De fleste vet at mer enn 70 prosent av jordas overflate er dekket av hav, men færre kjenner til at 60 prosent av havbunnen ligger dypere enn 2000 m.
Nær 80 prosent av Norges territorium er dekket av hav, et område på drøye 2,1 millioner kvadratkilometer. En stor del av dette er dyphav.
Kunnskap om våre dype havområder er svært mangelfull, samtidig som interessen for naturressursene i dyphavet er sterkt økende, ikke minst innenfor EU og store industriland som Japan, Kina, Russland og USA. Dypvannsfiske er en viktig næring for flere nasjoner, men den økende interessen er i første rekke rettet mot bioprospektering og mineralutvinning.
Sentrale deler av den Midtatlantiske ryggen ligger innenfor norsk territorialfarvann, og forekomster av unike biologiske samfunn og metaller langs denne spredningsryggen medfører økt interesse for våre dype havområder.
Fra Jan Mayen og nordover strekker det seg en 1500 km lang undersjøisk, vulkansk fjellkjede som i størrelse og topografi kan måle seg med fastlandet. Flere steder langs denne undersjøiske fjellkjeden har forskere ved Universitetet i Bergen påvist undersjøisk, vulkansk og hydrotermal aktivitet. På vanndyp mellom 700 og 4000 m strømmer mineralrik væske fra dypet opp til havoverflaten gjennom hydrotermale ventiler, og det avsettes rike forekomster av metaller på havbunnen. Ved disse aktive systemene blomstrer særegne mikroorganismer, som igjen gir næring til unike og høyt spesialiserte samfunn med ulike bunndyr. Disse mikrobe- og bunndyrsamfunnene er spesielt interessante med hensyn til bioprospektering.
Forskere ved NTNU har nylig publisert en rapport med anslag over mulige mineralforekomster langs den norske delen av Midthavryggen. Deres statistiske beregninger antyder at det finnes flere prospektive områder, og foreløpige anslag antyder forekomster som utgjør verdier for flere hundretalls milliarder kroner. I internasjonalt farvann i det sørlige Atlanterhavet har International Seabed Authorities gitt russiske og franske interesser konsesjon på leting etter dyphavsmineraler. Nylig har det Kanadiske mineralselskapet Nautilus Minerals fått grønt lys for utvikling av kobberforekomster i Bismarckhavet utenfor Papua New Guinea. Dette vil i så tilfelle bli verdens først kommersielle ”ocean mining”- prosjekt.
Vi har svært begrenset, og kun fragmentarisk, kunnskapen om våre dyphavsområder. I 2006 startet det nasjonale programmet for kartlegging av norske hav- og kystområder, Mareano (www.mareano.no), der Kartverket (Sjødivisjonen), Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse samarbeider om å samle inn høyoppløselige dybdedata, og kartlegge bunnforhold, geologi, biologi og miljøtilstand i prioriterte deler av norske hav- og kystområder. Mareano-programmet har generert en omfattende mengde ny og grunnleggende kunnskap til bruk i forvaltning og næringsvirksomhet. Nye kart og data legges fortløpende ut gjennom webportalen www. mareano.no, fritt tilgjengelig for alle brukere.
Programmet har fram til i dag vært rettet inn mot prioriterte områder i Barentshavet og Norskehavet, og bidratt med ny grunnleggende kunnskap inn mot de reviderte forvaltningsplanene for disse havområdene (i hhv 2012 og 2014). I 2011-2012 startet kartleggingen av det tidligere omstridte området i Barentshavet ved gjennomføring av innledende dybdekartlegging ved bruk av multistråle ekkolodd. Biologisk, geologisk og kjemisk prøvetaking i dette området startet i 2013 og ventes avsluttet i 2019.
Kunnskapsinnhenting i disse store områdene er tidkrevende og kostbart, men framtidig næringsutvikling i, og forvaltning av, ressursene i våre havområder fordrer at tar de nødvendige investeringene. Et første skritt kan være å utvide Mareano-programmet til også å omfatte kartlegging av prospektive (biologiske og geologiske ressurser) og sårbare (verneverdige) dyphavsområder.
En nasjonal satsing mot dyphavet vil kunne bidra til teknologiutvikling og nyskaping. Ved Universitetet i Bergen planlegger man å opprette et eget forskningssenter rettet inn mot geologiske og biologisk forskning i dyphavet, og ved NTNU og SINTEF arbeides det med å utvikle framtidens Ocean Space Technologies" som er nødvendig for forskning, kartlegging og utnytting av havressurser. Norske teknologbedrifter er på flere områder ledende på dyphavsteknologi. For å realisere den nødvendige kunnskapsoppbyggingen for dyphavet og en satsing på innovasjon og næringsutvikling, trenger vi bredt sammensatte tiltak som mobiliserer de beste fagmiljøene i Norge. Det bør derfor utarbeides en nasjonal strategi for å møte de framtidige muligheter og utfordringer som ligger innen utnyttelse og forvaltning av de naturressursene som ligger innenfor våre dyphavsområder.