Den 8. juli innledet Israel en ny militær offensiv mot mål på Gazastripen. Formålet er å kneble den militante islamistbevegelsen, Hamas, men resultatet er som alltid en menneskelig tragedie.

Vanskelig sak: Formålet de israelske amgrepene er å kneble den militante islamistbevegelsen, Hamas, men resultatet er som alltid en menneskelig tragedie. Dette er noe av temaet i dagens kronikk. Foto: IBRAHEEM ABU MUSTAFA, Reuters

At mennesker roper ut mot de helt reelle overgrepene som den palestinske befolkningen utsettes for av det militant overlegne Israel, er helt legitimt. Men en skremmende stor andel av de mest høyrøstede pro-palestinske aktivister er også antisemitter. Og tausheten fra min egen venstrefløy er øredøvende.

Siden den israelske stat begyndte sitt vanvittige bomabardement av Gaza har et utilsløret jødehat flommet over på sosiale medier, i nettavisenes kommentarfelt og på gatene. Tidligere i sommer gikk en gruppe pro-palestinske demonstranter til angrep på jødiske butikker i Paris, i Berlin ble det ropt «gass jødene», og i London utartet en stor demonstration til støtte for Palestina seg til det som mest av alt lignet en antisemittisk lynsjemobb. I min tidligere hjemby, Malmö, er en allerede marginalisert jødisk minoritet nå redde for å gå på gaten på grunn av trusler, trakassering og overfall. Dette er dessverre kun et lite utvalg av den siste tids verbale og fysiske overgrep mot europeiske jøder.

Jeg bor i København, og her i Danmark har det samme hatet nå rettet seg mot en av landets dyktigste journalister. Martin Krasnik leder debattprogrammet «Deadline», og er kjent for sin konfronterende intervjustil. Som alle andre gjester ble denne også Mads Gilbert til del, da han deltok i programmet den 2. august. At den norske legen i etterkant har omtalt intervjuet som et ”overfall” og har beskyldt Krasnik for å bruke «skitne metoder», er kanskje et resultat av at Gilbert ikke er vant til denne typen kritisk journalistikk. Han er utvilsomt en modig og dyktig lege, og den innsatsen han gjør for Gazas sivile er så absolutt prisverdig. Men jeg synes Gilberts politiske holdninger ofte er både dogmatiske og unyanserte. Israels okkupasjon og angrep mot sivile palestinske mål er uten tvil et overgrep, men Gilbert er tydeligvis en smule begrepsforvirret når han bruker den juridiske termen «folkemord» for å definere militæraksjonen.

Den samme begrepsforvirring ligger til grunn når han på den éne siden definerer Israel som en ”terrorstat”, men nekter å definerer Hamas etter samme standard. Det var blant annet denne dobbelstandard som Krasnik stilte Gilbert til veggs for. Og han ville ikke vært mye til kritisk journalist, hvis han ikke avkrevde legen et svar omkring dette. Men etter intervjuet har kritikken fra seerne haglet mot Krasnik, og et stort antall mener Krasniks jødiske bakgrunn tåkelegger hans journalistiske evner. Flere kaller også journalisten en ”ussel jødehund”. Intervjuet ble starten på en underskriftkampanje mot at danske journalister med jødisk bakgrunn skal dekke Gaza-konflikten. I skrivende stund har omkring 3000 mennesker skrevet under på oppropet, som både er et uttrykk for antisemittiske holdninger og en forakt for kritisk journalistikk og den demokratise pressefrihet.

Jeg synes Israels okkupasjonspolitikk og brutale angrep på Gaza er forferdelig, men jeg orker nesten ikke å delta i debatten lenger. Jeg skroller fort forbi nettavisenes kommentarfelt, og jeg er veldig selektiv med hvilke sider jeg besøker på sosiale medier. Jeg deltar heller ikke i noen pro-palestinske demonstrasjoner. For et skremmende stort antall av de mest ivrige og høylydte aktivistene klarer ikke å skille mellom legitim kritikk av en stat, og hat mot et helt folk. Den danske underskriftkampanjen mot jødiske journalister er kun et av mange eksempler på de groteske antisemittiske strømningene, som nå er kommet til overflaten. Det er uutholdelig og skremmende. Som frilansjournalist med antirasisme som hjertesak, har jeg flere ganger mottatt trusler fra høyreekstremister når jeg har skrevet om islamofobi. Men den aggresjonen jeg nå møter fra ekstreme pro-palestinske nettaktivister, står ikke tilbake for den ytterste høyrefløys skrivebordskrigere. Man kan ikke tale fornuft med de vanvittige, men i anstendighetens og humanismens navn ber jeg alle dere andre om å slå ned på den groteske antisemittismen. For tausheten omkring det stadig voksende hatet, er nesten like skremmende som hatet selv.

Å anklage jøder for Israels handlinger er like ignorant og absurd som å anklage muslimer for Irans menneskerettighetsbrudd, eller stille all verdens kristne til ansvar for Serbias folkemorderiske agenda i Bosnia på 1990-tallet. Venstresiden står ofte samlet mot den islamofobiske høyresidens stigmatisering og vanvittige angrep på muslimer, men hvor er de nå, når samtlige av verdens jøder – fra den engelske skolegutt til den svenske frisør – holdes ansvarlig for en stat i Midtøstens militaristiske agenda? Det finnes selvfølgelig noen reflekterte røster som hever stemmen i protest, men de fleste av mine meningsfeller på venstresiden er provoserende tause.

Med unntak av demonstrasjoner mot antisemittisme i et utvalg svenske byer, har jeg ikke hørt om noen liknende initiativer fra antirasistiske organisajoner i Norge eller Danmark. Hvorfor ikke? Rasisme er like uakseptabelt og avskyelig uansett hvem det rammer, og du kan ikke kalle deg antirasist hvis du ikke slår ned på alle former for rasisme. Så hvis min egen venstreside skal beholde noen som helst kredibilitet som fellesfront mot rasisme og fascisme, skal flere ta bladet fra munnen og tale nå.