Adresseavisen har den senere tid viet adskillig spalteplass til diskusjonen om fastlegeordningen (FLO). Som fastleger er vi glade for det, for vi har en økende bekymring for at ordningen går mot en større krise og i verste fall kollaps.

Den enkelte fastlege og ordningen som sådan er overbelastet. Fastlegene har for mange oppgaver knyttet til for mange pasienter. Vi ser både en sviktende rekruttering blant de unge og en økt avgang blant erfarne fastleger pga. dette.

I sin leder 25. oktober 2017 presenterer Adresseavisen følgende analyse:

· Problemene i fastlegeordningen bør løses gjennom bedre styring og samarbeid

· Rekrutteringen til fastlegeyrket bør styrkes uten at det koster samfunnet for mye

· Fastlegene har gode muligheter til å styre arbeidsmengden selv

· At fastlegene må ha et incitament til å behandle pasientene effektivt

· Norge er blant de OECD-landene som bruker mest penger på helse

· Næringsdrivende leger må vise vilje til å samarbeide med kommunen

Les kronikken som startet trønderoppørert her: Fastlegeordningen vakler

Det synes å være enighet om at FLO må bevares og styrkes. Vi er to fastleger med til sammen 65 år i praksis og omtrent 150000 konsultasjoner. Den egentlige helsehjelpen genereres i det direkte møte mellom fastlege og pasient. Skal FLO styrkes, må til syvende og sist rammebetingelsene for gode konsultasjoner styrkes.

Bedre styring og samarbeid: Hva skal styres bedre? Den enkelte fastleges hverdag? Den enkelte fastleges prioriteringer? Det tror vi ikke er noen vei å gå. Derimot mener vi at den enkelte kommune bør styrke sin ledelse av fastlegeordningen for å stimulere til bedret rekruttering, opprette utdanningsstillinger, stimulere til at unge kan søke hjemler, bidra til at erfarne fastleger ikke slutter, samt å bidra til å styrke fastlegenes samhandling med andre helsetilbud når det gjelder pasienter med sammensatte lidelser og behov. For detaljert styring av vår hverdag kan virke mot sin hensikt pga. manglende kjennskap til hva vi egentlig driver med.

Virkemidlene må ikke koste samfunnet for mye: Dette utsagnet overrasker oss. Vi har over tid sett en betydelig økning i finansieringen av både spesialisthelsetjenesten og kommunale pleie- og omsorgstjenester, mens fastlegeordningen finansielt nærmest har ligget i stabilt sideleie. Spesialisthelsetjenesten har faktisk de siste årene økt med ca. en fastlegeordning i året. Fastlegeordningen er grovt underfinansiert. Skal fastlegeordningen overleve, må den tilføres betydelige midler. Så enkelt er det.

Les også Adresseavisens leder: Legetjenestene bør styres bedre enn i dag

Fastlegene har gode muligheter til å styre arbeidsmengden selv: Vi tillater oss å betegne dette utsagnet som noe ugjennomtenkt. På ett vis har Adresseavisen rett, dersom den enkelte fastlege kjenner på at han eller hun har for mye å gjøre, er det mulig å redusere antall pasienter på listen. Det vil gi litt inntektstap, men det får gå. Men dersom f.eks. alle 172 fastleger i Trondheim regulerer listestørrelsen sin til la oss si 1000 pasienter, vil i samme stund 30000 av Trondheims innbyggere være uten fastlege. Det ville gi et umiddelbart behov for 30 nye fastleger i byen. Inntil videre har ikke fastlegene i Norge til hensikt å sette så mange innbyggere i en så vanskelig situasjon. Vi er innstilt på å ta oss sammen en stund til. Vi ser likevel gjerne at vår bekymring tas på alvor før denne situasjonen presser seg fram.

Fastlegene må ha et incitament til å behandle pasientene effektivt: Vi er usikre på hva Adresseavisen mener her. Fastlegene har allerede et incitament til å behandle pasienten omsorgsfullt. Det som i hovedsak motiverer oss, er den gleden det gir å gjøre godt legehåndverk. Dersom det blir for mye krav til effektivitet og korte konsultasjoner, vil arbeidsgleden raskt avta, og kvaliteten likeså.

Opptatt av debatt? Les: Jeg fant til slutt kassen og kom meg ut, fullstendig utmattet og med skjelvende knær

Norge er blant de OECD-landene som bruker mest penger på helse: Vi er enig i at det brukes mye penger på helse i Norge, men vi ligger i nedre del av ressursbruken blant de rikeste landene i OECD. Kanskje brukes det for mye. Men tallene viser like klart om hvor størsteparten av disse pengene tar veien. Kostnadene ved FLO representerer 3, 7 prosent av det totale helsebudsjettet, mens vi behandler om lag 90 prosent av pasientene i 1. linje. Gi oss litt mer tid pr. pasient, så vil vi kunne ivareta enda flere av pasientene selv og spare Helse-Norge ellers for utgifter.

Næringsdrivende leger må vise vilje til å samarbeide med kommunen: I dette må ligge en antakelse om at vi fastleger IKKE ønsker slikt samarbeid. Det er feil. For det første samarbeider vi hver dag med ulike deler av de kommunale omsorgstjenestene. Når det gjelder administrative møter, er vi nok selektive. Men pasientarbeidet hoper seg opp for hver time vi er borte fra praksis. Dersom vi får en sårt trengt oppbemanning av fastlegeordningen, og blir enige om enkle prinsipper for lønnskompensasjon, vil dette løse seg. Mange fastleger er interessert i å bidra i slike møter.

Mer debatt: Sønnen min ser lengselsfullt på nybakte rundstykker, men må ta til takke med halvgamle knekkebrød

Adresseavisen avslutter med den noe uklare konklusjonen at problemene med fastlegeordningen bør løses gjennom bedre styring og samarbeid.

Fastlegene har de siste månedene forsøkt å formidle et ganske tydelig budskap: Pasientene trenger mer tid med oss, vi trenger mer tid med dem.

Trønderopprøret har fått massiv støtte landet over. Vi håper at de ulike aktørene etter hvert ser at fastlegeordningen må styrkes gjennom bedret finansiering og flere fastleger, og at fastlegeordningen kan bestå og styrkes som den viktige grunnmuren den er i det norske helsevesen.

Hør våre kommentatorer og gjest Tore O. Sandvik snakke om kollektivtrafikken i Trondheim og vold i trondheimsskolene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter