Vi skulle vise barnebarna gleden ved å skrive i sanden, leke med skjell og lete etter småkrabbe. Så viklet vi oss inn i tau, sparket i plastflasker og rester av trålposer.

Begge er vi pensjonister. På seinsommeren i fjor ville vi vise fire av våre barnebarn kystnaturen i spennende omgivelser. Vi skulle formidle gleden med å være på ei strand. Skrive i sanden, leke med skjell og lete etter småkrabbe og tangsprell under steiner og tang. Da vi gikk i land viklet vi oss inn i tau, sparket i plastflasker, rester av trålposer, handleposer fra Rema og Coop raslet i vinden. I det fjerne blunket isopor og plastkanner blant småbjørk og einer.

Gjett om det ble lange ansikter og mange spørsmål? Kvikklunsjen og Nonstopen smakte dårlig der vi satt blant plastflasker, strandnellik og isoporbiter og skulle fortelle hvordan det var da vi var små mens havørna steig og steig på oppadgående luftstrømmer til den ble som en prikk oppe i det store intet.

Les også: En container med strandsøppel ga ny kunnskap

Dagen etter reiste vi utover med plastsekker(!) og pågangsmot. Vi plukket 40 sekker a 115 liter dvs. 4.5 kubikkmeter eller ca. 550 kilo. Denne stranden, som er 120 meter lang, ble vår referansestrand. 27. april i år, seks måneder seinere, plukket vi 14 sekker på samme strand.

Omkvedet ble «Dette går ikke an. Dette kan vi ikke bare sitte og se på». Vi satte i gang storaksjon og målet var at Vik-Bessaker krets skulle bli den reneste kretsen i Roan. Vi lyktes med god hjelp av venner og bekjente gjennom hele sommeren. Vi har levert mellom 110–114 kubikkmeter avfall. I vekt mellom 10–14 tonn. Det tilsvarer en mengde på 40 tonn som er kastet i havet. Midtre Namdal avfallsselskap har levert containere og sekker kostnadsfritt.

Vi plukket alt fra snusesker, tau med ferdiggjorte løkker, kanner, isoporblokker opptil 1 kbm størrelse, bildekk m/uten felg til lastebildekk m/felg, trålposer, plastdeler fra oppdrettsanlegg, svære trosser osv. Vi har levert 170 liter spillolje, kjøleskap, tv, stressless og store mengder pakkeband.

Firmalogoene er fra Newfoundland, Irland, Island, Færøyene, Spania, England, Sogn og Fjordane Meieri og HitraMat. Dette forteller oss noe om at det er et internasjonalt problem med Norskekysten som endestasjon.

Få med deg denne bildeserien: Sjekk hva folk skriver på veggene (usensurert)

Vi har funnet en masse knust isopor og taufiber i strandsonen, i fjellkløfter og i terrenget i god avstand fra sjøen. Bølgene har i årenes løp malt plastmaterialene til små fraksjoner. Flere av isoporblokkene og sylindrene bar tydelige spor av at sjøfugl har hakket og spist.

Isopor, kanner, flasker, blåser og store plastflak har vi funnet opptil 150 m fra sjøen. Kysteineren og småbjørk er gode gjemmesteder. Gresset legger seg fort over plastflasker og bokser. På enkelte øyer gikk vi ikke mange skrittene før det knaste under skoene. Store mengder plastflasker og kanner skjules godt under gress og mose.

Ingenting av det vi har funnet kan brukes på nytt. Vi har også latt oss forundre over hvor lite fugl vi har observert. Terne, tjyvjo, ærfugl og tjeld er omtrent helt fraværende. Det har vært urovekkende stille. Resultatet av det vi har sett og forsøker å beskrive vil kunne ha voldsomme konsekvenser for kystsamfunnene, reiseliv, fiskeri, oppdretts- og beitenæring og til syvende og sist oss alle.

Opptatt av debatt? Les også: Uriktige påstander om alliert øving og trening

Folk vi har snakket med i løpet av sommeren spør: «Hvem er skyld i dette?» Vårt svar har vært et motspørsmål: «Ja. hvem? Vi vet ikke» Det er påfallende mange som huffer seg samtidig som de sier «vi kaster ikke plast» eller «jeg har ryddet min eiendom».

De fleste av oss ser det ikke eller vil kanskje ikke se. Flertallet av oss bor langt unna problemet og mange vil ikke se problemet for det passer ikke inn i bildet av det vellykkede velferdssamfunnet. Mange vegrer seg også fordi avfallsmengdene de ser er så enorme. Mange velger derfor løsningen med å brenne avfallet ute på strendene. Vi ser bare den svarte røyken med saltsyre og blåsyreforbindelser som går rett til himmels.

Når vi observerer uttalelser i media spør vi oss stadig oftere om problemet egentlig er forstått? Med våre øyne så er det som skjer ute i havet blodig alvor. Hvorfor er det så stille? Hvorfor ser vi bilde av en havsule med plastkomponenter i nebbet som et dødsgrep? Hvor mange døde hvaler eller tause fuglefjell og tungmetallkveiter må innrapporteres før alvoret siger inn over oss alle? Over politikken? Over Kystnæringene?

Underveis har vi diskutert hvilke tiltak som kan bedre på situasjonen i erkjennelsen av at plast er et nyttig, billig og uunnværlig materiale.

Mer debatt: Mer opptatt av gjennomslag enn av oppslag

10 usorterte ideer til å begynne med:

1. Plastbruken må minimaliseres. Handelsnæringen og vi som forbrukere har en nøkkelrolle. Emballasjebruk og distribusjon må effektiviseres og endres dramatisk.

2. Utvikle panteordninger og sporingsteknikker som gjør at avfallet kan adresseres og forurenser ansvarliggjøres økonomisk.

3. Endre arbeidsprosedyrer på skip, fiskefartøy, oppdrettsnæring og annen kystnær trafikk.

4. Innføre offentlig premiering av innsamlet plast fra havet.

5. Intensivere forskningen på a) materialer som kan erstatte plast og b) plastens virkning på havet og oss mennesker og c) nye metoder for rensing av avløpsvann.

6. Gjennomføre nasjonale holdningskampanjer rettet mot hele befolkningen med hovedvekt på utfordringene og en ansvarliggjøring av den enkelte av oss.

7. Organisere en nasjonal satsing for å hente inn avfall fra de områdene hvor enkeltmenneskers innsats og dugnad kommer til kort.

8. Forbud med mikroplast og fleece.

9. Utvikle ny teknologi for innsamling i havet.

10. Bidra til betydelig økt internasjonal oppmerksomhet og handling for bedring av havets helse.

Uansett: Det er god grunn til å stille spørsmålet: «Er Homo sapiens en overordnet livsform eller bare en gemen bølle? (Harari – Homo deus. Bazar2017)

Hør våre kommentatorer snakke om statsbudsjettet, Trond Giske, Snømannen og sykkelbyen Trondheim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Ryddeaksjon: «Omkvedet ble «Dette går ikke an. Dette kan vi ikke bare sitte å se på». Vi satte i gang storaksjon» skriver Einar Jaokbsen.