Den vanlige velger er av naturlige grunner mer opptatt av å få mat på bordet, enn sexlivet til en politiker for 40 år siden. De fleste lever fra den ene lønnsslippen til den neste.
Amerikansk politikk har gått helt av hengslene. All saklighet og sans for proporsjoner er kastet på skraphaugen. Mye er åpenbart Trumps skyld. Hans vulgære og politisk særdeles ukorrekte form provoserer den sentrale eliten. Media må imidlertid ta mye av skylden. I deres bestrebelser på å diskreditere presidenten er presseetikk blitt et fremmedord. Sentrale liberale media som CNN, Washington Post og New York Times er gått over til å bli politiske propagandamaskiner tilsvarende Fox News på den andre siden. De politiske sakene, politikkens innhold, er skjøvet helt i bakgrunnen.
LES OGSÅ: Ei god uke for Trump
Mens Trump har vært på reise i Fjerne Østen, og Nord-Korea er i ferd med å drive verden til randen av atomkrig, har seksuelle overgrepssaker fullstendig dominert media-bildet i USA helkontinuerlig, tjuefire timer i døgnet de siste tre ukene. Det gjelder først og fremst Roy Moore-saken som har forårsaket en heksejakt og et kollektivt hysteri som kan minne om jakten på kommunister i USA på 50-tallet.
Washington Post har gravd frem overgrep som republikaneren Roy Moore i Alabama påstås å ha gjort for nærmere 40 år siden. Slik saken har vært kjørt i media fremstår den primært som en politisk kampanje for å stikke kjepper i hjulene for at ikke Moore skal bli valgt til Senatet, hvor mandatfordelingen mellom republikanere og demokrater er særdeles tett, samt for å holde i gang debatten omkring presidentens tvilsomme kvinnesyn.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det skjedde meg også
Den politiske eliten har åpenbart enda ikke skjønt det. «The Donald» vant valget til tross for hans kvinnesyn og ellers bisarre fremtoning. Han vant valget fordi han utfordrer de etablerte elitene både på form og innhold. I valgkampen tok han opp saker folk flest synes er viktige og latterliggjorde de sakene de urbane elitene i Washington, New York og i de store bysentraene er mest opptatt av.
Mens de bedrestilte i næringsliv, forvaltning, media og akademia i sikre og godt betalte jobber med generøse forsikrings- og pensjonsordninger har råd til å være opptatt av liberale rettigheter, homofile ekteskap og seksuelle overgrep, er folk flest først og fremst opptatt av å ha en jobb å gå til og at lønna strekker til.
LES LEDEREN: Værnes utfordrer basepolitikken
De er bekymret for å måtte konkurrere med stadig nye innvandrere på arbeidsmarkedet, at de ikke har råd til å gi barna en utdannelse og av hva de skal leve av som pensjonister. De synes ikke det er like selvfølgelig at de skal få mangedoblet sykeforsikringen og egenandelen og redusert dekningen for å finansiere at 22 millioner, som av ulike grunner ikke arbeider eller betaler skatt, skal få Obamacare. Vanlige lønnsmottakere har ikke hatt reallønnsvekst på 23 år. 68 prosent kan ikke engang stable 400 dollar (3300 kr) på beina dersom noe uforutsett skulle inntreffe! De fleste lever fra den ene lønnsslippen til den neste.
LES OGSÅ: Hårfin balansegang i sikkerhetspolitikken
Samme enkle analyse ble lagt til grunn da vi, som enslig svale, for drøyt et år siden, forutså at Trump kom til å vinne presidentvalget. Det vil derfor ikke overraske om Roy Moore vinner senatsvalget i Alabama til tross for hans tvilsomme rykte, til tross for elitenes vrede og til tross for medias massive og ensidige kampanjejournalistikk. Den vanlige velger er av naturlige grunner mer opptatt av å få mat på bordet enn sexlivet til en politiker for 40 år siden.
Velgerne er rett og slett skuffet over, lei av og forbannet på en arrogant og selvopptatt politisk elite. Derfor var det først og fremst eliten, representert ved «croocked Hillary», som tapte presidentvalget og ikke Trump som vant det. Det oppsiktsvekkende var at en ren politisk outsider først klarte å utradere de etablerte republikanske kandidatene under nominasjonsprosessen. Deretter slo han ut en presidentkandidat av et format som Hillary Clinton, til tross for at hun representerte alt som var politisk korrekt, rådde over en stor og velsmurt valgkampmaskin og brukte tre ganger så mye penger til politisk TV-reklame som det Trump gjorde.
LES KOMMENTAREN: Og bakom synger Putin
De vestlige demokratier, ikke bare USA, befinner seg i en grunnleggende legitimitetskrise. Trendene er tidligere og tydeligere her i USA, men det er det samme opprøret mot elitene og de etablerte partiene som forklarer Brexit i UK og valgene i Frankrike, Tyskland, Østerrike og i stor grad, siste stortingsvalg. Politikerne er opptatt av ting som fortoner seg som perifere for mange velgere og unngår å ta opp de tunge og politisk vanskelige sakene. Det mest oppsiktsvekkende ved Brexit var ikke Brexit-kampanjens bruk av «big data» for å kunne påvirke velgerne ned på valgdistriksnivå. Clintons valgorganisasjon brukte også «big data» uten at det hjalp. Det interessante med folkeavstemningen om Brexit var et utfall som gikk begge de to store partiene midt imot. Det interessante ved presidentvalget i Frankrike var ikke bare fremgangen til LePenn, men at det var to rene outsidere utenfor de etablerte partiene som velgerne viste størst tillit til. Valgresultatene i Tyskland og Østerrike òg i noen grad også Norge viser den samme mistroen til de sentrale elitene.
Erna og Jens skjønner fortsatt ingen ting, mens Slagsvold Vedum og Sylvi Listhaug åpenbart har forstått det. Vi har kanskje ikke amerikanske tilstander enda, men vi er raskt på vei til å få det. Velgernes sans for arrogante eliter og tillit til etablerte partier begynner å bli tynnslitt. Og det er ikke velgernes feil, verken i USA eller Norge!
Chapel Hill, North Carolina
osteiro@gmail.com
