Flaggermus er pattedyr. Det visste du kanskje. Men at flaggermus fløy rundt allerede for 50 millioner år siden, omtrent når dinosaurene takket for seg, visste du kanskje ikke?
Flaggermus er de eneste pattedyrene som faktisk kan fly aktivt. Et individ kan spise over 3000 insekter på en natt og fortjener absolutt en vennlig tanke når den passerer terrassen din en varm sommerkveld. Kanskje fortjener den noe mer?
Flaggermus er en gammel dyregruppe, og fossiler viser at de ikke har forandret seg mye gjennom de siste 50 millioner årene. Man kan stusse på hvorfor evolusjonen har brakt flaggermusene dit de er i dag, til et liv opp-ned. For de bruker mesteparten av tida på å henge opp-ned. De kan sove, spise, pare seg, og til og med føde unger opp-ned, så opp-ned har uten tvil vært en vellykket tilpasning. Det er i dag over 1200 flaggermusarter, og de utgjør nærmere 1/4 av alle pattedyrartene på jorda.
Alle flaggermus kan se, men synet er ikke mye å skryte av. Det er derimot hørselen. Den er ekstremt godt utviklet. Under flukten sender flaggermusene korte høyfrekvente rop. Ekkoene fra disse gir detaljert informasjon om omgivelsene. Både under flygingen og under jakten på insekter orienterer flaggermusene seg ved hjelp av hørselen (ekko-lokalisering).
Flaggermus er lite studert i Norge, og de ulike artenes utbredelse er ikke godt nok kartlagt. Noe av årsakene til dette er at flaggermusene med sitt levesett er vanskelig å studere for oss. Men stadig bedre utstyr for å bestemme artene med ultralyddetektor og telemetristudier vil garantert gi spennende resultater i årene som kommer, både når det gjelder hvilke arter som finnes hvor, og hvordan de oppfører seg.
Vi har 12 flaggermusarter i Norge. Omtrent halvparten av disse finnes i Trøndelag. Nordflaggermus er den klart vanligste flaggermusa i Midt-Norge. Artene skogflaggermus, vannflaggermus, skjeggflaggermus, trollflaggermus, skimmelflaggermus og brunlangøre synes å være fåtallige og til dels sjeldne i vår del av landet. Antagelig er flere av artene i tilbakegang eller sjeldne, og er dermed ført opp på «rødlisten for truede arter». Alle våre flaggermusarter er i dag fredet. Den eldste flaggermusen vi kjenner til i Norge ble 41 år gammel. Vi har ingen «vampyrarter» i Norge eller i Europa, og det er ingen grunn til å være redd dem.
Flaggermus er vanligvis utmerkede naboer som stort sett ønsker å være i fred. De driver med sitt, som bl.a. er å spise store mengder insekter hver eneste sommernatt. En flaggermus må spise en tredel av sin egen kroppsvekt hver eneste natt og ett individ kan spise 3000 insekter i døgnet. Hvem vil vel ikke ha en slik myggsamler i nærområdet sitt?
Men flaggermus kan også ha tilhold i hus, og enkelte er særlig avhengige av hus som ynglested. De gjør normalt ingen skade når de oppholder seg i hus, verken på bygninger eller innbo. For å komme seg inn bruker de sprekker og hull som allerede fins i huset. Ekskrementer fra flaggermus kan imidlertid i enkelte tilfeller skape luktproblemer, særlig hvis en større koloni har hatt tilhold på samme sted i en årrekke.
Flaggermus er normalt stille, og mange vet derfor ikke at de har flaggermus i huset. I tilfeller hvor en ynglekoloni har etablert seg i en vegg nært et oppholdsrom, kan det imidlertid bli lyder som oppleves som et problem. Disse lydene opphører når ungene er flygedyktige og forlater kolonien i midten av august.
«Flaggermustelefonen». Har du hørt om den? Joda, den finnes. Ringer du nummeret 911 50 365 kommer du selvfølgelig ikke til en flaggermus, men til en som har mye kunnskap om flaggermus. Den drives av Norsk zoologisk forening. Har du spørsmål knyttet til lukt eller støy fra flaggermus er det muligheter for et godt svar her. Selv om alle våre flaggermusarter er fredet, betyr ikke det at det er helt umulig å få dem fjernet. Opptrer de som skadedyr, kan de uskadeliggjøres/avlives etter tillatelse fra Fylkesmannen.
Mangel på gode ynglelokaliteter er en av grunnene til at flaggermus er i tilbakegang. Det er færre hule trær i skogen enn før, og husene våre blir stadig tettere i takt med vår iver etter å isolere og pusse opp. For å bedre forholdene for flaggermus bør vi tilby alternative sommertilholdssteder i form av flaggermuskasser. Disse kan henges på en solrik husvegg eller i en skogkant. Tips om hvordan man lager eller hvor man får kjøpt flaggermuskasser finnes på Norsk zoologisk forening sin nettside: http://zoologi.no/flaggermus/
Her finnes for øvrig mye annen informasjon om flaggermus. Dessuten kan du teste dine kunnskaper og prøve en flaggermusquiz.
Flaggermus er en fasinerende nabo der den lydløst suser forbi deg i tussmørket. Har den det bra, vil den fange tusenvis av insekter hver eneste natt. Da kan vi også ha det bra. Derfor bør du ha omtanke for flaggermusene. Dessuten, de er jo tross alt nærmere i slekt med oss mennesker enn de er med for eksempel rotter og mus.