Kronikk

Norsk vannkraft kan utnyttes bedre

Norge står fremfor en kjempemulighet der vi kan utnytte våre vannkraftverk til å være batteri og reservekraftverk til Europa i fremtiden.

Leirfossen i Nidelven: De fleste land i Europa vil gå gå over til fornybar energi og da vil de ikke ha mulighet til å lagre energi på samme måte som oss. Vannkraften kan bli Europas batteri, men det krever nye kabler fra Norge, skriver kronikkforfatteren. Foto: Terje Visnes

Saken oppdateres.

Vannkraften er bærebjelken i norsk energiforsyning. Den er fornybar, forutsigbar, fleksibel og pålitelig. Hvis vi utnytter mulighetene som ligger i den, så kan Norge få flere arbeidsplasser og større inntekter. Det betyr ikke at vi skal bygge ut mer vannkraft, men at vi bør utnytte vannkraftverkene bedre enn det vi gjør i dag. Akkurat nå er forskere i HydroCen allerede i gang med å utvikle nye innovative og bærekraftige løsninger for blant annet vannturbiner og tunneler. I tillegg kan vi bruke vannmagasinene smartere, og dermed også øke verdien av vind-, bølge- og solenergi i Europa.

LES OGSÅ: Strøm med tilbehør

For fremtidens energisystem skal baseres på fornybare energikilder, utfordringen er at de fleste av disse er uforutsigbare.

Flesteparten av oss står opp om morgenen omtrent på samme tid. Vi dusjer, koker oss en kopp kaffe og spiser frokost. Når vi gjør dette samtidig bruker vi mye effekt (kraft), og vi tar det for gitt at dette er tilgjengelig til oss alle-alltid.

For å illustrere forskjellen mellom energi og effekt så benytter jeg ofte bilen som analogi. Energien er lagret i bensintanken, men effekten er hvor mange hestekrefter motoren har. Det hjelper ikke å ha en stor bensintank hvis ikke motoren kan dra bilen opp bakken. I vannkraftsystemet vårt så representerer vannmagasinene energien og turbinene effekten.

Vi kan lagre energi i våre vannmagasin og bestemme når vi ønsker å levere energi for industri og husstander i Norge. På denne måten kan vi si at vannmagasinene våre er et batteri.

LES OGSÅ: Livet i den elektriske rushtida

I fremtiden så vil de fleste land i Europa gå over til fornybar energi og da vil de ikke ha mulighet til å lagre energi på samme måte som oss. Kraftmarkedet vil regulere energiprisene slik at de vil være lav når det finnes overskudd og høy når det er underskudd av effekt. Norge vil da ha mulighet til å kjøpe energi når prisene er lave og selge når prisen er høy. Å være et batteri, en garantist for grønn strøm, er en av de «nye» måtene vi kan utnytte vannkraften vår.

I Trondheim så hadde vi tidligere et gasskraftverk som reserve. Det var aldri i bruk, men veldig lønnsomt. Trondheim Energiverk garanterte sikker levering av energi til Trondheim og omegns industri og befolkning. Det var aldri i bruk fordi vannkraften leverte all energi og effekt som var nødvendig. Slik kan også Norge utnytte vannkraften bedre, for vinden blåser ikke alltid, solen kommer og går, og bølgene forandrer seg med vinden til sjøs. Norge kan selge en sikker levering av energi og effekt ved at norsk vannkraft kan opptre reservekraftverk.

LES OGSÅ: Hvor ren er ren vannkraft?

Lønnsomheten i en slik drift av vannkraftverkene våre ligger i forskjellen av energiprisen. Når strømprisene er lave på grunn av stor tilgang til sol- og vindkraft kan vi pumpe vann fra en lavereliggende dam til en høyereliggende dam. Når det så er for lite vind-, bølge- eller solenergi tilgjengelig så kjører vi vannkraftverkene slik vi normalt gjør.

Norge står fremfor en kjempemulighet der vi kan utnytte muligheten våre vannkraftverk til å være batteri og reserve-kraftverk til Europa i fremtiden.

Dersom dette skal gjennomføres så kreves det bygging av kabler til Europa og videreutvikling av norsk vannkraftteknologi.

LES OGSÅ: Ny vind må blåse over kraftbransjen

Norges vannreservoarer tilsvarer et batteri som kan levere energibehovet til 4,3 millioner norske husstander i et helt år. Blåsjø, som er Norges største vannreservoaret inneholder energi som tilsvarer energibehovet til ca. 400 tusen norske husstander eller ca. 500 millioner Tesla Powerwall batteri. Dette illustrerer hvor stor energireserve vi allerede har i Norge.

Det foregår noe utbygging av kabler fra Norge til Europa i dag, men disse vil ikke kunne dekke den kapasiteten som ligger i norske vannkraftverk. Tap av norske arbeidsplasser er et argument som benyttes imot mer utbygging av kabler til Europa. Dette kan diskuteres; dersom man utnytter mulighetene som ligger innen vannkraften så kan det føre til nye arbeidsplasser. Dette krever politisk styring og tilrettelegging for ny grønn industri. Denne industrien kan blant annet være produksjon av ny teknologi/ komponenter som er nødvendig for å operere vannkraftverk mer fleksibelt, konsulent tjenester og leveranse av energi og effekt fra våre vannkraftverk.

LES OGSÅ: Strømmen kommer til Trøndelag

Norske myndigheter har allerede lagt til rette for utvikling av fornybare energikilder gjennom Forskningsrådet. En av de store satsingene er ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). I 2016 fikk åtte slike forskningssentre bevilgning fra forskningsrådet, hvor en av disse var HydroCen. Dette er en nasjonal storsatsing hvor vannkraftprodusenter, leverandørindustri og forskningsmiljøer i fellesskap utvikler innovative løsninger og roller for vannkraften i fremtidens energisystem. Kombinasjonen av sterke og tverrfaglige forskningsmiljøer og erfarne industriaktører gir en unik plattform for å utvikle og posisjonere norsk vannkraft for fremtiden.

Dette vil kunne bli vannkraftens renessanse. Norge står altså fremfor en kjempemulighet til opptre som batteri og reservekraftverk til Europa i fremtiden, samtidig som vi sørger for at annen fornybar energi også blir mer verdifull og bedre utnyttet.

Ole Gunnar Dahlhaug

Ole Gunnar Dahlhaug

Gikk du glipp av disse?