Regjeringen setter i gang en fusjonering av institusjoner i høgere utdanning. Den interne organiseringen etter en fusjon mellom NTNU og HiST vil avgjøre om dette motiverer til å utvikle store fagmiljø i internasjonal konkurranse.
Det arbeides med en ny struktur i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren); en omstrukturering som markerer et veiskille fra en ganske sentralisert modell til et kart hvor vi ser tegningen av store regionale enheter slik som i sykehussektoren. Et viktig spørsmål: Hvilke problemer løser man ved denne storstilte fusjoneringen? De aktuelle dokumentene gir ingen svar her, men statsråd Røe Isaksen har uttalt at store fagmiljø er bedre enn små miljø. Hva som menes med store og små miljø er også uklart, fordi vi vet at både NTNU og HiST har små og likevel sterke fagmiljø. En stor institusjonell overbygning er altså ikke avgjørende for å vedlikeholde og utvikle gode fagmiljø. Et sentralt og glemt tema i strukturdebatten er derfor hvordan vi i en storstilt fusjonsprosess kan sikre gode og levedyktige fagmiljø.
Hvordan skape positiv synergi? Det interessante her er at mens næringslivet har vært igjennom paradigmeskifte fra regulering til deregulering og konkurranse utover fra 1980-tallet, så har troen på stordriftsfordeler og deling av markeder befestet seg sterkt i offentlig sektor. Hvis det er slik at eieren av utdanningsinstitusjonene (staten) mener at kvaliteten ved høgskolene er for dårlig, så vet man at fusjoner ikke uten videre skaper bedre utdanning og forskning.
Det er mulig at kravet for å heve kvaliteten og klatre på internasjonale rankinger er færre institusjoner, men svaret er ikke å lage store mastodonter gjennom fusjoner og la de presumtivt svake fusjonere med de kvalitetsmessig sterke. Skal man skape positive synergier, må faglig identitet, innovasjonsevne og mangfold gi studenter og forskere muligheter til å velge blant konkurrerende tilbud med høy kvalitet og attraktivitet. Svaret ligger altså ikke i utdanningsmastodonter med standardiserte utdanningsplaner.
La oss anta at regjeringen velger en Flercampusmodell» for Midt-Norge, som innebærer at alle institusjoner i regionen fusjoneres og blir til et integrert flercampus-universitet. Hvordan kan man sikre utviklingen av for eksempel det store, men fragmenterte økonomiske fagmiljøet i en slik konstruksjon? Fusjonen må bygge på et ambisjonsnivå om å utvikle et samlet økonomimiljø under en skolemodell lik den vi ser i de internasjonale miljøene som «School of Economics».
Dersom en fusjon skal styrke og videreutvikle økonomifagene, må visjonen knyttes til å bli blant de ledende miljøene i Norden. I klartekst betyr dette et eget fakultet for de store økonomimiljøene i Trondheim, og en slik ny institusjonell konstruksjon ved NTNU vil gi et samlet fagmiljø på linje med Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI. Tilsvarende argument kan frambringes når det gjelder utviklingen av andre fagmiljø for eksempel «School of Education».
Trondheim har samlet sett et av de største nasjonale fagmiljøene i økonomi og administrasjon/ledelse. Handelshøyskolen i Trondheim/HiST, NTNU/ Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) og NTNU/Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ) har til sammen ca 2500 studenter. Dersom man også inkluderer de øvrige regionale økonomiutdanningene i en institusjonell konstruksjon, vil et sterkt fagmiljø kunne utvikles og synliggjøres. Internasjonalt ser vi en trend mot akkreditering av økonomiutdanningene hvor vi i dag kun har to topp-akkrediterte økonomimiljø (NHH og BI). Et handelshøyskolefakultet ved NTNU vil slik kunne styrke hele det økonomiske fagmiljøet i vår region – en handelshøyskole i konkurranse med norske og utenlandske institusjoner. Det vil også Midtnorsk næringsliv dra stor nytte av.
Høgere utdanning i Midt- Norge er svært sammensatt. Fagenes egenart er komplekse- alt fra profesjonsutdanninger med bred og lokal forankring til akademisk spisskompetanse på høyt internasjonalt nivå. Noen fagmiljø vil ha best grobunn for utvikling ved å bygges videre i en «storhøgskolemodell» - mens andre høgskolefag vil utvikles best ved å integreres i et NTNU med mål om «å være internasjonalt fremragende». Økonomimiljøet ved Handelshøyskolen i Trondheim/HiST er eksempel på det siste. Fagmiljøet er forskningstungt og rekrutterer studenter og forskere i internasjonal konkurranse med de to andre store handelshøyskolene i Norge.
Men fusjoner koster. Hvis ikke styring ovenfra møtes med faglig utvikling nedenfra vet vi at kostnadene kan overstige gevinstene. Geografisk avstand og organisering på 3. og 4.nivå under store og heterogene fakultet gir fjernstyring som kan fort spise opp eventuelle fusjonsgevinster.