Tidligere reformasjonsjubiléer har i stor grad vært et universitetsanliggende. Ikke for å tildele teologien en særstilling, men i lys av reformasjonens avgjørende betydning for europeisk politikk, kultur og identitet. Dette preger også langt på vei årets markeringer. Jeg er nettopp tilbake fra en reise i Tyskland. Og der finnes det knapt et eneste universitet som ikke tilbyr omfattende og spennende programmer i sakens anledning.

LES OGSÅ: Åtte grunner til å like Luther

Etter en litt treig start, har interessen også tatt seg merkbart opp her til lands. Flere høgskoler og universiteter har engasjert seg. I denne forbindelse spiller allmennhistoriske forskere en nøkkelrolle, med vekt på nasjonale så vel som europeiske perspektiver. NTNU, landets kvantitativt sett største universitet, synes imidlertid delvis å havne i bakleksa – noe som vel ikke kan sies å være helt uvanlig når det gjelder humaniora-satsing. Innenfor NTNUs fagmiljøer skjer det riktignok mye på dette feltet. Institutt for historiske studier har gjennom mange viktige prosjekter belyst reformasjonen i Norge.

Jubilerer for reformasjonen

Universitetsbiblioteket byr på interessante utstillinger etc. i tilknytning til det pågående jubileet. Innenfor kunstfagene og lærerutdanningen har en også levert aktuelle bidrag. Og forskningsmagasinet Gemini har hatt en rekke fine oppslag om temaet. Men til forskjell fra Universitetet i Oslo, har forsøk på å få universitetsledelsen på banen strandet. Det gjelder rektoratet, og til og med ledelsen ved Det humanistiske fakultet (HF).

Et initiativ til en brei tverrfaglig og offisiell markering har kokt bort i kålen, visstnok på grunn av angst for at det ble «for mye» av det hele. Saken ble overlatt til Vitenskapsmuseet, ved en ansatt uten relevant faglig kompetanse. Samtidig fases den kristne teologien ut ved HF, landets største universitet vil snart være uten teologisk forskning.

Les også:  Å tale makta midt imot

Et raskt nettsøk tyder på at det eneste som har overlevd kuttinga, er et evenement på Dokkhuset scene som inngår i møterekken NTNU Kveld. Det positive ved arrangementet er at vår største kapasitet innenfor reformasjonsforskningen i dag, Tarald Rasmussen, skal innlede – og at det finner sted på reformasjonsdagen 31. oktober. Forskningsintensjonene og den breie tverrfaglige satsingen synes imidlertid å glimre med sitt fravær.

Det er grenser for hvor sterkt et moderne universitet kan vektlegge årets jubileum.

Men noe burde en få til med sikte på en så sentral begivenhet. Til tross for tunge fagmiljøer på området, er det påfallende at NTNU- og framfor alt HF-ledelsen forsømmer denne muligheten – særlig siden behovet for økt humaniora-satsing er åpenbart.

Biskopen som vant trøndernes hjerter

Kvinner på topp i kirken

Ola Tjørhom, professor i religion ved lærerutdanningene på NTNU.