Kronikk

Fra Olav Tryggvason til kampflybasen på Ørland

Fredag landet de tre første F-35 jagerflyene på Ørland Kampflybase. Men Trøndelag har vært strategisk viktig i mer enn tusen år.

Historisk landing: De første tre norske kampflyene F-35 landet på Ørlandet fredag ettermiddag. I førersetet Brian Bann fra USA.Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

2017: Tidligere generalinspektør for hæren og sjef for FNs observatørstyrke i Syria, Robert Mood i foredrag på Falstad: «Men det som skjer i Europa og resten av verden plasserer Trøndelag midt i debatten om du skal stole på deg selv eller ha fremmede soldater på egen jord. Midt-Norge vil, på grunn av sin beliggenhet, bli utfordret. Før var det opplest og vedtatt at en invasjon skulle komme i Finnmark og stoppes før den kom til Trøndelag. Slik er det ikke lenger», understreker Mood.

Trøndelag har vært strategisk viktig i mer enn tusen år, men Norge har aldri vært angrepet eller forsøkt invadert av russiske styrker med fiendtlige hensikter, det er det Sverige (senest i 1718), Danmark (danskeveldet) og Tyskland (1940) som har stått for.

Les også: De første F-35-flyene har landet på Ørland


Går vi vel tusen år tilbake i tid, ble Trondheims grunnlegger Olav Tryggvason født på en holme i Randsfjorden i 969, hans gravide mor Astrid måtte flykte fra gård og grunn da hennes mann Tryggve Olavsson ble sveket og drept av gunnhildssønnene samme år.

Astrid måtte flykte fra landet med Olav, han ble fostret både i Sverige, Estland og i Gardarike, nåværende Kiev/Novgorod i Ukraina, hos vikingkongen Valdemar. Trøndelag hadde da allerede i lang tid vært strategisk viktig som bl.a. skattland for mange kongs- og jarleætter.

Etter slaget på Stiklestad i 1030 og byggingen av Nidarosdomen, fikk Norge sin første erkebiskop (Jon Birgisson) og Nidaros ble katolsk kirkesenter i 1153. Norge var katolsk fra 1030 til reformasjonen i 1536/37, altså i 506 år. Siden reformasjonen og frem til i dag har landet vært protestantisk i 481 år, med andre ord har vi vært katolske 25 år lengre enn vi har vært protestantiske.

Les også: Stoltenberg kommer til kampflymarkering


1718: Tidlig morgen mandag den 29. august marsjerer den første divisjonen av General Armfeldts arme ut fra Duved skanse, og i kveldingen den 31. august var 10000 svenske krigere på vei mot Norge for å innta Trondheim og Trøndelag. Det var et flere kilometer langt sammenhengende blågult bånd med en himmel av vaiende faner over, nå skulle Trøndelag kues under svenskenes største krigerkonge noensinne, Karl XII. Nord-Trøndelag var det området karoleinerhæren tilbrakte lengst tid i, bl.a. fordi de ikke kom seg over Stjørdalselva ved Hell på grunn av høstflom. Se for deg karolinernes teltleir med 10000 soldater strekke seg fra der Hellsenteret ligger i dag nordøstover mot Værnes kirke.

Les også om naboenes reaksjon: - Vi må vente til vi hører dem ta av før vi vet hvordan det blir


1818: Hundre år etter felttoget, nærmere bestemt mandag den 7. september, ble svenskenes Kong Karl Johan fredelig kronet også til Norges konge i Nidarosdomen, den første kroningen i landet siden 1514. Karl Johan ble først kronet til svensk konge i Storkyrkan i Stockholm den 11. mai samme år. Tenk at den franske soldaten Jean Baptiste Bernadotte, senere general under keiser Napoleon, endte sin karriere som konge av Sverige og senere Norge. (Etter Napoleonskrigene måtte Danmark avstå Norge til Sverige.) Han ble kronet i Nidarosdomen, og gikk deretter til fots sammen med sin sønn ned Munkegata for å innta kroningsmiddagen i Stiftsgården.

1940: Tyskerne okkuperer landet, og Værnes inntas av tyske styrker. Major Holtermann forskanser seg på Hegra Festning med et mannskap på knappe 200 mann (og en kvinne), de nekter å overgi seg og blir den styrkeenheten i Sør-Norge som holder ut lengst mot tyskerne. Hitler er rasende, de må imidlertid overgi seg den 5. mai pga. sanitære forhold, sykdom og mangel på mat. Hegra Festning er i ettertid blitt et mektig symbol på den trønderske motstandsviljen.

Opptatt av debatt? Les også: Nå må jeg sove med fatle, skrive dette med en hånd, men det går over: Det ble en solskinnshistorie


1941: Den tyske generalbyggeinspektør, senere Hitlers rustningsminister Albert Speer, leder Hitlers planlegging av prosjektet «Nordstern» eller «Neu-Drontheim», Øysand var av den tyske marineledelsen utsett som fremtidens største tyske krigshavn på grunn av den gunstig strategiske beliggenheten. 300000 innbyggere skulle denne flåtebasen huse, og den skulle innlemmes i det tyske riket, litt slik Sevastopol på Krimhalvøya i dag er styrt av Russland fordi byen er hjemmehavn for den russiske svartehavsflåten. Men for tyskerne ble det bare med ubåtbasen Dora på Brattøra.

1988: I en fjellhall i Tromsdalen i Verdal (som er større enn kongresshotellet på Brattøra) starter forhåndslagringen av amerikansk militært utstyr verdt flere milliarder kroner. Bare dette er nok til at 13000 soldater kan være selvforsynt i inntil 30 dager. I tillegg er det etablert forhåndslagre i Stjørdal, Bjugn, Ørland og Namdalseid. Fjell i Trøndelag huser i dag store mengder langreist amerikansk militært materiell som skal hjelpe oss og landet i en krise.

Mer debatt: Her passerer over 200 lastebiler i døgnet. Vi ser fra verandaen at støvet ligger som ei tykk tåke


2012: Stortinget vedtar den 12. juni å bygge ny kampflybase på Ørland, dette er den viktigste militærstrategiske beslutningen i Norge i moderne tid, dette prosjektet sammen med amerikanernes ønske om at Værnes skal bli deres hovedflybase for militære operasjoner i Europa, har nok allerede gjort Trøndelag til en militærstrategisk Hot Spot av dimensjoner, spesielt aksen Værnes-Ørland-Trondheim.

2017: Fredag den 3. november lander de tre første F-35 jagerflyene på Ørland Kampflybase, og fra 2019 skal samtlige 54 fly være klare for innsats for Norge.

Summen av alle disse hendelsene gjennom mer enn tusen år, viser hvor viktig Trøndelag har vært og fortsatt vil være i fremtiden.

Det gjelder å se helheten, vi må se det store bildet og de lange linjene i historisk perspektiv, dette gir oss identitet, stolthet og tilhørighet til Trøndelag, men bør også føre til refleksjon over konsekvensene i en eventuell krisesituasjon.

Hør våre kommentatorer og gjest Daniel Johansen snakke om hvordan Midtbyen skal overleve, matsvinn og lyden på kino.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?