Det er greit å bli påspandert middag. Det har Høyesterett slått fast i en dom av 5. september i år.
Bakgrunnen for saken for Høyesterett var at driftssjefen i Ruter AS (i det følgende benevnt som «A») i løpet av to år hadde deltatt på tre middager bekostet av Volvo (bussprodusent og leverandør av busser til Ruter). På dette grunnlaget hadde påtalemyndigheten tatt ut tiltale mot A for korrupsjon, under henvisning til at middagene var en utilbørlig fordel som A hadde mottatt i anledning stilling. Påtalemyndigheten hadde fordelt regningene fra de tre middagene på antall deltakere, og var kommet frem til at As andel utgjorde i alt 4 454 kroner.
A ble dømt i tingretten, men frifunnet i lagmannsretten. Påtalemyndigheten anket lagmannsrettens dom til Høyesterett for så vidt gjaldt saksbehandlingen og lovanvendelsen. Anken ble tillatt fremmet for så vidt gjaldt lovanvendelsen.
Spørsmålet for Høyesterett var således om lagmannsretten hadde tolket loven riktig når den hadde kommet til at det ikke var utilbørlig av A å ha mottatt tre middager fra Volvo til en samlet verdi av 4 454 kroner.
Om dette var Høyesterett ikke i tvil. Som førstvoterende dommer i saken skriver: «Etter en samlet vurdering er det etter mitt syn klart at A ved deltakelse i de tre middagene bekostet av Volvo, ikke kan sies å ha opptrådt utilbørlig. Anken må da forkastes.» Dommen var enstemmig.
I dommen ble det bygget på at Volvo-representantenes siktemål med middagsinvitasjonene, ikke var å søke å påvirke A i noen konkret sammenheng, og videre at A ikke hadde noen tanke om at siktemålet med invitasjonene var en senere gjenytelse fra hans side. Ingen av arrangementene var tidsmessig lagt til forestående konkrete beslutninger i anbudssammenheng, der A kunne øve innflytelse. Når dette ble lagt til grunn, forelå det – slik Høyesterett så det – ikke noe påvirkningsmoment som i seg selv skulle tilsi at A hadde opptrådt klanderverdig.
A kunne dessuten ikke anses å ha holdt sin deltakelse i middagene skjult; han hadde omtalt sin deltakelse overfor kolleger, og middagene var holdt på restauranter i restaurantens ordinære lokaler. Hensett til As selvstendige ledende stilling, kunne ikke det at A ikke avklarte sin deltakelse med sin nærmeste overordnede, sees som et uttrykk for at han holdt noe skjult.
Høyesterett kunne heller ikke se at A hadde overtrådt de interne etiske reglene i arbeidsgiverselskapet. Disse reglene var imidlertid gitt en så alminnelig utforming at forholdet til dem ikke under noen omstendighet kunne tillegges særlig vekt ved vurderingen av om det forelå et utilbørlig forhold i straffelovens forstand.
Så, hva kan utledes av dommen? Det som først og fremst kan utledes av dommen, er at du ikke er korrupt bare fordi du blir påspandert middag.
At spillerommet er større enn det påtalemyndigheten innstilte på, virker rimelig. Strafferammen er høy. Straffen for korrupsjon er bøter eller fengsel inntil 3 år, mens grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Den samfunnsmessige fordømmelse er også sterk. Derfor er domfellelse for korrupsjon svært alvorlig.
Faktisk legges det opp til at spillerommet skal være vesentlig større enn det påtalemyndigheten innstilte på. Følgende oppsummering fra førstvoterende dommer i saken gir således påtalemyndigheten grunn til å gå i seg selv:
«Når en fordel ikke er av varig karakter, den konsumeres i tilknytning til det arrangement som i seg selv er relevant for arbeidstakerens stilling, vil det normalt ikke være aktuelt å anvende straffelovens korrupsjonsbestemmelse. Slektskapet til andre former for ordinær kundepleie og tradisjonell kundekontakt er så sterkt at det skal mye til for at arrangementet må anses som så påkostet at deltakelsen kan anses som utilbørlig. Det kommer naturligvis også inn i vurderingen hva gjesten hadde grunn til å forvente.»
Dermed vil det som klar hovedregel være greit å bli påspandert middag.
Hvor grensen går, lar seg ikke fastslå en gang for alle. Hertil kommer at det er «endringer i samfunnets syn på handlinger av den art som omfattes av [korrupsjonsbestemmelsen] og praksis i offentlig og privat virksomhet, som over tid vil være bestemmende for hva som kan anses utilbørlig» (sitat fra dommen).
Men fortsatt skal de grenser som oppstilles for hva ansatte kan motta, være strengere i offentlig sektor, i hvert fall som utgangspunkt; på dette området berøres vitale samfunnsinteresser, samtidig som borgernes tillit til gjeldende samfunnssystem ellers lett kan undergraves.
Foruten stillingens karakter, vil også påvirkningsmomentet, graden av åpenhet og interne etiske regler i den aktuelle virksomhet være relevante momenter i vurderingen. Bare i svært spesielle tilfeller vil det være grunn til å dømme etter korrupsjonsbestemmelsen dersom en må se helt bort fra at det foreligger et påvirkningsmoment. Når graden av åpenhet blir vektlagt som et sentralt moment i vurderingen, tilsier det at liten grad av åpenhet kan ha betydning selv om det ikke er grunnlag for å si at forholdet ble holdt skjult.
Med henvisningen til interne etiske regler i virksomheten understrekes også betydningen for enhver virksomhet av å ha slike på plass, og dessuten sørge for at disse er utformet tilstrekkelig klart og presist.