Kronikk

La Møller barnehage leve!

Møller barnehage trues med nedleggelse, og det er Trondheim kommune som sitter på avgjørelsen.

Kjemper: Aurora Nielsen Percy er 2,5 år. For et drøyt åt siden ble det klart at hun er døv. Med en nedleggelse av Statpeds Møller barnehage frykter pappa Ian at hun ikke får den hjelpen hun trenger. Bak ser vi kommunaldirektør Camilla Trud Nereid.Foto: THERESE ALICE SANNE

Saken oppdateres.

Barnehagen gir tilbud til hørselshemmede barn. Slike særtilbud har vi mange grunner til å være kritiske til, men akkurat dette tilbudet bør vi applaudere. Møller barnehage gir et tilbud som er inkluderende fordi barnehagens praksiser er basert på likestilling av de to språkene som nyttes der: Norsk tegnspråk og norsk talespråk. Så derfor: La Møller barnehage leve!

LES OGSÅ: Aurora er døv. Nå frykter foreldrene for hennes fremtid

LES OGSÅ: Vil videreføre tilbudet

Som samfunn har vi satset mye på at alle barn skal ha et barnehagetilbud, og at barnehagen skal være et bra sted å være for alle barn. Barnehagen inngår i et utdanningssystem som skal være preget av inkludering og trivsel. Tidlig innsats er viktig og inkludering starter allerede i barnehagen. Det innebærer å omsette en rekke godt begrunnede målsettinger til praksis: Alle barn skal få oppleve seg som selvfølgelige medlemmer i jevnaldrendefellesskapet. Alle barn skal oppleve grunnleggende trygghet, de skal få oppfylt både sine generelle rettigheter og eventuelle særrettigheter, og de skal få oppleve å være verdsatte bidragsytere i barnehagefellesskapet. Med disse målsettingene ønsker vi å skape en barnehage der alle barn skal få optimal mulighet til å utvikle seg slik at de får virkeliggjort det beste i seg selv, samtidig som de bidrar til å virkeliggjøre det beste i sine jevnaldrende.

LES OGSÅ: Flyttet 90 mil for å få sønnene i døvebarnehage  - nå kan den bli lagt ned

Dette er teorien. Virkeligheten til hørselshemmede barn i vanlige barnehager stemmer ikke med denne. Dette dokumenteres i mye norsk forskning, blant annet fire doktorgrader avlagt ved norske universitet de siste fire årene. Samlet sett er dette forskning som forteller en nedslående historie: Inkludering synes å være svært vanskelig å få til i praksis, og dette er det først og fremst de hørselshemmede barna som betaler prisen for:

LES OGSÅ: I forrige uke ble det kjent at Statped legger ned barnehagen

1. Hørselshemmede barn opplever ikke å kunne samhandle med sine jevnaldrende like uanstrengt som barn flest. Dette skyldes blant flere ting at lyd- og lytteforholdene i vanlige barnehager ofte er lite egnet for hørselshemmede barn, og de voksne som arbeider i barnehagene har ikke kompetanse til å se rekkevidden av utfordringene eller legge til rette for mer visuelt baserte praksiser. Resultatet er at hørselshemmede barn må jobbe knallhardt for å prøve å henge med på det som skjer, men likevel opplever de at de stadig kommer til kort. Innsatsen de legger ned er så krevende at mange er fysisk utmattet etter en dag i barnehagen.

2. I noen barnehager har innholdet i begrepet om inkludering til gode å bli omsatt i praksis. I disse barnehagene finner man voksne som skiller mellom det «spesielle» hørselshemmede barnet og de andre «normale» barna. Slike holdninger nuller effektivt ut enhver mulighet for gode inkluderende praksiser og reflekterer den avleggse spesialpedagogiske ideen at «spesielle» barn bør hjelpes av voksne til å bli mest mulig «normale» og dermed passe inn.

LES OGSÅ: - Du får det ikke til, ble jeg fortalt. Nå er Hawkie (25) ufør

3. Noen hørselshemmede barn lærer allerede i barnehagen at det er viktig å late som om man oppfyller voksnes forventninger om at man skal være mest mulig som sine hørende jevnaldrende. Noen hørselshemmede barn som gjør sitt ytterste for å skjule for voksne og jevnaldrende at de kommer til kort, at de ikke oppfatter det som blir sagt eller at de opplever utestengelse fra jevnaldrendefellesskapet. Slik adferd vitner om et dypere og alvorlig problem, at disse barna tror at de ikke er gode nok slik de er, men opplever seg som mindreverdige.

Forskningen antyder også noen muligheter: Tegnspråk er språk som er tilgjengelige for både hørselshemmede og de som hører vanlig fordi det oppfattes med synet og ikke produseres med taleorganene. Norsk Tegnspråk er et akkurat like fullstendig og fullverdig språk som talt norsk, så et opplæringstilbud basert på begge språk som like anerkjente, kan ha forutsetninger for å fungere inkluderende. Et tospråklig opplæringstilbud kan på sitt beste også bidra til at barn profitterer faglig: Å kunne to språk, istedenfor ett, gir barnet et større perspektiv på verden og seg selv.

Møller barnehage er i denne sammenhengen et spennende eksempel på en virksomhet som prøver å realisere virkelig inkluderende praksiser, og den er faktisk ikke en spesialbarnehage for hørselshemmede barn. Den er en tospråklig barnehage for barn som lærer både tegnspråk og norsk, og det er essensielt å påpeke at det slett ikke bare er hørselshemmede barn som går der. Alle kan søke om plass, og dette gjøres. Dermed gir barnehagen tilbud til hørende barn som har hørselshemmede søsken, hørselshemmede foreldre eller slektninger, men også til barn uten slik opplagt tilknytning til tegnspråk.

Å bygge opp dette tilbudet har vært en lang prosess som har forutsatt at de tilsatte har utviklet kompetanse langt utover det som er vanlig i barnehager. De som jobber der må ha den tospråklige og hørselsfaglige kompetansen tilbudet bygger på, og for å være et robust fag- og språkmiljø må de ansatte og barna faktisk være samlet.

Møller barnehage er dermed et spennende eksempel på et tilbud som søker å realisere ekte inkludering, og som over år har arbeidet for å bygge opp kompetanse for å utvikle praksiser som det ellers er massiv mangel på. Og dette tilbudet vil Trondheim kommune nå legge ned!

Fra forskerhold oppleves dette nedslående, og som et trist eksempel på hvordan manglende faglig anerkjennelse og forståelse truer et tilbud som istedenfor å bli lagt ned burde få status som et pedagogisk prestisjeprosjekt i Trondheim kommune. Det siste er imidlertid ikke for sent ennå.

Gikk du glipp av disse?