Idrett er noe av det morsomste vi vet. Det er fantastisk å følge med i breddeaktiviteter for barna, se gryende talenter blant ungdommen, eller heie frem de beste når de konkurrerer nasjonalt og internasjonalt.
Gode norske olympiske og paralympiske mestere er forbilder som øker rekrutteringen til landets største bevegelse, samtidig som all bevegelse blant barn og unge skaper grunnlaget for god folkehelse, men også nye olympiere og paralympiere fra hele landet.
For oss er det viktig å understreke at vi unner idrettsbevegelsen de store mesterskapene på norsk jord. Vi unner også alle de frivillige som bruker fritiden sin på å legge til rette for norsk idrettsglede på alle nivåer, disse opplevelsene. Som regionalt folkevalgte politiske ledere mener vi likevel det nå er så mange argumenter som taler i mot at Norge bør arrangere OL i 2022, at regjeringen og vårt eget parti, Arbeiderpartiet, bør si nei til statsgaranti.
Gjennom flere tiår har vi i politiske debatter forsøkt å forklare at FrPs påstand om at vi kan bruke ubegrenset med penger, ikke holder mål. Nye satsinger på statsbudsjettet vil uomtvistelig måtte gå på bekostning av andre satsinger eller etablerte goder, hvis ikke vil vi sette norsk økonomi over styr, styrke kronekursen til fare for eksportnæringene og industrien vår, og øke presset på renta for alle med gjeld og huslån.
Det hjelper heller ikke å forsøke å lure seg selv med å lage et eget OL-budsjett på siden av statsbudsjettet, slik FrP flere ganger har tatt til orde for. Derfor registrerer vi med undring at flere sentrale finanspolitikere fra både Høyre og Arbeiderpartiet nå tilsynelatende mener at man kan operere med et eget OL-budsjett på minimum 35 milliarder kroner på siden av økonomien. Videre hevder man at det ikke skal gå på bekostning av andre satsinger eller etablerte goder, eller øke presset i økonomien. Vi tror ikke på økonomisk hokus-pokus i denne saken heller.
Vi tror at minst 35 milliarder til OL i Oslo kommer til å gå på bekostning av andre nødvendige satsinger. Ikke minst innen idretten selv. Og vi tror det blir vanskelig å argumentere for måtehold når det kommer nye forslag om bruk av oljepenger, dersom vi tar oss råd til et idrettsarrangement over 14 dager til en kostnad som ville kunne finansiere viktige samfunnsoppgaver som venter på penger i hele landet. Det være seg nytt sykehus i Møre og Romsdal, elektrifisering av Trønderbanen, dobbeltspor på Jærbanen til Egersund, nødvendige idrettsanlegg og infrastruktur i Oslo og landet forøvrig, eller nye laboratorier ved landets universiteter og forskningsstiftelser. Listen er lang over prosjekter, med store samfunnsmessige ringvirkninger, som venter på statlige penger.
Vi tviler også på om kostnadsestimatene holder. Erfaringen er at de sprekker, ikke minst fordi Kulturministeren allerede på en ydmykende måte skriftlig har frafalt alle forbehold fra Norges side til IOC, selv om det nå er lagt fram en såkalt kuttliste som ikke er kvalitetssikret, og som søkerkomiteen for OL i Oslo understreker at de ikke støtter.
Nylig fikk en rekke idrettslag beskjed om at de får kuttet momskompensasjonen for de idrettsanleggene de har bygget med nesten 50 prosent. For flere utgjør dette millionbeløp. Dette er en god påminnelse om at det er et enormt etterslep på finansiering av anlegg for breddeaktiviteten over hele landet. Om Stortinget er i idrettsrus, anbefaler vi heller at de vedtar en ekstraordinær bevilgning på 10 milliarder kroner over ti år for å ta igjen etterslepet på idrettsanlegg i hele landet. Slik kan vi sørge for at det gror fram nye olympiere og paralympiere fra hele Norge i framtiden.
Det hjelper heller ikke på vår overbevisning at en rekke Oslo-politikere utilslørt sier at de ønsker et OL til Oslo som brekkstang for å sikre hovedstadsregionen sårt tiltrengte midler til infrastruktur og byutvikling. Det er et ærlig argument, men vi mener det sportslige må være motivasjonen for å arrangere OL, så får Oslo stille seg i den samme køen som alle oss andre for å få statlige overføringer til byutvikling, veger og annen infrastruktur vi trenger. Å arrangere OL for å bringe Oslo forbi denne køen, mener vi er usportslig. Vi finner det naturlig å kreve at om regjeringen og Stortinget skulle vedta en statsgaranti, så må alle ekstramidler til ordinære investeringer i Oslo kompenseres etter normale kostnadsnøkler også i resten av landet. Våre behov blir ikke mindre av at Oslo arrangerer OL.
Til sist vil vi påpeke at det nok vil framstå som en skjebnens ironi, om vårt eget parti - Arbeiderpartiet - og Stortinget skulle vedta en statsgaranti når motstanden er så overveldende i befolkningen som nå, all den tid mye av skepsisen til OL nettopp er måten eliteveldet av få mennesker styrer IOC på. Vi tror det er uklokt å overse folkets røst i denne saken. Vi tror 35 milliarder kroner kan brukes mer fornuftig, og vi tror IOC forstår budskapet best når ingen demokratiske land vil ta ansvar for et OL på de premissene dagens IOC legger opp til. Vi tror det vil tjene idretten og OL best på sikt, og minner om at våre naboer og vintersportsgiganter Finland og Sverige til nå aldri har arrangert vinter-OL, mens Norge allerede har tatt ansvaret for to arrangement.