En dugnadsgjeng er i ferd med å reparere en DNT-hytte i norsk høstvær. Med litt rim i skjegget og frostbitte fingre, samles de i hytteveggen for en kaffepause. Den ene slenger av seg vottene og bryter ut: «Dette hadde jeg jaggu ikke gjort mot betaling!»

Dugnad: Frivillige trår til for å sikre snø i skisporet foran et skirenn etter at mildvær har tært på snøen. Frivillig arbeidsinnsats er viktig i det norske samfunnet. Foto: Stian Lysberg Solum,, NTB Scanpix

Samfunnet kan ikke erstatte frivillig innsats med betalte medarbeidere, heldigvis. Og oppgavene for frivilligheten står i kø. Desto mer bekymringsfullt er det at dagens samfunn går glipp av mange flotte frivillige ressurser. Mange frivillige venter på å slippe til, men vi mangler ressurser til å koordinere og sette alle i arbeid. Forenkler myndighetene sine betingelser for frivilligheten er det en utrolig effektiv måte å bidra til et enda bedre og mer helsefremmende samfunn på.

Hver dag året gjennom stiller folk opp for små og store oppgaver som er helt uvurderlige for et samfunn. De er livreddere og hundekjørere, de besøker folk i fengsel og på institusjon, de er løypetråkkere og trenere, de brenner for miljø og naturvern, de er speiderledere, dirigenter, et menneske å gå til, og mye mer. For oss.

«Frivilligheten betyr ekstremt mye for velferden i Norge og for å skape gode lokalsamfunn. Den fungerer som et lim i samfunnet», har statsminister Erna Solberg uttalt.

Det er ikke rart at myndighetene i Norge hyller frivilligheten. Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 115000 årsverk. Halvparten av Norges befolkning engasjerer seg årlig i frivillig virksomhet, og vi er det landet i verden som har flest frivillige sett i forhold til folketallet.

Det er mange som fortsatt vil bidra til dugnaden, men ikke ønsker å bruke tid på å lage arbeidslister, koordinere andre frivillige eller ta på seg tunge administrative oppgaver som gir liten annerkjennelse. «Jeg sitter mer enn nok på kontor», får vi ofte høre. I stedet vil frivillige ut i felt, som Bjørn. Han er ingeniør, men har alltid hatt en hobbylærer i magen. I dag er han pensjonist og leksehjelper i Oslo Røde Kors. Da han begynte i leksehjelpen for 11-12 år siden, underviste han noen gutter som var 16-17 år gamle og nyankomne til Norge. Han har fortsatt kontakt med noen av guttene, som i dag er i slutten av tjueårene og ferdig utdannede sivilingeniører. Spør du Bjørn, er det dette som driver ham. Og så lærer han så mye selv underveis.

Om ingen orker de «kjedelige» oppgavene med å koordinere og administrere, stopper frivilligheten opp. Nye frivillige kvier seg for å bli med i frykt for å bli sittende med tunge administrasjonsoppgaver og andre kommer ikke i gang med nye viktige oppgaver, fordi det er for få administrative ressurser. Dermed går samfunnet glipp av viktige muligheter og bidrag. Tenk om Røde Kors ikke hadde hatt mulighet til å sette Bjørn i sving som leksehjelper for 12 år siden.

En frivillighet i endring gir nye utfordringer, og våre organisasjoner er i stor utvikling, men myndighetene har ikke hengt med. Det er viktig å peke på at vi som organiserer frivilligheten ønsker å stimulere det som skal til for å skape mer frivillighet, mer dugnad og flere som brenner. Vi ønsker ikke å erstatte engasjementet, men å understøtte det.

Det samlede resultatet av offentlig tilrettelegging og frivillig innsats er alltid større og alltid bedre enn ved noe kommersielt prosjekt. Fordi man jobbet sammen mot et mål som skulle tjene det lokale skifellesskapet, ble innsatsen til dugnadsgjengen i idrettslaget Vind på Gjøvik kronet med et fantastisk skianlegg i Karidalen.

Vi ønsker å bruke ressursene på å skape og legge til rette for mer frivillighet, ikke søke og rapportere på prosjektmidler. Vi ønsker at vi blir satt i stand til å bruke tid og ressurser til å utløse enda flere frivillige krefter, ikke å løpe etter finansiering av gode tiltak.

Vi er positive til at regjeringen da den tiltrådte ønsket å samordne og styrke frivilligheten. Den uttrykte da en sterk vilje til å være medspiller for frivillig aktivitet, og ikke motspiller. Vi er utålmodige etter å komme videre, og deler her tre konkrete anbefalinger i forbindelse med statsbudsjettet 2015:

Gi oss frie midler fremfor prosjektmidler, det frigjør tid til å sette i gang og følge opp samfunnsnyttige tiltak, og det gir forutsigbare rammer slik at vi kan langtidsplanlegge.

Fjern all skatte- og avgiftslegging av frivillig innsats.

Legg til rette og skap ytterlige beveggrunner for effektivt samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner

Erna Solberg beskriver frivilligheten som limet i samfunnet. Bidraget til samfunnet er både gjennom det frivilligheten skaper, men ikke minst gjennom frivilligheten i seg selv. Vi blir et bedre samfunn av at mennesker gir av sin tid til beste for andre og samtidig beriker sine egne liv. Derfor trenger og fortjener frivilligheten det løftet regjeringen har varslet – nå.