Kronikk

Fremtiden blir digital og du kan bli arbeidsledig

Fremtiden kommer og den blir digitalisert og robotisert.

Digitaliseringen kan automatisere mange av våre dagligdagse gjøremål. Skjer det så vil det føre til store samfunnsmessige endringer som vi må finne en måte å takle.Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Alle jubler over dette, de kjedelige jobbene forsvinner, mange har vaskerobot hjemme og gresset blir klippet av en gressklipperobot i nabohagene mine, og snart slipper vi å kjøre bil selv. Bilene blir selvkjørende, dette gjelder både privatbiler, busser og langtransport. Det er ikke et spørsmål om det kommer, eller når, dette vil innføres i løpet av de neste 10-15 årene.

LES OGSÅ: Serie om fremtidens teknologi: Du får oppleve fantastiske ting i hjemmet ditt i 2050

Det forskes mer på selvkjørende biler enn det gjør på romfart bare i USA, og selvkjørende kjøretøy har ekstremt mange fordeler. Kostnader vil bli kuttet med 80%-90%, miljø-effektene er enorme, utslippene vil reduseres, varene vil komme frem raskere og tryggere og trafikken vil bli redusert med 70%. Det er ekstremt mye å spare på dette og derfor vil 95% av all trafikk etter all sannsynlighet være selvkjørende innen 12 år (Arne Krokan, 2017). Men vent litt! Er det bare fordeler? Billigere og ferskere råvarer i butikkene, renere miljø og mindre trafikkstøy er positivt for alle.

I butikken kommer vi ikke til å møte like mange ansatte som i dag, kassa blir erstattet av teknologi som gjør at du betaler varen bare ved å ta den ned fra hylla og putte den i handlekurven. Roboter styrer butikk-lageret og har alltid full oversikt over lagerbeholdningen. Du kan også velge å bestille matvarene på nettet og en drone kommer å leverer dem på døra di. Alt dette fører til at det ikke blir behov for like mange ansatte i butikkene som i dag.

LES OGSÅ: - Ocean Space Center må være fremtidsrettet

Mange av jobbene som forsvinner, krever ikke lang utdanning, er vi forberedt på dette? Har staten og NAV en plan for hva vi skal gjøre med alle de arbeidsledige sjåførene, renholderne og butikkansatte? I tillegg til kjørelærere, parkeringsvakter og en god del bilmekanikere? Hva skal de finne på?

Som karrieresenter forsøker vi å forberede oss på fremtiden, vi kan ikke spå, men noe av det vi tror vi vil trenger i fremtiden, er mennesker som jobber med både data og roboter i en kombinasjon. Har en robot diagnostisert deg med kreft, trengs det et menneske for å overbringe budskapet.

LES OGSÅ: Nordmenn står bak «Havets Tesla»

Vi vil kanskje handle mer i butikker som gir oss god service og som sier «hei» til deg med sjel, altså et menneske. En robot kan også si hei og spørre hvordan du har det, men den bryr seg ikke om hva du svarer, og da mister vi som mennesker meningen med den samhandlingen, og uten mening blir vi fort deprimerte. Vi vil aldri få bekreftelse fra en robot, mennesker trenger mennesker for å trives. Derfor kommer vi til å trenge flere profesjonelle samtalepartnere som psykologer, livsveiledere og terapeuter, og behovet kommer til å øke i alle aldersgrupper.

Samtidig kommer morgendagens pensjonister til å være friskere, og ha bedre råd og vil dermed kreve bedre service og flere tjenester enn dagens eldre på kommunenes sykehjem. De vil også kreve en mer spennende fritid med meningsfulle aktiviteter, her kommer det markeder vi ikke ennå har tenkt på. Siden man kanskje ikke møter like mange mennesker i dagliglivet, kommer det til å bli en økning i antall kjæledyr og disse vil også trenge flere tjenester i form av veterinærer, personlige hundetrenere, dyrefysioterapi, dyrepsykologer osv. Dette er jobber som allerede finnes, men i fåtall foreløpig.

Dette er eksempel på yrker som alle de tusenvis av sjåførene som frem til nå har kjørt buss, taxi, langtransport, budbil eller lastebil kan velge å utdanne seg til. Mange av dem er nye lands-menn/kvinner som akkurat har klart å få et fotfeste i norsk arbeidsmarked, de vil kanskje trenge ekstra bistand for å finne rett utdanning.

Vi vet fra både Statistisk Sentralbyrå sine fremskrivninger av tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet og av NHO’s kompetansebarometer at det blir mangel på arbeidskraft innenfor helse, bygg, teknologi og undervisning. Men de som ikke har den etterspurte utdanningen kommer til å bli overflødige.

NAV bør snarest lage en plan for å møte denne bølgen av ledighet og starte kvalifiseringen slik at de som blir ledige får ny kompetanse og en sikker jobb der de kan føler seg viktige. Dette vil ta tid og det vil kreve mange ressurser. Vi i karrieresenteret er klare til å kartlegge kompetanse og interesser og kan veilede for et fremtidig kompetanseløft av grupper som trenger bistand, men vi har begrenset kapasitet, og de arbeidsledige kan bli mange om ikke noen setter i gang tiltak snarest.

Gikk du glipp av disse?