Fortsetter kommunen i sitt nåværende spor, bryter den med viten og vilje menneskerettighetene.

Lianområdet er sannsynligvis et av de mest omtalte boligområder i Adresseavisen helt siden 1964, da Trondheim ble slått sammen med nabokommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand.

I motsetning til Strinda, som ønsket å verne matjorda og heller bygge ut boligområde på Lian, prøvde Trondheim kommune å stanse all utvikling i området. Rett etter kommunesammenslåingen ble utbyggingsavtaler bare strøket av kartet, store private investeringer i kloakkanlegg ble mer eller mindre verdiløse og grunneiere ble nektet nødvendige tiltak for å holde tritt med en normal utvikling på sine eiendommer.

Les også: Ektepar på Lian vant mot staten etter å ha klaget på vedtak

Mange fikk beskjed fra kommunen om at de ikke fikk gjøre noen ting med sine eiendommer, men etter litt press kom det gjerne fram at man i realiteten ikke hadde hjemmel til å nekte dette, noe som også ble bekreftet i en kronikk i Adresseavisen fra daværende bygningssjef Arnulv Elsås på midten av 70-tallet. Dette resulterte i en enorm forskjellsbehandling der de som hadde venner, slekt eller var bekjente av ansatte i kommunen, eller hadde økonomiske eller andre ressurser til å kjempe imot kommunen, fikk en ganske grei behandling av sine søknader.

Selv om Gråkallbanen solgte tomter med muligheter for bygging av villabebyggelse og mange eneboliger og tomannsboliger poppet opp på 40-, 50- og 60-tallet har kommunen omtalt området som et gammelt hytteområde. Dette er nå gjentatt så mange ganger at det i dag er oppfattet som fakta. Alternative fakta og nyheter er ikke noe nytt som kom med Donald Trump, men har vært praktisert av Trondheim kommune i en årrekke.

Les også: - Glad for at Lian-dommen ikke ankes

I 1985 fikk vi etter mange års stridigheter en reguleringsplan som var så tilfeldig at fylkesmannen mente at den ikke burde ses på som en detaljert reguleringsplan, men at den burde gjennomgås på nytt, dette på grunn av usaklig forskjellsbehandling av eiendommene.

Mange av dem som den gang ble strøket fra kartet har i en årrekke prøvd å få omgjort, innløst eller på andre måter fått erstattet sine rettmessige verdier.

Av denne gruppen er det uten tvil de som har trosset planen og bygd bolig uten godkjenning fra kommunen, som har kommet desidert best ut.

I 1995 ble Lian flyttet ut i marka uten noen form for beskjed til beboerne, slik plan og bygningsloven helt klart forutsetter. Dette har i ettertid blitt forklart med at det var umulig, siden kommunen ikke hadde noe oversikt over eierne.

Opptatt av debatt? Les også: Det er noen som gleder seg over at de kverker Midtbyen

Dette er ganske fasinerende all den tid man ikke hadde noen problemer med å sende eiendomsskatt og gebyrregninger til de samme folkene. Etter hvert ble det også hevdet at det var et problem at så mange hadde boliger og dermed hadde tatt seg til rette i bymarka. Hallo, når man flytter markagrensen slik at et stort boligfelt havner i marka, er det ikke til å unngå at folketallet innenfor markagrensen øker.

Etter mange års bygge- og deleforbud ble den nåværende reguleringsplanen vedtatt i 2008. Dette utløste et skred av klager fra boligeiere og hytteeiere som fikk redusert sine muligheter drastisk. Dette til tross for at daværende kommunaldirektør prøve å innbille bystyret at det nærmest var full enighet blant beboerne om planen.

Strengere bestemmelser ble innført og hele eller deler av eiendommer ble regulert til friluftsområder uten rett til erstatning. En kan jo bare tenke seg hva som ville ha hendt om man gjennomførte tilsvarende offentlig tyveri i andre områder av byen, for eksempel ved realisering av Hjertepromenaden til Reitan. Planen burde da ha blitt stoppet og aldri blitt stadfestet av Fylkesmannen.

Mer debatt: Mamma er min helt! Jeg er så glad for at hun har fått et så godt hjem å bo i

Sivilombudsmannen har i ettertid grepet tak i planen og i 2012 konkluderte han med at: «På de punktene som er undersøkt her, det vil si de eiendommene der det står en bygning som er bortregulert, kan reguleringsplanen for Lian og Kystadmarka ikke opprettholdes i sin nåværende form. Dels har undersøkelsen herfra avdekket tvil med hensyn til om reguleringsplanen er motivert av saklige hensyn. Dels innebærer planen en forskjellsbehandling av naboer som det ikke er saklige grunner for. Fylkesmannens vedtak fremstår dessuten som mangelfullt begrunnet.»

Verken kommunen eller fylkesmannen tok noen konsekvens av ombudsmanns knusende dom. De brydde seg heller ikke om at ombudsmannen mente at planen sannsynligvis også førte til brudd på EMK (den europeiske menneskeretts konvensjon), som Norge var en av de første land til å ratifisere. Etter dette fulgte flere år med brevveksling mellom Sivilombudsmannen og Fylkesmannen. Til slutt ga Sivilombudsmannen opp. Vi ble anbefalt å prøve saken for retten om vi ønsket en bindende konklusjon. En pilotsak ble så kjørt i rettsapparatet og ikke uventet tapte kommune og stat på alle punkt etter en fullstendig knusende dom. Dommen bekrefter det Sivilombudsmannen har hevdet. Fortsetter kommunen i sitt nåværende spor, bryter den med viten og vilje menneskerettighetene.

Ordfører Rita Ottervik bør nå slutte å stikke hodet i sanden, be beboerne om unnskyldning og svare på henvendelser til Arbeiderpartiet fra Lian Huseierforening med sikte på å finne en varig løsning. Etter over 50 år som annenrangs borgere ønsker vi nå umiddelbart å bli fullverdige borgere av kommunen, samt få fulle borgerrettigheter.

Hør våre kommentatorer snakke om statsbudsjettet, Trond Giske, Snømannen og sykkelbyen Trondheim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter