Kronikk

Skal Trondheim ha en handelshøyskole?

Med de riktige grepene kan vi se for oss en internasjonal akkreditering av NTNU Handelshøyskolen som fremragende «Business School».

NTNU: Vi må tenke internasjonalt om handelshøyskolen, skriver kronikkforfatteren. Her fra den offisielle åpningen av fusjonerte NTNU i Handelshøyskolens bygning i Elgeseter gate.Foto: Jens Søraa

Saken oppdateres.

NTNU Handelshøyskolen – tidligere Trondheim Økonomiske Høyskole TØH – har i år 50 års jubileum. Skal vi ha handelshøyskole i Trondheim også i framtida- eller forsvinner merkevaren som følge av strukturelle endringer?

LES OGSÅ: Hallooo foreldre- hvor er dere?

I fusjonen mellom NTNU og HiST ble NTNU Handelshøyskolen et institutt i det nye Fakultet for økonomi. Radikale strukturelle grep gjøres. Hvor går veien for dette (i NTNU målestokk) lille instituttet? Framtida må forstås fra fortida, og gjennom en tidsreise ser jeg tre scenarioer for den gamle høyskolen:

NTNU Handelshøyskolen er en av landets eldste handelshøyskoler med historie tilbake til den mektige trønderske industrimannen Adolf Øien (1849 – 1918), som først hadde en visjon om handelshøyskole i Trondheim. Med dette i tankene opprettet Øien i sitt testamente av 1918 Den Nordenfjeldske Handelshøiskoles Fond. Det økonomiske grunnlag for visjonen om handelshøyskole i Trondheim kan altså feire 100 år i 2018! Men det var ikke før på 60-tallet at realiseringen tok form. I 1967 blir det første fulltids høyskolestudiet på dagtid etablert av Trondheim Økonomiske Gymnas. De første 20 årene (1967 til 1987) ble etableringstid, hvor fagmiljøet sakte la «stein på stein» og bokstavelig bygde grunnmuren for TØH, som senere ble handelshøyskolen på Moholt.

Les også: Ledende i innovasjonskappløpet

Fagporteføljen ekspanderte, og aktiviteten økte jevnt. Neste 20-års epoke (1994 – 2014) ble sterkt preget av reformene i høyere utdanningssektor: Omfattende institusjonelle endringer i to store fusjoner; først med HiST og senere NTNU; noe som utfordret fagmiljøet på mange måter.

 LES OGSÅ: Olav Tryggvasonsgate bør bli miljøgate

Fagmiljøet markerte seg likevel som internasjonalt anerkjent ved å etablere egen doktorgradsutdanning i økonomistyring i 2012 – som eneste fagmiljø ved gamle HiST! Gründerånden fra etableringstiden løftet fagene slik at man 100 år etter Adolf Øiens visjoner med rette kunne kalle skolen en «Handelshøyskole». Når vi i ettertid ser framover, må vi huske at dette akademiske gründerarbeid skjedde i en organisasjon uten de forskningsmessige basisbevilgninger som våre klassiske universiteter i en årrekke har hatt.

LES OGSÅ: Sykepleierne reagerer på vakt-kutt

Hvilke scenarioer kan vi se framover? Først må vi forstå hva en handelshøyskole er. Det bedriftsøkonomiske fagområdet er sammensatt, slik vi kjenner det i «business schools» og i nordiske handelshøyskoler. Moderne tilnærminger til bedriftsøkonomi – eller handelshøyskolefagene – aksepterer at økonomiske organisasjoner ikke utelukkende har økonomisk mål. I dette mangfoldige fagområdet antar vi nå at klassisk økonomisk teori er utilstrekkelig for å forstå moderne organisasjoners komplekse og sammensatte natur. Derfor henter faget bidrag fra samfunnsøkonomi, psykologi, sosiologi, antropologi, statsvitenskap, statistikk og matematikk.

Kjernen i handelshøyskolefagene og faglig identitet fokuserer på økonomiske problem i bred betydning. Denne bredden og mangfoldet gjør også fagidentiteten sårbar, fordi den lett kan fragmenteres og stykkes opp. Hvis så skjer, kan vi ikke lenger snakke om en integrert handelshøyskole. Spørsmålet er derfor om vi i framtida skal ha et integrert handelshøyskolemiljø i Trondheim. Svaret kan være nei? Her må vi tenke internasjonalt:

De fleste større handelshøyskoler i Europa er formelt akkreditert. The European Foundation for Management Development (EFMD) administrerer den mest prestisjefylte akkrediteringen EQUIS (European Quality Improvement System). I Norge er kun Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI EQUIS akkrediterte. Andre institusjoner har prøvd å komme igjennom nåløyet, men har ikke lyktes med institusjonsakkrediteringen. Avgjørende her er handelshøyskolenes ressurstilgang, fagstabens akademiske kvalitet og bredde og dybde i studieprogram. For å bli evaluert som en god handelshøyskole må skolen også ha høye akademiske prestasjoner og må vise til godt samarbeid med næringslivet og offentlig sektor. Selvsagt vektlegges internasjonalt nettverk både i og utenfor akademia. I tillegg må handelshøyskolen for å bli akkreditert som framstående «Business School» også ha et kjent merkevarenavn (brand) for å framstå som attraktiv.

Ambisjonen for det nye Fakultet for økonomi er å bli fremragende. For Handelshøyskolen er det her tre scenarioer: Scenario 1: Dersom instituttet skal utvikles videre som integrert handelshøyskole og tilfredsstille de internasjonale akkrediteringskravene, må den akademiske aktiviteten økes vesentlig og breddekompetansen ivaretas.

Dette er ikke mulig innen dagens ressursrammer og universitetets krav til faglige synergier mellom institutt og fakultet. Visjonen om en handelshøyskole med teknologisk innretning krever leveranser «på tvers». Dette peker i retning av Scenario 2: Instituttet forlater statusen som en integrert og komplett handelshøyskole og etableres som Institutt for regnskap, finans og økonomistyring. Da kan fagene spisses, kompetansen utvikles og forskningen konsentreres. Men hvor er Handelshøyskolen? Da kan vi gå til Senario 3: Handelshøyskolen blir et nivå 2 i NTNU og omfatter i Trondheim de tre instituttene med industriell økonomi og teknologiledelse, samfunnsøkonomi og de bedriftsøkonomiske kjernefagene (regnskap, finans og økonomistyring). Da kan vi også se for oss en internasjonal akkreditering som fremragende «Business School».

Slik kan kanskje Trondheim realisere og videreutvikle en fremragende og internasjonalt akkreditert handelshøyskole med forankring i den 100 år gamle visjonen om den Nordenfjeldske Handelshøiskole?

Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Inger Johanne Pettersen, <EP>Professor NTNU Handelshøyskolen/ Business School

Inger Johanne Pettersen, Professor NTNU Handelshøyskolen/ Business School

Gikk du glipp av disse?