelevene synger hver dag. Svar fra 422 norsklærere i ungdomsskolen viser at bare omkring 1 prosent av elevene i ungdomsskolen synger daglig. I videregående skole er det ingen av lærerne som svarer at elevene synger hver dag. Skolen blir fattigere uten sangen, og nå vil jeg si noe om hvorfor.

Forskning viser at allerede et tre uker gammelt spedbarn kan skille sin mors stemme fra andre stemmer. Stemmen er noe av det aller første et lite menneskebarn har preferanser til, mors stemme skaper nærhet og trygghet. Fra tidenes morgen har sang blitt brukt som kommunikasjon mellom mennesker. Bånsuller, vuggesanger, det å synge og bysse barnet i søvn finner vi i alle kulturer verden over.

Les også Siri Wahl-Olsens Signert-kommentar: Hilsen fra en motvillig pensjonist



Gjennom de voksnes sang blir barn sosialisert inn i en del av kulturtradisjonen. Sammen med eventyrene utgjør barnas sangskatt en fantastisk verden som stimulerer til tankeflukt, kreativitet og kunnskap. Sangskatten vår er en del av barns kulturelle danning.

Det å synge kan ha både en kunstnerisk og en instrumentell verdi. Sangens kunstneriske verdi er sangen i seg selv, som kunstform og kunstnerisk uttrykk. I tillegg kan det å synge ha en verdi som støtte og verktøy i andre fag, som en del av utvikling av læringsmiljøet på skolen og som en del av elevenes kognitive og språklige utvikling. Musikk har for eksempel klare paralleller til talespråket. Det gjør at gjennom å synge fraser i musikken utvikler eleven sin forståelse for setningsoppbygging. Tonehøyde i musikken kan fremme forståelse for intonasjon, og rytmikk og betoning finner vi igjen både i musikken og i talespråket.

Opptatt av debatt? Les også: Hei du din feiging! Ja, du ja, som skriver anonyme hatmeldinger til jenta mi


Det å synge er en handling der eleven får en felles opplevelse med andre. I dagens flerkulturelle samfunn er dette kanskje viktigere enn noen gang. Både i barneskolen og på ungdomsskolen var jeg så heldig å ha lærere som så verdien av å synge med klassen. På barneskolen startet vi alltid dagen med en sang. Salmer og sanger fra Mads Bergs sangbok sitter godt spikret i hukommelsen. Alltid freidig og No livnar det i lundar kan jeg ennå på rams, og jeg er fullstendig klar over at Mefjordvær ligger på Senja, for det lærte jeg i sangen Det bur et troll i Senja.

På ungdomsskolen foregikk mye av engelskundervisninga gjennom sang. Rule Britannia, Auld lang syne og Three blind mice kan jeg synge på stående fot den dag i dag, og jeg kan ennå kjenne den fellesskapsfølelsen som rådet i klasserommet når hele klassen gynget fra side til side og sang Alive alive, oh for full hals.

I stedet for å nedprioritere, mener jeg at vi må styrke fokuset på sang i skolen. Jeg tror at sang i skolehverdagen har positiv innvirkning på elevers læring og danning. Jeg tror at det å synge bedrer læringsmiljøet og elevenes motivasjon og konsentrasjon. Jeg tror at det å synge bidrar til et bedre fellesskap og at det har positiv effekt på læringsutbyttet i alle fag.

Mer debatt: Sorry, det blir neppe busstilbud til hedersdamer på 97 år med rullator etter august 2019


Det å synge kan ses på som en viktig del av barnets helhetlige utvikling. For mange barn er læreren den viktigste formidleren av musikk og sang. Lærerens sangstemme er kanskje ikke av like høy kvalitet som det barn i dag får presentert gjennom media. Men det store fortrinnet læreren har, er nærhet og personlig kontakt. Som min kollega Leiv Ramfjord sier: En lærer er fysisk til stede og har musikalsk hudkontakt med eleven.

Jeg er selv mor til tre. To av dem er elever ved Frol barneskole i Levanger. Der synges det daglig. Hver uke står «ukas sang» på ukeplanen. Skolen synes å se verdien av sang i skolehverdagen. At regjeringa fjerner ordet sang fra skolens grunnlov betyr naturligvis ikke at det legges inn forbud mot å synge i skolen.

Men regjeringa sender ut et farlig signal: Sang i skolen er ikke så viktig lenger, i hvert fall ikke på overordna plan. De fleste lærere vil fortsatt synge med elevene på tross av dette, men det vil i større grad bli opp til hver enkelt lærer om han eller hun vil bruke tid på å synge.


Vi som driver med lærerutdanning har en viktig jobb å gjøre. Vi må snu på flisa og få sang inn i grunnskolelærerutdanninga! For hvis dette skal være skolepolitikken i Norge framover, tror jeg at jeg sier som min 6 år gammel datter når hun taper i kortspill: «Hvis det skal være på denne måten, vil jeg ikke være med lenger!»


Hør våre kommentatorer snakke om situasjonen etter valget, Oslo-pressens DAB-fortvilelse og regjeringens nikab-forslag

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Kronikkforfatteren: Solveig Salthammer Kolaas er førstelektor i musikk, Nord universitet, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.
            (Foto: Marte Skjesol)

Kronikkforfatteren: Solveig Salthammer Kolaas er førstelektor i musikk, Nord universitet, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.Foto: Marte Skjesol

Gikk du glipp av disse?